Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Velkommen til trinn 4 Workshop VEIEN TIL HELHET 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Velkommen til trinn 4 Workshop VEIEN TIL HELHET 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til trinn 4 Workshop VEIEN TIL HELHET 1

2 Program for Workshopdagene Dagsplan DAG LUKE Pause 11.00LUKE Lunsj LUKE Plenum 15.30Slutt 2

3 Korte møter kan gjøre en forskjell Vi var sammen to timer på en kafe, og det ble et vendepunkt i livet mitt. Han fikk meg til å tenke framover. At noe godt kunne skje. Gutt 16 om et møte med en ansatt på en institusjon Etter at jeg fikk fortalt om overgrepene til ei som jobber på institusjonen, klikker jeg ikke så ofte som jeg gjorde før. Jente 15 på institusjon. Alt handler om selvfølelse, om jeg føler meg ok, klarer jeg å ta nye valg. De voksne som hjelper meg å få bedre selvfølelse, gjør en bra jobb. Gutt 18 som har bodd i fosterhjem 3

4 LUKE 1: SENSITIVITETSTYPER 1 4

5 Luke 1:Sensitivitetstyper Denne luken handler om: At voksne ikke alltid er så konstruktive sammen med barn og unge som vi og barna ønsker. Det kan vi gjøre noe med. Vi begynner her, - ved å reflektere litt over våre egne reaksjoner. 5

6 Luke 1:Sensitivitetstyper Seperasjonssensitive Prestasjonssensitive Trygghetssensitive 6

7 Øvelse 1.Hver deltaker får utdelt en Post-it-lapp (Ca. 5 minutter). –vær ærlig mot deg selv og tenk nøye igjennom din egen sensitivitet. Noter på en lapp den sensitivitetstypen du kjenner deg mest igjen i. (Noter på lappen.) –tenk også igjennom hvor du kan reagere når din sensitivitet utfordres. Finn gjerne et par eksempler. 2.Gå sammen to og to (10 minutter). –del innsikten din med en kollega i en 1-til-1 samtale –formuler og del med din kollega et personlig utsagn: ”Når jeg møter………. (sett ord på konkrete atferder/smerteuttrykk hos barn/unge) skjer det noe med meg som jeg ikke ønsker/liker: Jeg…… blir/gjør/tenker/føler/sier)” 7

8 LUKE 2: DE TRE PILARENE- GRUNNMUREN I GOD OMSORG 2 8

9 Luke 2:De tre pilarene – grunnmuren i god omsorg Denne luken handler om: trygghet relasjon følelsesregulering 9

10 Luke 2:De tre pilarene – grunnmuren i god omsorg å skape trygghet å bygge relasjon å bidra til følelsesregulering 10

11 Mine (grunn-) følelser Når jeg kjenner denne følelsen Hvordan kjennes følelsen Liker jeg at andre kan se jeg har denne følelsen Er jeg bekvem med selv å fortelle at jeg har følelsen Glede Engstelse/redsel Tristhet Sinne Avsky 11

12 LUKE 3: REFLEKSJONSSIRKELEN 3 12

13 Ice cream scene 13

14 Luke 3:Refleksjonssirkelen Denne luken handler om: At det barn trenger, ofte er noe annet enn det vi voksne intuitivt ønsker å gi. Det betyr at vi voksne trenger å tenke oss om før vi velger hva vi skal gjøre. 14

15 Luke 3:Refleksjonssirkelen 1.Sirkel: Barnets behov. Barnets atferd/væremåte – ett skritt tilbake/refleksjon – ser smerteuttrykk og behov Hva trenger barnet nå? Refleksjon: se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd 2.Sirkel: Min VÆRE-KOMPETANSE: Min første refleksreaksjon – ett skritt tilbake/refleksjon – er følelsesregulert Hva føler jeg nå? Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering 3.Sirkel: Min GJØRE- KOMPETANSE Det som løser situasjonen for meg – ett skritt tilbake/refleksjon – samregulerer- møter barnets behov Hva gjør jeg nå? Refleksjon: Hvordan hjelpe barnet best mulig? 4.Sirkel: SAMARBEIDSKOMPETANSE: Involverer dem som gjør situasjonen lettere for meg – ett skritt tilbake/refleksjon – involverer dem som det er lurt å involvere for å hjelpe barnet Hvem samarbeider jeg med? Hvilke rutiner kan jeg støtte meg på? Refleksjon: Hvem er det lurt å involvere? 15

16 Kasuistikk Ansvarsgruppen (Frode- fosterhjem) På lærerværelse samles klassestyrer, sosiallærer, assistent og rektor med fosterforeldrene til Frode, samt ”familiens” fosterhjemskonsulent. Klassestyrer informerer om vanskelige undervisningsforhold i klassen med Frode til stede. Frode er ofte ukonsentrert, faller i staver eller utagerer, bl.a. med seksuelt provoserende språk mot lærer og medelever. Fosterforeldrene informerer om, at de som lovet, har snakket alvorlig med Frode flere ganger. De forteller også, mens de ser på fosterhjemskonsulenten, at de ikke vet hva mer de kan bidra med for å få en bedre skoledag for Frode. På stranden (Ida-institusjon) Ida på 14 år kommer ikke hjem til institusjonen som avtalt. Andreas som er miljøarbeider, går for å se etter henne og finner henne på stranden sammen med en gruppe eldre ungdommer. Andreas kjenner igjen ungdomsgjengen og vet at det er ønskelig at Ida skjermes mot gjengen. Ida har tidligere byttet sex for dop med et par av de eldre guttene. Ida er motvillig til å bli med Andreas. Han velger å ta et grep rundt armen hennes mens de går hjemover. Når de passerer ”familiestranden”, begynner Ida å rope høyt mens hun ”snubler” etter Andreas: ”Ikke slå mer, jeg orker ikke mer, slutt å slå…. ”, jeg lover å være snill… bare ikke slå…”, ”jeg skal suge deg, det er greit, men ikke slå…” Alle stirrer! På Andreas 16

17 Spørsmål til kasuistikk 1.Hva trenger barnet nå (stikkord: beroligelse, forståelse, trøst)? Hvordan kan jeg re-fortolke barnets atferdsuttrykk (stikkord: ikke slem men trist, ikke sint med redd, ikke ond men utrygg, ikke intensjonell, men triggerstyrt) 2.Hvordan reagerer jeg vanligvis i møte med den atferd som barnet viser (stikkord: trass, irritasjon, oppgitthet, tristhet) / minne meg selv på at dette må jeg overstyre. 3.Hvordan hjelper jeg barnet best mulig (stikkord: spørre, tolke, avlede, berolige, finne alternativ aktivitet, skjerme mot trigger) 4.Hvem er det lurt å involvere nå/samarbeide med (stikkord: kontaktperson, kjønn, alder, profesjon) 17

18 Refleksjonssirkelen 1.Sirkel: Barnets behov. Hva trenger barnet nå? Refleksjon: se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd 18

19 Barnets prosjekt 19

20 Øvelse Gå i samme grupper som på refleksjonssirkelen 1. Drøft innledningsvis ”Barnets prosjekt-sirkelen” i gruppen. 2. Suppler med refleksjonssirkelen. Hva trenger barnet? Hva viser barnet deg - utsiden? Hvilke tanker og følelser kan bo/vekkes i slike situasjoner? 3. Del tanker i gruppen på når barnet er på ”vei bort fra dere” og når han/hun er på ”vei mot dere” og hvilke behov barnet har i de ulike settingene. 4. Forsøk å bli enige i gruppen om barnas primære behov i hhv ”motiverings- fasen” og i ”forståelses-fasen”. 5. Diskuter om begge ”faser” tillegges lik vekt på arbeidsplassen deres, - eller om ”miljøterapien” i særlig grad er knyttet til motiveringsarbeid eller til forståelsesarbeid. 20

21 Refleksjonssirkelen 2.Sirkel: Min VÆRE-KOMPETANSE: Hva føler jeg nå? Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering. 21

22 Øvelse Gå i de samme gruppene igjen Reflekter over denne setningen: Diskuter om dette er et utsagn dere er enig eller uenig i ”Ord har kun den makt som mottakeren tillater” 22

23 Øvelse Hva da med metaforer som ”Dårlig kjemi” -”sårende ord” 23

24 Refleksjonssirkelen 3.Sirkel: Min GJØRE- KOMPETANSE Hva gjør jeg nå? Refleksjon: Hvordan hjelpe barnet best mulig? 24

25 Øvelse Gå i de samme gruppene(4-6 deltakere) Se filmsnutten om Billy en gang til Ice cream scene Rollespill måltidet slik du ville gjennomført det (en er Billy, en er pappaen, den/de øvrige observerer) Gjenta med ny Billy/pappa Intervju Billy`ene og pappa`ene: hvordan var det, hva skjedde, hva hjalp 25

26 Co-regulering 26

27 Refleksjonssirkelen 4.Sirkel SAMARBEIDSKOMPETANSE: Hvem samarbeider jeg med? Hvilke rutiner kan jeg støtte meg på? Refleksjon: Hvem er det lurt å involvere? 27

28 Øvelse Gå tilbake i gruppa. Bruk samme kasustikk som dere tidligere anvendte. Diskuter nå hvilke aktører som kan være viktig for dette barnet (familie, skole, helse, nettverk, fritid m.v.). Rollespill evt. et møte mellom 3-4 sentrale aktører eller diskuter innholdet i et slikt møte. Forsøk å få frem bud på hvilke forståelser og råd de ulike aktørene ville kommet med. 28

29 Øvelse har vi tilstrekkelig kunnskap om posttraumatiske reaksjoner (smerteuttrykk) har vi erfaring med metoder/teknikker for stressreduksjon har vi erfaring med stresskartlegging har vi erfaring med triggeranalyse (forebygge reaktivering av smerteuttrykk ved å eliminere flest mulig stressutløsende stimuli) NCTSN`s spørsmål om traumebevisst barnevern Reflekter over spørsmålene og skriv deretter stikkordsvar på flippover. På baksiden av flippoverarket står tittelen ØNSKELISTE. Dette ønsker jeg å bli bedre på i forhold til stressregulering … Her skriver hver av gruppedeltakerne ned sine punkter/ønsker. 29

30 Velkommen til trinn 4 Workshop VEIEN TIL HELHET 30

31 Program for dagen Dagsplan DAG Lukejobbing Pause 10.30Lukejobbing 12-00LUNSJ 12.45Lukejobbing 31

32 LUKE 4: Miljøterapi utenfor toleransevinduet 4 32

33 Luke 4: Miljøterapi utenfor toleransevinduet Denne luken handler om hvordan vi kan hjelpe/arbeide for å avlaste smertetrykket hos et stresset barn/ungdom For å kunne gjøre det må vi –Kunne vurderer om og hvor mye et barn er stresset –Mestre metoder for stressregulering 33

34 Toleransevinduet Hyperaroused Følelsmessig reaktiv og impulsiv Vansker med å sove, mareritt Hyperaktiv, rastløs og ”eksplosiv” Sympatisk nervesystem Window of tolerance Optimal aktivering Hypoaroused Parasympatisk nervesystem Følelsesløs, nummen Initiativløs/apatisk Kan fremstå som uengasjert 34

35 Del 1 Stresskartlegging Komplekse traumer kan skade barns hukommelse 35

36 36

37 Øvelse Gå sammen to og to 1.Tenk igjennom – hver for dere – eksempler fra egen praksis hvor dere har møtt barn som har dissosiert i hhv fight, flight, freeze (eller submission) 2.Del fortellingene med hverandre 3.Diskuter hvilke tilnærminger til barnet dere har erfaring for har ”nådd frem” i slike situasjoner 37

38 Del 2 Stressregulering samregulering forutsetter at den voksne har følelseskontroll første trinn i stressregulering er derfor SELV-regulering. 38

39 Øvelse 1 Pusteanker har du kontroll selv kan du hjelpe andre. Det du gjør da kalles for STABILISERING hos stressede barn må vi gå gjennom følelsene for å vekke fornuften (det kalles ”bottom-up”) det er det motsatte av hva vi vanligvis gjør, nemlig å appellere til fornuften om å ta kontroll over følelsene. (Det kalles for ”top-down”) 39

40 Øvelse 2 Gå tilbake til de samme gruppene som under refleksjonssirkelen: Diskuter en gang til erfaringene dere gjorde med rollespillet med Billy og ”den nye pappaen”. Forsøk å sortere mellom top-down og bottom-up metoder dere gjorde erfaringer med. 40

41 LUKE 5: Miljøterapi i toleransevinduet 5 41

42 Luke 5:Miljøterapi i toleransevinduet Denne luken handler om hva vi kan gjøre for og sammen med barnet når det er tilgjengelig for vår hjelp Hensikten med luken er å fokusere på utviklingsfremmende, forebyggende og stabiliserende samhandling 42

43 Om å gi barnet traumeforståelse For å kunne snakke med barn og unge om overgrep, traumer, konsekvenser og muligheter, må man finne begreper som passer. Man må utforske sammen. Ikke stille til veggs. Hjelperen må forklare hva man er ute etter og spørre om ungdommen eller barnet vet eller har noen mistanke om hva som gjør at man faller ut, klikker, eller hva man kan kaller det. Sammen med barnet/ ungdommen lage planer for slike situasjoner: Kan de unngås, kan faren minimaliseres, kan man trene på noen situasjoner? 43

44 Hvordan få til den gode samtalen med overgrepsutsatte barn Øvelse Du har bestemt deg for å gjennomføre en målrettet samtale med Lisa på bakgrunn av at hun nekter å ha samvær med sin biologiske far. Hun har sagt at hun synes han er dum og ekkel. Lisa har altså avdekket at alt ikke er som det skal, men ikke spesifikt hva det er og hvorfor hun sier og handler som hun gjør. 44

45 Oppsummering øvelse Er dette barnet stabilt? Er barnet innenfor toleransevinduet? Kjenner barnet seg trygt? Er vi på en arena der det er godt for barnet å samtale? Er jeg innenfor toleransevinduet? Er jeg til stede? Klarer jeg å møte dette barnet verdig? Lisa snakker om tre tema, som alle er viktige; –de ytre omstendighetene (på hytta og alltid alene) –at hun ikke ønsker at søstrene skal være alene med faren –sine følelser (føler seg presset, har ikke lyst) 45

46 Gi barnet traumeforståelse Øvelse Velg øvelse 1 eller 2: 1.Gå sammen to og to. Drøft og diskuter hvilke verktøy (toleransevindu, veggen, trigger, tredelt hjerne, barnets prosjekt, dissosieringstyper osv) dere tenker kan finne anvendelse i psykoedukative samtaler med barna/ungdommene dere arbeider med. Rollespill gjerne en kort samtale hvor dere introduserer/forklarer en av de «modellene» dere selv velger for et barn/ungdom 1.Rollespill en samtale: Gå sammen to og to. En er barn eller ungdom og en er hjelper. Velg aktuell alder og rolle. Rollespill en samtale hvor hjelperen og den unge prøver å identifisere triggere. Bruk disse ledetrådene: Kort situasjon, hva skjedde: Hvor? Når? Hvem var til stede? Sanser: Var det spesielle lyder eller lukter som utløste reksjonen? Ord: Var det ord eller tonefall som utløste reksjonen? Handlinger: Ble noe spesielt gjort med barnet, i nærheten av barnet? 46

47 LUKE 6: Ungheftene 6 47

48 Luke 6:Ungheftene Denne luken handler om hvordan deltakerne kan bli litt bedre kjent med ung-heftene i Handlekraft og få øve på hvordan de kan presentere dem for barn og unge. Det er lettere å få tatt i bruk ungheftene om voksne i barnevernet har forberedt seg litt på hvordan de kan brukes og kjenner innholdet. 48

49 Øvelse 1 Gå sammen to og to, en er voksen og en er barn/ung. Rollespill hvordan dere ville presentert ungheftet og kort om hva det handler om for barnet/ungdommen. 49

50 Øvelse 2 Speed-date GODE EKSEMPLER 50

51 LUKE 7: Samarbeidsmøter 7 51

52 Luke 7: Samarbeidsmøter Denne luken handler om hvordan vi kan fokusere på barns behov i samarbeidsmøter. Hensikten med luken er å reflektere over innhold og fokus i vårt samarbeid med andre. 52

53 Refleksjonssirkelen 1.Hva trenger barnet nå? 2.Hvordan reagerer vi og omgivelsene vanligvis i møtet med den atferden som barnet viser? 3.Hvordan hjelper vi barnet best mulig? 1.Er det flere som bør involveres? 53

54 Øvelse Tenk på sist gang du var i et samarbeidsmøte, personalmøte, veiledning eller liknende hvor en ungdom eller et barn sto på dagsorden. Tenk tilbake på hvilken måte ungdommen ble beskrevet, ved atferd, følelser eller behov. Se for deg et møte om den samme ungdommen hvor punktene overfor var sakslisten. Noter stikkord for hva som da kunne kommet fram under punkt 1-4, bruk eksempelet og fyll inn med fri fantasi. 1.Hva trenger barnet nå? 2.Hvordan reagerer vi og omgivelsene vanligvis i møtet med den atferden som barnet viser? 3.Hvordan hjelper vi barnet best mulig? 1.Er det flere som bør involveres? 54

55 LUKE 8: Forebygging 8 55

56 Luke 8: Forebygging Denne luken handler om hvordan vi kan forebygge overgrep og krenkelser overfor de barn og unge vi har omsorgen for. Hensikten med luken er å øve på å handle for å kunne forebygge overgrep. 56

57 LUKE 9: Tilbakemeldingskultur 9 57

58 Luke 9: Tilbakemeldingskultur Verktøy for å legge til rette for å kunne gi og ta i mot tilbakemeldinger som hjelper. Gi økt tåle-evne på å ta i mot tilbakemeldinger, øve på å gi andre konstruktive tilbakemeldinger. 58

59 3 verktøy 1.Søppelkasse 2.Ønskebrønn 3.Pluss Minus Vegg 59

60 LUKE 10: Åpen luke 10 60

61 Luke 10: Denne luken handler om at det kan være fint å invitere de ulike kursdeltakerne til å definere hva DE har behov for å trene på eller undersøke mer om - etter alt de har lært i Handlekraft. Være igangsetter til handling. Motivere deltakerne til å begynne å praktisere traumebevisst omsorg i sin arbeidshverdag – enten det er i direkte møte med barn og unge, eller ved å se etter mennesker som kan motiveres/veiledes til dette som fosterforeldre. 61


Laste ned ppt "Velkommen til trinn 4 Workshop VEIEN TIL HELHET 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google