Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tekstar som starthjelp i organisasjonsrefleksjon Øyvind Glosvik Ein mogeleg vegvisar til den lærande organisasjonen?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tekstar som starthjelp i organisasjonsrefleksjon Øyvind Glosvik Ein mogeleg vegvisar til den lærande organisasjonen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tekstar som starthjelp i organisasjonsrefleksjon Øyvind Glosvik Ein mogeleg vegvisar til den lærande organisasjonen?

2 Tekstar som starthjelp i organisasjonsrefleksjon Kva som er utgangspunkt for innlegget –Vitskapsteoretisk grunngjeving Refleksjon og organisasjonslæring –Tekstens rolle i organisasjonsrefleksjon To døme på tekstproduksjon –starthjelp studentar –min eigen tekst Ein slags læringshistorier – kasusmetodiikk?

3 Utgangspunktet mitt Vaksne studentar med profesjonsbakgrunn –Har - eller er på veg inn i - leiarstillingar Frusterte over krav og forventningar –Dei ser at organisasjon og kollektiv er viktige dimensjonar, men veit ikkje korleis dei skal handterast Dei har høyrt mykje om refleksjon, men dei kan eigentleg ikkje reflektere.. –Korleis lære dei å reflektere over leiarskap og organisering?

4 Praktisk grunngjeving Alle skriv undervegstekstar. Nokre studentar skal skrive masteroppgåver, det er av og til vanskeleg å finne høvelege emne ”Det er så mykje som er interessant” Manglande forståing for tekstproduksjon som reiskap for tankeutvikling Skifte i pedagogisk tenking?

5 Akademisk, tradisjonell kunnskapsutforming Handlingsorientert kunnskap mellom praktikarar Kontekst- avhengig Kontekst- uavhengig Teoretisk grunngjeving: To kunnskapsdimensjonar i profesjonane

6 Akademisk, tradisjonell kunnskapsutforming Handlingsorientert kunnskap mellom praktikarar Kontekst- avhengig Kontekst- uavhengig Profesjonananes idear om organisasjon og leiing Heltar og heltinner Bindestreks- teori Adm. org. Organisasjonsfag som praksis

7 KonkretAbstrakt Utfordringa for organisasjonsfaga Praksis i organisasjon og leiing Teori om organisasjon og leiing Korleis kan vi bruke tekst for å la vårt eige fag komme til nytte for andre fag enn org.teori, samfunnsfag osv.. (profesjonsutdanningar) Erfaring Dogme Refleksjon Teori/Hypotese

8 KonkretAbstrakt Kva skal vi med ”teori”? Praksis i organisasjonar Teoriar om organisasjon og leiing Erfaring Dogme Refleksjon Teori

9 Tradisjonell klasseromundervisning Så får vi det Schön skriv om i the Reflective Practititioner…..når teori møter røyndom..

10 Situerte læringsbaner

11 Tenk om sambandet mellom klasserom – og situerte læringsbaner bør forståast slik når vi har med vaksne studentar å gjere? Her kjem vi inn!

12 Levels of Learning Know Understand Apply Analyze Synthesize Judge appraise evaluate rate compare revise assess estimate compose plan propose design formulate arrange assemble collect create organise manage prepare distinguish analyse appraise calculate compare contrast inspect debate question categorise interpret apply employ dramatise practice illustrate operate schedule sketch translate describe recognize explain express identify locate define repeat record relate underline Active learning methods Passive+ Benjamin S. Bloom Taxonomy of educational objectives. Published by Allyn and Bacon, Boston, MA. Copyright (c) 1984 by Pearson Education.

13 Dreyfus & Dreyfus: Nybyrjaren Den avanserte nybyrjaren Den kompetente utøvaren Den kyndige Eksperten Kva gjer vi for å hjelpe (den avanserte) nybyrjaren (som leiar) i prosessen med å bli kompetent? Dreyfus, Hubert L.Dreyfus, Hubert L., Dreyfus, Stuart E. Athanasiou, Tom (1988): Mind over machine : the power of human intuition and expertise in the era of the computer New York : Free PressDreyfus, Stuart E. Athanasiou, Tom

14 Bateson – Argyris og Schon + mange andre… Probst, Gilbert J.B.Probst, Gilbert J.B. og Büchel, Bettina S.T (1997): Organizational learning : the competitive advantage of the future. London : Prentice Hall s. 37Büchel, Bettina S.T

15 Læring på fleire nivå – loops Argyris og Schon, Bateson Pedagisk teori -stegvis utvikling av kunnskap Tileigning av tekst – avanserte nivå Bloom Nivåa – Dreyfus og Dreyfus Enkeltkrets – ikkje stille spørsmål. Lær enkle reglar Gjere eigne erfaringar, kategorisere Pugge, kjenne att, repetere Nybyrjar, avansert nybyrjar Stille spørsmål ved verdiar og relasjonar, dobbeltkrets Kople til generell teori, abstrahere – kople til eksisterande kunnskap utanfor Organisere og vurdere sjølvstendig Kyndig utøvar ekspert Det er eitt eller anna her…men korleis kjem vi til dei høgre nivåa? Kan tekstarbeid vere ein måte?

16 ThinkingActing ”Downloading” Different levels of thinking Who is helping you to open, up and reach down to deeper assumptions? Conversations Organisasjonsrefleksjon Senge, Peter [et al.] (2005): Presence : exploring profound change in people, organizations, and society. London : Brealey

17 Korleis ”starte” studentar – eit døme? Slapp av, lat att augo La tankane strøyme, grip tak i bilete – situasjonar som dukkar opp Tenk over desse situasjonane, skriv dei ned Skriv også ned spørsmåla du kjem på, når du skriv ned situasjonane..

18 Studentsituasjon: Samtale med leiarkollega Denne kollegaen er på same leiernivå som meg, er utdanna sjukepleier og leiar for sjukeheimen i kommunen. Eg er utdanna sosialpedagog og tilsette som leiar for heimetenestene i kommunen. Vi diskuterer kor viktig det er at brukerane har kvalitetsmessige gode tenester og kor viktig det er å kunne kartlegge og identifisere kva for tenester dei har trong for. Hun seier noko om at det er viktig å kunne sjå behovet hjå brukarane og i dette legg eg å ha gode faglege kunnskapar innen helsefag. I denne samtalen, og så vel så mange andre mellom oss, fortel ho alltid at det er lovpålagt at den som skal leie dei kommunale omsorgstenestene skal vere ein sjukepleiar. Dette tiltross for at vår pleie- og omsorgsleiar er sjukepleiar og den som har det daglege ansvaret for heimesjukepleien er sjukepleiar. Dette er noko eg svarer på kvar gang og meiner difor at vi held lovverket, sjølv om eg er tilsett som leiar for heimetenestene. Som regel endar samtalen om dette tema her, eller vi går over å diskuterer kva for faglige kunneskaper ein leiar bør ha, eller er dette likegyldig, berre ein er flink til å lede.

19 Refleksjon frå studenten – mine kommentarar: Handler det om profesjonsmakt Hvilke profesjoner bør ha ansvar for kva? Min egen uvisse som leiar? Handler det om ulike måter å definerer kva heimetenesten er, og tradisjon om at det i vår kommune alltid har vore ein sjukepleier som har hatt ansvar for heimetenestene?. Ansvar i våre roller som leiar Kva med pu-brukar og deira behov? Kva er det som gjer at eg ikkje klarer å snu denne samtale, men at den altid ender med ”sammenstøt” mellom oss? Kan ledelse være ein egen profesjon? Dialogens plass i lærande organisasjonar Klassisk drøfting: kva meiner vi med leiing? Klassisk tema – gå til teori Kva meiner du og organisasjonen din om leiing? Problemstruktur, organisasjonsstruktur, standardprosedyrer Rolleteori Normativ tenking – ligg unna! Tilgangsteori

20 Døme: Eigen tekst Høgskule i eit ruralt perspektiv? Innstilling frå ei arbeidsgruppe HSF juni 2001 Til rektor Johs. Thaule HSF Arbeidsgruppa som i januar 2001 blei oppnemnd for å leggje fram ein rapport om verksemda til HSF i eit ruralperspektiv, leverer med dette si tilråding. Sogndal, Edvard Befring utvalsleiar Øyvind Glosvik, Marit Solheim, Johs. B Thue Georg Arnestad sekretær

21 Teksten utvikla gjennom fire trinn Rapport 2001 Foredrag for HSF styret 2002 Paper HSS 2005 HiVE Utkast Artikkel i NPT Hausten 2005 Endeleg Artikkel I NTP Våren 2006 Ny innsikt gjennom kombinering av abstrakte omgrep Gjennom tektsanalyse av eigne tekstar.. HSF som lærande organisasjon…?

22 Peter SengeHøgskulane og universiteta sin femte disiplin: Evne og vilje til å drøfte og analysere eiga samfunnsrolle og relasjonane til omverda si Personleg meistring Mentale modellar Læring i lagFelles visjonar Standard undervisning Å meistre empirisk interaksjon Tilpassa undervisning Mentale bilete av lokal- marknaden Forskar- rommet Organisering for kollektiv læring Lokal- forskings- rommet Felles visjonar om hsfs plass i regionen Fire ulike aktivitetar som kan jennomførast – langs to kunnskapsdimensjonar Eksisterande, teoretisk tolka tekst Ny teori blir knytt til eksisterande tekst Ny organisa- sjons- innsikt

23 Dei fem disiplinane Systemisk tenking Eit språk, tenkjemåte og organisasjonsperspektiv som gjer det mogeleg å snakke om dei relasjonane internt og eksternt som påverkar oss Personleg mestring Mentale modellar Delte visjonarLæring i lag Å lære og utvikle vår individuelle kapasitet til å ville skape dei resultata vi verkeleg ynskjer, Å kontinuerleg reflektere over og forbetre våre bilete av verda Å skape ei tilslutning i ei gruppe om framtida - saman med dei prinsippa og den praksisen som skal leie oss dit Å omforme kollektiv tenking til intelligent kollektiv handling og kollektive evner

24 Nokre forutsetningar Opplevinga er basis, erfaringane Kjenslene er nøkkelen til organisasjons- refleksjonen = læring i organisasjonar MEN: Teksten er utgangspunktet!! Dei teoretiske resonnementa er gravereiskapane i ein analyse av eigne erfaringar – hjelpelaus utan teori!! Koplinga til intersubjektiv kunnskap

25 Teksten er utgangspunktet!! Kasusmetodikk – vi og studentane kan vere våre eigne kasus.. Kvalitative innfallsvinklar: analyse av tekst –Sakspapir – referat –Intervjuutskrifter –Gro Kvåle: Sangtekstar i Trygdeetaten.. –Kvifor ikkje andre tekstar..? Læringshistorier? Her er det viktig å vere klar over kva vi gjer! Kvåle, GroKvåle, Gro (2005): Organisering av identitet : ein studie av organisatorisk identitetsdanning i trygdeetaten Oslo : Samlaget

26 Læringshistorier Ei læringshistorie er ei skriftleg historie om td eit viktig initiativ i ein organisasjon, noko som handlar om å skape grobotn for felles forståing av problem og mogelege løysingar (Røyrvik 2001:243). Roth og Kleiner (1995:6) : ”… a formalized approach for capturing and presenting learning processes in organizations”.

27 Kleiner og Roths tilnærming Kleiner, A./Roth, G.: Wie sich Erfahrungen in der Firma besser nutzen lassen. Harvard Business Manager, 5/1998, Seite 9-15.

28 Planlegging som sams tekstutforming Tradisjonell planutformingSom felles visjonsbygging Kven planen er til for For andre enn dei som lagar den For dei som skriv den DeltakingSpesialistar og stabstilsette skriv utkast til plan Leiarar og iverksetjarar Legitimerings- grunnlag Formell vedtaksmyndeReell deltaking frå iverksetjarane Tidsramme for skriveprosessen I høve tidsfrister – når ledig tidIntens og konsentert utforming (skriveprosess) ArbeidsformAnalytisk/faglegIntuitiv/dialektisk FormGjerne etter standardmalSkriveprosessen avgjer KonfliktløysingGjennom vedtak i overordna organ Gjennom votering mellom dei som skriv VedtakOrgan overordna skrivarane, vedtar Ingen vedtak – skriveprosess når det er naudsynt IverksetjingTeknisk frikopla frå utforming og vedtak Iverksetjing uløyseleg knytt til deltakarane sjølve

29 Erfaringar: Leseverdige og interessante studentarbeid Svært lærerike rettleiingssamtaler for meg Gode – og valide – bilete av ein offentleg sektor som masseproduserer stress mellom kvinnelege leiarar på grasrotplan! Nøgde studentar! Ei kjensle av å gjere noko fornuftig med faget vårt! Innspel til forandring – inngrep i andres organisasjonsliv


Laste ned ppt "Tekstar som starthjelp i organisasjonsrefleksjon Øyvind Glosvik Ein mogeleg vegvisar til den lærande organisasjonen?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google