Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Handlingsrommet i EØS for norsk kommunesektor Presentasjon for Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken, 1. oktober 2010 på Trøndelags Europakontor.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Handlingsrommet i EØS for norsk kommunesektor Presentasjon for Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken, 1. oktober 2010 på Trøndelags Europakontor."— Utskrift av presentasjonen:

1 Handlingsrommet i EØS for norsk kommunesektor Presentasjon for Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken, 1. oktober 2010 på Trøndelags Europakontor i Brussel v/advokat Jon Østensvig KS Advokatene, hospitant ved KS’ Europakontor Brussel

2 Temaer for presentasjonen 1I hvor stor grad blir norsk kommunesektor berørt av EU-regelverk? 2Beslutningsprosess og muligheter for påvirkning av EU-regelverk 3Overimplementering –vs- lokalt / nasjonalt handlingsrom? 4Litt om KS’ arbeid i Brussel – CEMR og CEEP

3 1 I hvor stor grad blir norsk kommunesektor berørt av EU-regelverk?

4 Om kommunesektoren og globaliseringen ”Globaliseringens sammenveving av det globale, det nasjonale og det lokale øker den utenriks- politiske betydningen av hvordan det norske samfunnet er organisert” St. meld. nr. 15 ( ) - Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk ”God løsning av oppgaver i nasjonal forvaltning forutsetter internasjonalt utsyn og involvering av internasjonale aktører” ”Internasjonalisering av forvaltningen involverer også lokalforvaltningen. Kommunale og fylkeskommunale oppgaver er nå sterkt involvert i internasjonale oppgaver og i internasjonalt samarbeid” ”Internasjonale spørsmål og samordningsbehov påvirker tjenesteyting (i kommuner)”

5 Håndbok i EU/EØS-arbeid – 2009 (UD) ”Økt bruk av ulike former for konkurranseutsetting og etablering av kommunale og interkommunale selskaper i organisering av kommunal tjenesteproduksjon gjør at konkurranse- og statsstøtteregelverket stadig oftere får betydning for hvordan kommunale oppgaver kan løses”. ”Forholdet til EU blir gjennom EØS- avtalen stadig viktigere for kommuner og fylkeskommuner. Regelverk som gjennomføres i norsk rett gjennom EØS-avtalen stiller til dels store krav til kommuner og fylkeskommuner”. ”På områder som vann, avløp og avfallshåndtering, hvor kommunene har ansvar for tjenesteytingen, setter EØS- regelverket en rekke krav til beskyttelse av miljø, helse og sikkerhet”.

6 Rapport fra Interdepartemental arbeidsgruppe 2008: behov for bedre samordning ”EØS-avtalen setter viktige rammebetingelser for politikkutviklingen i norske kommuner og fylkeskommuner. Kommunesektoren er imidlertid i liten grad trukket med i sentralforvaltningens arbeid for å påvirke EU-prosessene med innlemmelse av reglene i norsk lovgivning”.

7 Kommunens mange roller og EØS Tjeneste- produsent Arbeids- giver Samfunns- utvikler Tilsyns- myndighet Eier Innkjøper Kommune

8 Tjenesteprodusent Kommune Skole og utdanning: mål, handlingsplaner, statistikk, måleindikatorer, satsingsområder Helse: bestemmelser som angår næringsmidler, tobakk, alkohol, legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, blod/celler/vev Narkotikaforebygging (program) Helseberedskap: v/ smittsomme sykdommer og evt terrorhandlinger med bruk av biologisk og kjemiske våpen Mat, som eier av storkjøkken og kafe IKT: elektroniske kartdata, digitale læringsressurser for bruk i skole, kulturelt innhold (digitale bibliotek), e-helse Miljø (ca 80% av EUs regelverk blir norsk), vann (kvalitet), avløp (rensing), renovasjon (deponering)

9 Samfunnsutvikler Tjenesteprodusent Kommune - Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift, - Offentlig støtte, - Europeisk samarbeid -Konsekvensutredning i plan/bygningslov - Boplikt - Universell utforming

10 Samfunnsutvikler Tjenesteprodusent Kommune Arbeidsgiver Lovregulerte yrker Utstasjonerte arbeidstakere Trygdelovgivning v/opphold i et annet land Arbeidstidsdirektivet Hvilende vakt Likestilling / anti-diskriminering Kvalitetsindikatorer Forebygging av stress Fri bevegelighet for personer og arbeidstakere Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Sammenliknbare utdanninger

11 Samfunnsutvikler Eier Tjenesteprodusent Kommune Arbeidsgiver Regelverk om offentlig støtte

12 Samfunnsutvikler Innkjøper Eier Tjenesteprodusent Kommune Arbeidsgiver Anskaffelsesregelverket

13 Samfunnsutvikler Innkjøper Tilsynsmyndighet Eier Tjenesteprodusent Kommune Arbeidsgiver Miljøkonsekvensanalyser; luft, støy, kjemikalier Lokal forurensningsmyndighet, gi utslippstillatelser Avløpsdirektiv for vann Direktiv for luftkvalitet

14 Kommune Skole og utdanning: mål, handlingsplaner, statistikk, måleindikatorer, satsingsområder Helse: bestemmelser som angår næringsmidler, tobakk, alkohol, legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, blod/celler/vev Universell utforming Narkotikaforebygging (program) Helseberedskap: v/ smittsomme sykdommer og evt terrorhandlinger med bruk av biologisk og kjemiske våpen Mat, som eier av storkjøkken og kafe IKT: ektroniske kartdata, digitale læringsressurser for bruk i skole, kulturelt innhold (digitale bibliotek), e-helse Kommunal planlegging -> konsekvensutredninger Boligpolitikk: Boplikt Fri bevegelighet for personer og arbeidstakere Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner CEEP: Midlertidig ansatte, deltidsarbeid, fødselspermisjon HMS;farlige stoffer,verneutstyr,sikre arbeidsplasser,stress Mer sammenlignbar utdanning; bachelor, master Likestilling Livslang læring Statistikkproduksjon Regelverk om offentlig støtte Anskaffelsesregelverket, kr Miljøkonsekvensanalyser; luft, støy, kjemikalier Lokal forurensningsmyndighet, gi utslippstillatelser Avløpsdirektiv for vann Direktiv for luftkvalitet IKT: Sperremekanisme mobil og pc Landbruk: mattrygghet, fôr og dyrehelse Transport: regelverket for avgifter Hjemfallsretten

15 Oslo kommune Hedmark fylkeskommune Stange kommune Sør-Odal kommune Trysil kommune Nordland fylkeskommune Bodø kommune Andøy kommune Alstadhaug kommune Gildeskål kommune Telemark fylkeskommune Porsgrunn kommune Notodden kommune Kragerø kommune Sauherad kommune Rogaland fylkeskommune Stavanger kommune Karmøy kommune Kristiansand kommune Bjerkreim kommune - NIBR på oppdrag fra KS; juli Hensikt: Fremme kommunesektorens interesser i EØS-arbeidet - Hvordan påvirker EØS-avtalen kommunesektoren? - Hvordan tilpasser kommunesektoren seg EØS-avtalens krav og muligheter? - Hvilke utfordringer gir EØS-avtalen i forhold til kunnskap, organisering og arbeidsformer? - To trinns casestudie, Kartlegging i 20 kommuner/fylkeskommuner, dypdykk i fire kommuner - Intervjuer nasjonalt og i Brussel KS: FoU-prosjekt om kommunesektoren og Europa

16 NIBRs rapport: ”Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning?” ”Kommunesektoren blir (..) sterkt berørt av de beslutninger som tas i Europa. Stadig større del av kommunes oppgaver og tjenester reguleres av regelverk som Norge skal iverksette gjennom EØS” ”…det finnes stadig flere muligheter til å få støtte til utviklingsprosjekter- og arbeid gjennom europeiske finansierings- ordninger og programmer” NIBR-rapport 2008:12 - Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? Om kommunesektoren og EØS-avtalen ”Det er dermed et slående misforhold mellom betydningen EØS har for norske kommuners hverdag og den interesse kommunale aktører har for å gjøre seg kjent med og påvirke de prosesser der politikken vedtas”

17 Tilstandsrapport •Behov for et kunnskapsløft –Om relevansen av EØS –Om muligheter til finansiering av utviklings- og prosjektarbeid –Om hvordan utnytte handlingsrommet i krav og regler •Behov for sterkere politisk forankring •Forskjeller mellom små og store kommuner –Krav til kompetanse, kvalitet i tjenestene og tekniske løsninger representerer særlig store utfordringer for småkommuner •EØS-avtalen fremmer økt interkommunalt samarbeid

18 Tilstandsrapport forts. •EØS blir stadig mer relevant for kommunene –Flere eksempler på EU-politikk som gjøres gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen som anses delvis dårlig tilpasset lokale forhold –Eksisterer relevant kompetanse i kommunesektoren om muligheter og utfordringer i den lokale realisering av mål og politikk •Men kommunesektoren medvirker i liten grad –Manglende bevissthet om muligheter og viktighet –Mangler ved politikkens organisering og arbeidsmetoder –Mangler kapasitet og ressurser •Hovedkonklusjon – konsekvenser av EØS-avtalen for kommunesektoren: Svekket samfunnsmessig forankring av politikkens innhold

19 2Beslutningsprosess og muligheter for påvirkning av EU-regelverk • EØS-avtalen •”EØS-relevans” - Reglene for det indre marked •Samarbeid på andre områder

20 Påvirkningsmulighetene – hvorfor drive interessepolitikk mot Europa? •EØS-reglenes store betydning for alle kommunens roller •Kommune-Norge kommer ofte på banen for sent – rammene er lagt •Kommunene bør være like kritisk med- /motspiller til staten ift EØS-regler som ift ”Stortings-produserte” regler •Oppnå mer fleksibelt og hensiktsmessig regelverk - eksempler •Unngå unødig overimplementering – eksempel anskaffelser

21

22 EUs rettsakter => EØS <= EFTA 1.Traktat 2.Forordning 3.Direktiv 4.Dommer 5.Beslutning 6.Anbefalinger 7.Henstillinger 8.Programmer ”En forordning er almengyldig. Den er bindende i alle enkeltheder og gælder umiddelbart i hver medlemsstat” ”Et direktiv er med hensyn til det tilsigtede mål bindende for enhver medlemsstat, som det rettes til, men overlader det til de nationale myndigheder, at bestemme form og midler for gennemførelsen”

23 Aktørene i beslutningsprosessen •Kommisjonen •EU Parlamentet •Rådet •Regionkomiteen •EFTA •Business Europe –NHO • CEMR og CEEP –KS •Nasjonale myndigheter

24 Medvirkningskanaler i EUs beslutnings- prosess for kommunesektoren •Utredningsfasen – decision shaping –Grønnbok/høringer, ideer, visjoner, læringsarenaer, erfaringsutveksling, hvitbok •Beslutningsfasen - decision making Forslag blir til rettsakter, behandling gjennom ministerrådet og EP – lovgivning •Implementeringsfasen - decision taking -Inntak i EØS -Implementering i norsk lov og regelverk Kommisjonen Rådet og EP EFTA, Nasjonal- statene

25 Beslutningsprosess og møteplasser for dialog og påvirkning Kommisjonen EU Parlamentet og Rådet Regionkomiteen og ECOSOC Implementering i Norge Europeisk nivå: CEMR, arb.gr. (adm) og komiteer (pol) CEEP, arb.gr. (adm) EFTA Konsultative Komité (adm) EØS/EFTA Forum (pol) Nasjonalt nivå: Nasjonalt Europaforum (pol) Europapolitisk Forum (pol) Konsultasjonsordningen (pol) Kontaktmøter med fagdep’ene (adm) Norge med fagfolk fra dep’ene Norge ute Stortingets Europautv. Fagdep’ene Arb i statsforvaltn (EØS notat)

26 Forberedelse Forslag Beslutnings- prosedyre EU-vedtak Innlemmelse Gjennomføring NorgeEU Nasjonale eksperter Ekspertgrupper Uformell påvirkning Fra EU til norsk lov Kommisjonen foreslår Regelverk vedtas av Rådet og EP Behandling i EFTAs organer Vedtak i EØS-komiteen Norsk regelverk ESA overvåker

27 EFTA Forum for lokalt og regionalt folkevalgte •Etablert på Island 22. juni 2010 •Rådgivende organ i EFTA-strukturen •6 islandske og 6 norske representanter •Halvdan Skard valgt til Forumets første leder

28 EFTA Forums formål •Involvere folkevalgte fra lokalt og regionalt nivå fra EFTA/ EØS-landene i aktuelle saker •Samarbeide med andre EFTA organer og EUs regionkomité •Være et forum for utveksling av erfaringer og synspunkter på aktuelle EU/ EØS-saker •Danne en plattform for felles uttalelser og posisjoner fra lokalt og regionalt nivå I EFTA/ EØS-landene

29 Norske representanter Medlemmer: •Halvdan Skard, AP, Leder i KS, Bærum kommunestyre •Anita Orlund, AP, Ordfører Skedsmo •Hilde Onarheim, H, Bergen bystyre •Eva Kristin Andersen, FRP, Ordfører Fredrikstad •Christian Haugen, SV, Fylkesråd Hedmark •Hans Seierstad, SP, Ordfører Østre Toten Vararepresentanter (personlige): •Ingvild Tautra Vevatne, V, Asker kommunestyre •Øystein Beyer, AP, Ordfører Porsgrunn •Arne Thomassen, H, Ordfører Lillesand •Gunnar Bakke, FRP, Ordfører Bergen •Gunhild Johansen, SV, Varaordfører Tromsø •Lars Salvesen, KRF, Akershus fylkesting

30 3 Overimplementering –vs- lokalt / nasjonalt handlingsrom?

31 Overimplementering eller lokal tilpasning •Drikkevannsdirektivet •Lekeplassdirektivet •Anskaffelsesdirektivet

32 Direktiv og handlingsrom

33 4Litt om KS’ arbeid i Brussel - CEMR og CEEP

34 KS’ Brusselkontor •Etablert 1993 •Tre stillinger •Hospiteringsordning for KS og medlemmene •Lokalisert i ”the European House of Cities, Municipalities and Regions” (2007) –KS’ søsterorganisasjoner fra 16 land, samt CEMR ”Euro-KS” (totalt ca. 55 personer) –Eurocities –13 av storbyenes representasjoner Square de Meeûs 1, B-1000 Brussel

35 Kontorets hovedoppgaver EØS - Følge politikkutviklingen - Informasjon - Kompetanseheving - Med- og påvirkning Orientert om utviklingen i kommunesektoren i andre land • Kommunereform • Konkurranseutsetting • Integrering • ….

36 Hvordan jobber vi med EU/EØS? •Deltakelse i Europeiske paraplyorganisasjoner –CEMR (Council of European Municipalities and Regions)”: Euro-KS” –CEEP (Centre of European Enterprises of Public Participation): Arbeidsgiverorg. for offentlig sektor i Europa Deltakelse i EFTA - Konsultative komité Rådgivende komité for partene i arbeidslivet: Fokus på håndtering av EØS-avtalen (parallell til ECOSOC) -Forum for lokalt og regionalt folkevalgte (parallell til Regionkomitéen)

37 Council of European Municipalities and Regions – CEMR (”Euro-KS”) •Etablert 1951 •Opprinnelig målsetning: Etablere vennskapsforbindelser mellom tyske og franske kommuner •Fra 1990-tallet: Interesse- og lobbyorganisasjon overfor europeiske myndigheter

38 CEMRs interessearbeid •IKT •Miljø •Anskaffelser og offentlige tjenester •Sosialpolitikk og sysselsetting •Arbeidslivspolitikk •Transport •Energi •Regionalpolitikk • Vennskapskommune- arbeid • Samarbeid nord-sør • Kvinnelige folkevalgte • Demokratiutvikling Bjørg Tysdal Moe, KS’ nestleder, CEMRs velferdspolitisk talsperson

39 The European Centre of Employers and Enterprises providing Public services (CEEP) -KS, FAD, Spekter, HSH norske medlemmer -Sysselsetter 25% av ansatte i EU -Social partner i EU -KS Bedrift aktiv på vegne av KS

40 Elektronisk nyhetsbrev ”EU på norsk”

41 Kompetanseheving: Skreddersydd opplæringsprogram •”Norsk kommunesektor og EU/EØS” •Folkevalgte og administrativt ansatte •Opplæringsprogram går over fire moduler – 3 i Norge/1 i Brussel •Utviklet i samarbeid med Høyskolen i Lillehammer – eksamen = 15 studiepoeng ” Vi vet at tusenvis av rettsakter i EU blir norsk lov og dermed får følger for lokalbefolkningen i økende grad. At Norge ikke sitter ved bordet der beslutningene blir tatt, innebærer et økende behov for initiativ fra kommunene og økt nærvær i Brussel fra det norske kommune- og regionnivået”. Kommunalsjef Magne Orten, Molde. Deltaker


Laste ned ppt "Handlingsrommet i EØS for norsk kommunesektor Presentasjon for Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken, 1. oktober 2010 på Trøndelags Europakontor."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google