Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? Om kommunesektoren og EØS-avtalen NIBR-rapport 2008:12, forfattet av Marthe Indset og Sissel Hovik Rapport.

Presentasjon om: "Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? Om kommunesektoren og EØS-avtalen NIBR-rapport 2008:12, forfattet av Marthe Indset og Sissel Hovik Rapport."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? Om kommunesektoren og EØS-avtalen NIBR-rapport 2008:12, forfattet av Marthe Indset og Sissel Hovik Rapport fra prosjektet: ”EØS hver dag i kommunesektoren”.

2 Problemstilling 1: EØS-avtalen som rammeverk: muligheter og krav Metode: Dokumentstudier, gjennomgang av sakskart i kommunestyrer og fylkesting Funn: Kommunesektoren er sterkt berørt av EØS-avtalen –Finansieringsordninger og utviklingsmuligheter –Regelverk Mer enn 7 av 10 saker i kommunestyrer og fylkesting er potensielt berørt av EØS-avtalen

3 Problemstilling 2: Kommune- sektorens tilpasning til EØS-avtalen –Hvordan utnyttes krav og muligheter? –Utfordringer – kunnskap, organisering, arbeidsformer? Metode: –To trinns casestudie, ”overflatisk” kartlegging i 20 kommuner/fylkeskommuner, bredere og dypere kartlegging i fire kommuner –Intervjuer nasjonalt og i Brussel

4 Kommunesektorens tilpasninger 1: Prosjekt- og utviklingsarbeid –Varierende aktivitet, fylkeskommuner og noen store kommuner mest aktive –De mest aktive har et systematisk arbeid som er faglig og politisk forankret –Arbeidet er langsiktig –Fokus på kommunens muligheter og egennytte –Prosjektarbeidet er preget av interesse- og idébasert tilpasning

5 Kommunesektorens tilpasninger 2: Oppfølging av regelverk –Reaktiv tilpasning, liten motstand og medvirkning –Lav bevissthet om mulighetene ved å delta der politikken utformes og konkretiseres –men velkvalifiserte oppfatninger av hvordan regelverket kunne vært bedre tilpasset kommunesektoren –Mindre preg av interesse- eller idébasert tilpasning enn for prosjektarbeidet

6 Kommunesektorens tilpasninger 3: Utfordringer for sektoren Behov for et kunnskapsløft –Om relevansen av EØS –Om muligheter til finansiering av utviklings- og prosjektarbeid –Om hvordan utnytte handlingsrommet i krav og regler Behov for sterkere politisk forankring Forskjeller mellom små og store kommuner –Krav til kompetanse, kvalitet i tjenestene og tekniske løsninger representerer særlig store utfordringer for småkommuner EØS-avtalen fremmer økt interkommunalt samarbeid

7 Problemstilling 3: EØS-avtalens konsekvenser for kommunesektoren EØS blir stadig mer relevant for kommunene –Flere eksempler på EU-politikk som gjøres gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen som anses delvis dårlig tilpasset lokale forhold –Relevant kompetanse i kommunesektoren om muligheter og utfordringer i den lokale realisering av mål og politikk - men kommunesektoren medvirker i liten grad –Manglende bevissthet om muligheter og viktighet –Mangler ved politikkens organisering og arbeidsmetoder Hovedkonklusjon – konsekvenser av EØS-avtalen for kommunesektoren: Svekket samfunnsmessig forankring av politikkens innhold

8 Hva kan gjøres for å styrke kommuneperspektivet? Økt kunnskap og politisk bevissthet om EØS-avtalens konsekvenser for sektoren Nettverk for spredning av ideer og erfaringer mellom kommunene En mer interaktiv EØS-forvaltning –Tilrettelegging fra staten: Informasjon, prioritering og involvering –KS jobbe interessepolitisk