Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Moro med planteori. Verknader av New Public Management på planlegging Forelesing på Kommuneplankonferansen 2006 Kongsberg 06.02.2006 Roar Amdam, Høgskulen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Moro med planteori. Verknader av New Public Management på planlegging Forelesing på Kommuneplankonferansen 2006 Kongsberg 06.02.2006 Roar Amdam, Høgskulen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Moro med planteori. Verknader av New Public Management på planlegging Forelesing på Kommuneplankonferansen 2006 Kongsberg Roar Amdam, Høgskulen i Volda

2 Dei store linjene i samfunnsutviklinga Basert på Guneriussen 1999: Å forstå det moderne FørmoderneModernePostmoderne ØkonomiLokalNasjonalGlobal Dominerande næring PrimærIndustriTeneste, kultur m.m. Dominerande ressursar Naturgitte råvarer Energi, maskinar, infrastruktur Informasjon og IKT Ting si betydning BruksverdiBytteverdi (pengar)Symbolverdi (status) Vanleg organi- sasjonsform Primærrelasjonar og patriarki Formelle hierarki og byråkrati Nettverk og heterarki StatsformBystatar, føydalsamfunn og einevelde Velferdsstatar med klassekompromiss Partnerskap mellom offentleg, privat og frivillig sektor PolitikkLokalinteresser og laugsmakt Nasjonalinteresser, klassebaserte parti Internasjonalisering og sosiale/politiske rørsle

3 Trendar i moderniseringa av offentlig sektor i Norge Røvik 1998: Moderne organisasjoner 1960-talet: Rasjonalisering, etatsopplæring og gryande desentralisering 1970-talet: Politiserte oppskrifter, desentralisering og vekst i offentleg sektor 1980-talet: Identitetsskifte og idémangfald 1990-talet: Tiåret for slankeoppskrifter, tøffare grep og fokus på omgivnaden (konkurrentar)

4 Pågåande reformer Sjukehusreforma Utdanningsreforma Døgnopen forvaltning-reforma Forsvarsreforma Politireforma Arbeidskraftreforma (NAV) Kommunereforma Forvaltningsstruktur-reforma Regelforenkling-reforma

5 NPM som reformideal New Public Management Eit breitt konsept som har noko til alle, difor veldig dominerande. Bygger på tre føresetnader: 1.Tru på sterk leiing: Oppgraderar og viktiggjer leiarane. Skil politikk og administrasjon, dvs. folkevalde som strategar, bestillarar og tilsette som utgreiarar og operatørar. 2.Tru på indirekte kontroll: Bruk av marknadar for å auke produktivitet og effektivitet i offentleg sektor, dvs konkurranseutsetting, fristilling, privatisering m.m. 3.Tru på borgarane: Innfører frie brukarval, brukarundersøkingar, brukarstyre, voucher, rettigheitslover m.m.

6 New Public Management medfører to motstridande krefter 1.Desentralisering av makt ved delegering til resultateiningar og adm. leiarar og ved at borgarane får frie val som kundar, klientar og brukarar av det offentleg. 1.Sentralisering av makt gjennom, rapportering, resultatkontroll, kontraktstyring (BU-modell), definerte minstestandardar m.m. Resultat: Konkurranse om å eksistere, sjølvsentrering og eit rigid kontrollregime basert på mistillit

7 NPM forsterkar behovet for å vise samfunnsansvar Systemmodell av den politiske prosess Michael Hill 1998 Inntakssida (input) Behov, krav, støtte, ressursar Produksjonssida Det politiske system Avgjerder, forhandlingar m.m. Uttakssida (output) Produkt, prestasjon, service Resultatsida (outcome) Legitimitetssida Relasjonane til omgivnaden

8 Summeoppgåve Vis med konkrete eksempel korleis produkt, prestasjonar og service som ein organisasjon vurderer som effektive for si problemløysing (uttaksida) gir negative konsekvensar for andre og totalt sett for samfunnet (resultatsida)?

9 Ei todeling av planlegginga Styring/planlegging av staten, kommunar og fylke som organisasjonar: Virksomheitsplanlegging Kjenneteikn som hierarki, fordeling, velferdsstaten og administrative grenser. Styring/planlegging av stat, fylke og kommunar samfunn Samfunnsplanlegging Kjenneteikn som partnerskap, nyskaping, entreprenørstaten og identitetsregionar.

10 Todelinga av planlegginga VirksomheitsplanarSamfunnsplanar

11 Samfunnsplanlegging som partnerskap Føreset avtalebasert styring Skular, universitet, forsking Departement og direktorat Bankar m.m. Sjukehus m.m Bedrifter Mobiliserande, forpliktande og gjennomsiktig arena Nærings- organisasjonar PENGAR TILLIT Frivillige lag og organisasjonar Andre FOLKEVALD KONTROLL Fylkesmannen Kommunar HANDLING Fylkeskommunen Politi

12 Todelinga eit uttrykk for regimeskifte? ”Government””Governance” Dominerande normer (Velferds-)fordeling Styrt modernisering Konkurransekraft Stimulert eigenutvikling Viktige aktørar Nasjonalstaten med stat-, fylke- og kommunenivå Offentleg, privat og frivillig sektor (globalt) Relasjonar mellom aktørane Vertikale; hierarki mellom stat, fylke, kommune m.m. Regelbasert tildeling Klientrelasjon Nøytralitet og likebehandling Horisontale; Heterarki mellom stat og samfunn Forhandlingsbasert tildeling Partnarskap Gjensidig avhengige og konkurranse Organisa- sjonsformer Fragmenterte/sektorisert Forvaltande Integrerte/heilskapleg Strategiske Planleggings- prosess Instrumentell Kommanderande Kommunikativ Legitimerande

13 Kommuneomgrepet Viktig å skille mellom kommunen som eit samfunn (commune, fellesskap, sokn m.m.) og kommunen som ein organisasjon (produsent av velferdsstat oppgåver)

14 Kommunane sin tredelte funksjon Lokaldemokrati  Finne lokalt tilpassa løysingar  Erstatte marknaden ved å definere behov/etterspørsel  Skape politiske fellesskap, alliansar og fremme krav overfor staten og andre Effektivitet  Indre effektivitet eller produktivitet, dvs. produsere varene og tenestene med minimal/optimal ressursbruk  Ytre effektivitet, dvs. produsere dei ”rette” varene og tenestene med omsyn til likskap for lova, likeverdige levekår og politisk viljesdanning Autonomi som avleidd statsmakt Ballanse mellom negativt avgrensa sjølvstyre og statleg styring gjennom  Lov og regelverk - deregulering  Desentralisering og målstyring  Rammeoverføring og øyremerka tilskot

15 Behovet for rimeleg maktbalanse over tid Territoriell maktstyrking (empowerment) Styring ovafrå med vekt på omfordeling av aktivitet og ressursar Mobilisering nedafrå med vekt på eigenutvikling, nyskaping og læring gjennom deltaking

16 Staten styrer kommunane gjennom Regulering av skattar/avgifter Rammetilskot, øyremerka tilskot og handlingsplanar Lovfesta rett til visse tenester Minstestandard for kommunale tenester Avgrense høva til omorganisering Sentralt forhandla tariffavtalar

17 Prinsipp i ny oppgåvefordelingspolitikk Forvaltnings- og tilsynsoppgåver til fylkesmennene og regionale statsetatar Tenesteproduksjon til staten og kommunane Regionalt utviklingsarbeid til fylkeskommunane

18 Eksisterande maktrelasjonar Ovanfrå ned funksjonell makt Forvaltning Tjenesteyting innafor velferdsstaten Utvikling Nedanfrå opp territorial makt

19 Mot ein ny kommunestruktur Som ”heimstadbyggarar” har dei kanskje ei framtid? Det kommunale sjølvstyre er basert på delegert statsmakt: 1. Forvaltningsoppgåver Oppgåver knytt til regelforvaltande byråkrati kan nasjonaliserast kvar dag som helst! 2. Tenesteproduksjon Oppgåver som kommune utfører for velferdsstaten kan fristillast ved å gjere offentlege verksemder, private foretak og frivillig sektor til operatørar. 3. Plan- og utviklingsarbeid Oppgåver knytt til skaping av fellesskap, kompromiss, meiningsbryting og politisk påverknad er kommunane sin kjerneaktivitet.

20 Todelt planlegging: 1.Kommunal verksemdsplanlegging Legitimerande politisk prosess Planlegging av kommunen som organisasjon si verksemd Legitimering og institusjonell planlegging Uviktig, fordi staten avgjer kommunar, fylke og regional stat sin legitimitet Mobilisering og strategisk planlegging Uviktig fordi staten setter dagsorden, bestemmer innsatsområde, minstekrav m.m. Organisering og taktisk planlegging Viktig med intern arbeidsdeling i fylke og kommunar. Økonomiplanen og årsbudsjett har blitt svært viktig Gjennomføring og operativ planlegging Viktig med gjennomføringsplanar for kvar eining/ verksemd Evaluering og læring Blir til vanleg avgrensa til operativt og taktisk nivå (det vesle krinsløpet)

21 Todelt planlegging: 2. Kommunal samfunnsplanlegging Legitimerande politisk prosess Samfunnsplanlegging med avtalt partnarskap mellom offentlig, privat og frivillig sektor og mellom sentrale og lokale maktstyresmakter Legitimering og institusjonell planlegging Viktig for kommunar og regionar å framstå som og få aksept som mektige regionale utviklingsaktør. Mobilisering og strategisk planlegging Viktig for å skape fellesskap, sette ein dagsordenen og gi retning for arbeidet (arealvisjonar m.m.) Organisering og taktisk planlegging Viktig med avtalte partnarskap mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og mellom styringsnivåa (RUP) Gjennomføring og operativ planlegging Viktig med prosjekt og avtalte samarbeid om gjennomføring Evaluering og læring Viktig med læring i alle delane av den legitimerande prosessen

22 Behovet for samfunnsplanlegging Meir koordinert samfunnsutvikling kan (berre) oppnåast ved at den territorielle samfunnsplanlegginga skaper motmakt og stiller krav til og spelar på lag med den fragmenterte og sektoriserte verksemdsplanlegging

23 Gi oss ei lov om samfunnsplanlegging! Den territorielle samfunnsplanlegginga må støttast av eit lovverk med ein planprosess som inneheld alle dei elementa som inngår i ein legitimerande politisk prosess Difor: 1. Kommunal verksemdsplanlegging etter Kommunelova 2. Kommunal og all anna samfunnsplanlegging etter ny Lov om samfunnsplanlegging (og bygging)

24 Takk for meg! Du finn meir om meg her:


Laste ned ppt "Moro med planteori. Verknader av New Public Management på planlegging Forelesing på Kommuneplankonferansen 2006 Kongsberg 06.02.2006 Roar Amdam, Høgskulen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google