Handlingsrommet i EØS for norsk kommunesektor

Presentasjon om: "Handlingsrommet i EØS for norsk kommunesektor"— Utskrift av presentasjonen:

1 Handlingsrommet i EØS for norsk kommunesektor
Presentasjon for Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken, 1. oktober 2010 på Trøndelags Europakontor i Brussel v/advokat Jon Østensvig KS Advokatene, hospitant ved KS’ Europakontor Brussel

2 Temaer for presentasjonen
1 I hvor stor grad blir norsk kommunesektor berørt av EU-regelverk? 2 Beslutningsprosess og muligheter for påvirkning av EU-regelverk 3 Overimplementering –vs- lokalt / nasjonalt handlingsrom? Litt om KS’ arbeid i Brussel – CEMR og CEEP

3 1 I hvor stor grad blir norsk kommunesektor berørt av EU-regelverk?

4 Om kommunesektoren og globaliseringen
”God løsning av oppgaver i nasjonal forvaltning forutsetter internasjonalt utsyn og involvering av internasjonale aktører” ”Globaliseringens sammenveving av det globale, det nasjonale og det lokale øker den utenriks- politiske betydningen av hvordan det norske samfunnet er organisert” ”Internasjonale spørsmål og samordningsbehov påvirker tjenesteyting (i kommuner)” ”Internasjonalisering av forvaltningen involverer også lokalforvaltningen. Kommunale og fylkeskommunale oppgaver er nå sterkt involvert i internasjonale oppgaver og i internasjonalt samarbeid” Svaret er et rungende JA. Men hva betyr det og hvordan kan det gjøres? St. meld. nr. 15 ( ) - Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk KS Omstilling og konkurranse 4

5 Håndbok i EU/EØS-arbeid – 2009 (UD)
”Økt bruk av ulike former for konkurranseutsetting og etablering av kommunale og interkommunale selskaper i organisering av kommunal tjenesteproduksjon gjør at konkurranse- og statsstøtteregelverket stadig oftere får betydning for hvordan kommunale oppgaver kan løses”. ”Forholdet til EU blir gjennom EØS-avtalen stadig viktigere for kommuner og fylkeskommuner. Regelverk som gjennomføres i norsk rett gjennom EØS-avtalen stiller til dels store krav til kommuner og fylkeskommuner”. ”På områder som vann, avløp og avfallshåndtering, hvor kommunene har ansvar for tjenesteytingen, setter EØS-regelverket en rekke krav til beskyttelse av miljø, helse og sikkerhet”. Svaret er et rungende JA. Men hva betyr det og hvordan kan det gjøres? KS Omstilling og konkurranse 5

6 Rapport fra Interdepartemental arbeidsgruppe 2008: behov for bedre samordning
”EØS-avtalen setter viktige rammebetingelser for politikkutviklingen i norske kommuner og fylkeskommuner. Kommunesektoren er imidlertid i liten grad trukket med i sentralforvaltningens arbeid for å påvirke EU-prosessene med innlemmelse av reglene i norsk lovgivning”. Svaret er et rungende JA. Men hva betyr det og hvordan kan det gjøres? KS Omstilling og konkurranse 6

7 Kommunens mange roller og EØS
Tjeneste- produsent Arbeids- giver Samfunns- utvikler Tilsyns- myndighet Eier Innkjøper Kommune Metode: Dokumentstudier, gjennomgang av sakskart i kommunestyrer og fylkesting Funn: Kommunesektoren er sterkt berørt av EØS-avtalen Miljøregelverk Som innkjøper og som eier Men også påvirkning gjennom deltakelse i samarbeider Mer enn 7 av 10 saker i kommunestyrer og fylkesting er potensielt berørt av EØS-avtalen Reaktiv tilpasning, liten motstand og medvirkning Lav bevissthet om mulighetene ved å delta der politikken utformes og konkretiseres men velkvalifiserte oppfatninger av hvordan regelverket kunne vært bedre tilpasset kommunesektoren Mindre preg av interesse- eller idébasert tilpasning enn for prosjektarbeidet Viktig å utnytte handlingsrommet Viktig å utvikle kanalene og arenaene for dialog og påvirkning.

8 Tjenesteprodusent Kommune Skole og utdanning: mål,
handlingsplaner, statistikk, måleindikatorer, satsingsområder Kommune Innenfor helse- og omsorgsdeps ansvarsområde inkorporeres hert år mellom 60 og 100 rettsakte i norsk rett som følge av eøs-avtalen Helse: bestemmelser som angår næringsmidler, tobakk, alkohol, legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, blod/celler/vev Mat, som eier av storkjøkken og kafe Miljø (ca 80% av EUs regelverk blir norsk), vann (kvalitet), avløp (rensing), renovasjon (deponering) Narkotikaforebygging (program) Helseberedskap: v/ smittsomme sykdommer og evt terrorhandlinger med bruk av biologisk og kjemiske våpen IKT: elektroniske kartdata, digitale læringsressurser for bruk i skole, kulturelt innhold (digitale bibliotek), e-helse

9 Tjenesteprodusent Kommune Samfunnsutvikler
Kommunal planlegging: EUs to direktiver om konsekvensutrdninger (KU)-direktiver), som er gjennomført i norsk rett gjennom plan- og bygningsloven, berører kommunesektoren ved at kommuner og fylkeskommuner blir på lagt en konsekvensutredningsplikt i arealplanleggingen. Og for alle konsekvensutredningsplaner skal det lages et formelt planprogram. - Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift, - Offentlig støtte, - Europeisk samarbeid Konsekvensutredning i plan/bygningslov Boplikt - Universell utforming

10 Tjenesteprodusent Kommune Samfunnsutvikler Lovregulerte yrker
Fri bevegelighet: EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet for personer og arbeidstakere (direktiv fra 2006), rett til å bevege og oppholde seg fritt på medlemsstatens område – forenklede muligheter til å rekruttere arbeidskraft i EØS-omårdet. – EURES (European Employment services), en del av NAV. Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner: Direktivet skal bedre mobiliteten innenfor Det indre marked for lovregulerte yrker når en flytter til et annet EØS-land, enten for tjenesteyting eller for å bosette seg permanent. Eks: lege, sykepleier, tannlege og jordmor. Gjøre europeisk høyere utdanning mer kompatibel, sammenlignbare, konkurransedyktig og attraktivt for studentene. Innføring av en tre-syklus gradssystemet (bachelor, master, doktorgrad). Kvalitetssikring, godkjenning av kvalifikasjoner og studieperioder. CEEP: European Centre of Employers and Enterprises providing Public services. HMS-krav: som regulerer arbeidstakeres omgang med farlige stoffer, krav til verneutstyr, sikring av arbeidsplasser (databasert kjemikalieregister). Likstilling: EUs lovgivning på feltet antidiskriminering, eller likestilling har utviklet seg til å bli et av de mest omfattende i verden. Amsterdamtraktaten 1997, fra ”likestilling” til ”antidiskriminering”. I Norge fra Likestillingsombud til Likestillings- og diskrimineringsombud; likestilling mellom kjønnene utvidet til med seks fokusområder: Alder, etnisitet, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering og religiøs tilhørighet. Statistikk: EØS-avtalen gjør Norge til en del av det europeiske statstikk-systemet ESS. Formålet med ESS er å kunne ha en sammenlignbar beskrivelse av utviklingen på områder som omfattes av samarbeidet. I Norge samordnes deltakelsen i det europeiske statistikksamarbeidet av statistisk sentralbyrå. Det antas at EØS-samarbeidet har konsekvenser for over halvparten av statistisk sentralbyrås statistikkproduksjon. Lovregulerte yrker Utstasjonerte arbeidstakere Trygdelovgivning v/opphold i et annet land Arbeidstidsdirektivet Hvilende vakt Likestilling / anti-diskriminering Kvalitetsindikatorer Forebygging av stress Fri bevegelighet for personer og arbeidstakere Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Sammenliknbare utdanninger Arbeidsgiver

11 Tjenesteprodusent Kommune Samfunnsutvikler Eier Arbeidsgiver
Offentlig støtte: for å hindre konkurransevridning. handler om konkurranseregelverket – offentlig støtte tar også for seg når kommunen ønsker å selge/gi bort/drifte eiendom, se saken fra Vefsn kommune som driver sitt eget treningsstudio for befolkningen. ESA. For eksempel når kommuner ønsker å gi bort eller selge tomter til under markedspris til idrettsklubber eller andre gode formål. Eier Arbeidsgiver Regelverk om offentlig støtte

12 Tjenesteprodusent Innkjøper Kommune Samfunnsutvikler Eier Arbeidsgiver
Anskaffelsesregelverket Innkjøper Kommune Samfunnsutvikler Innkjøper: Anskaffelsesregelverket; EU-direktivet som handler om anskaffelser har en grense på ca norske kroner (1,8 millioner), mens Norge har satt denne grensen til norske kroner. Dette fører jo til enormt mye mer arbeid for norske aktører. Offentlige anskaffelser 1 800 000 og 500 000 og offentliggjøre innkjøp under 500 000. I en høringsuttalelse til EU Kommisjonen, argumenterer CEMR – på vegne av en samlet europeiske kommunesektor – inklusive den norske – for at anskaffelsesregelverket går for langt. Eier Arbeidsgiver

13 Tjenesteprodusent Tilsynsmyndighet Innkjøper Kommune Samfunnsutvikler
Miljøkonsekvensanalyser; luft, støy, kjemikalier Lokal forurensningsmyndighet, gi utslippstillatelser Avløpsdirektiv for vann Tjenesteprodusent Direktiv for luftkvalitet Tilsynsmyndighet Innkjøper Kommune Samfunnsutvikler Tilsynsmyndighet: Miljøkonsekvensanalyser, luft, støy, kjemikalier. Miljø: Ca 80 prosent av EU’s miljølovgivning blir gjeldende i norsk rett gjennom eøs-avtalen; Forurensning: Som lokal forurensningsmyndighet utsteder kommunen utslippstillatelser. EUs nye kjemikaliedirektiv, også kalt reach, medfører et nytt og omfattende system for registrering og evauering av kjemikalier som markedsføres i eøs-området. Vårt kjemikalieregistreringssystem. Avfall og renovasjon: Vann og avløp: Vann: IVAR, men avløp? Avløpsdirektiv fra 2005: Forskriftsendringen innebar strengere krav til rensing av avløpsvann enn det som til da var vanlig praksis for byene på Vestlandet og nordover. Dette er krav som blir antatt å medføre behov for 1,5 milliarder kroner i investeringer for kommunene på dette området. Rammedirektivet for luft. Direktiv for utendørs luftkvalitet, eksempelvis overskrides fremdeles i mange byer det målet for svevestøv som gjelder fra Jfr Bergen i vinter. Eier Arbeidsgiver

14 Kommune Skole og utdanning: mål, handlingsplaner, statistikk,
måleindikatorer, satsingsområder Helse: bestemmelser som angår næringsmidler, tobakk, alkohol, legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, blod/celler/vev Universell utforming Narkotikaforebygging (program) Mat, som eier av storkjøkken og kafe IKT: ektroniske kartdata, digitale læringsressurser for bruk i skole, kulturelt innhold (digitale bibliotek), e-helse Helseberedskap: v/ smittsomme sykdommer og evt terrorhandlinger med bruk av biologisk og kjemiske våpen Kommunal planlegging -> konsekvensutredninger IKT: Sperremekanisme mobil og pc Kommune Boligpolitikk: Boplikt Landbruk: mattrygghet, fôr og dyrehelse Innenfor helse- og omsorgsdeps ansvarsområde inkorporeres hert år mellom 60 og 100 rettsakte i norsk rett som følge av eøs-avtalen Transport: regelverket for avgifter Hjemfallsretten Fri bevegelighet for personer og arbeidstakere Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Miljøkonsekvensanalyser; luft, støy, kjemikalier Mer sammenlignbar utdanning; bachelor, master Lokal forurensningsmyndighet, gi utslippstillatelser CEEP: Midlertidig ansatte, deltidsarbeid, fødselspermisjon Avløpsdirektiv for vann HMS;farlige stoffer,verneutstyr,sikre arbeidsplasser,stress Direktiv for luftkvalitet Likestilling Anskaffelsesregelverket, kr Regelverk om offentlig støtte Livslang læring Statistikkproduksjon

15 KS: FoU-prosjekt om kommunesektoren og Europa
- NIBR på oppdrag fra KS; juli 2008 Hensikt: Fremme kommunesektorens interesser i EØS-arbeidet - Hvordan påvirker EØS-avtalen kommunesektoren? - Hvordan tilpasser kommunesektoren seg EØS-avtalens krav og muligheter? - Hvilke utfordringer gir EØS-avtalen i forhold til kunnskap, organisering og arbeidsformer? - To trinns casestudie, Kartlegging i 20 kommuner/fylkeskommuner, dypdykk i fire kommuner - Intervjuer nasjonalt og i Brussel Oslo kommune Hedmark fylkeskommune Stange kommune Sør-Odal kommune Trysil kommune Nordland fylkeskommune Bodø kommune Andøy kommune Alstadhaug kommune Gildeskål kommune Telemark fylkeskommune Porsgrunn kommune Notodden kommune Kragerø kommune Sauherad kommune Rogaland fylkeskommune Stavanger kommune Karmøy kommune Kristiansand kommune Bjerkreim kommune

16 NIBRs rapport: ”Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning?”
”Kommunesektoren blir (..) sterkt berørt av de beslutninger som tas i Europa. Stadig større del av kommunes oppgaver og tjenester reguleres av regelverk som Norge skal iverksette gjennom EØS” ”…det finnes stadig flere muligheter til å få støtte til utviklingsprosjekter- og arbeid gjennom europeiske finansierings- ordninger og programmer” ”Det er dermed et slående misforhold mellom betydningen EØS har for norske kommuners hverdag og den interesse kommunale aktører har for å gjøre seg kjent med og påvirke de prosesser der politikken vedtas” NIBR-rapport 2008:12 - Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? Om kommunesektoren og EØS-avtalen KS Omstilling og konkurranse 16

17 Tilstandsrapport Behov for et kunnskapsløft Om relevansen av EØS
Om muligheter til finansiering av utviklings- og prosjektarbeid Om hvordan utnytte handlingsrommet i krav og regler Behov for sterkere politisk forankring Forskjeller mellom små og store kommuner Krav til kompetanse, kvalitet i tjenestene og tekniske løsninger representerer særlig store utfordringer for småkommuner EØS-avtalen fremmer økt interkommunalt samarbeid

18 Tilstandsrapport forts.
EØS blir stadig mer relevant for kommunene Flere eksempler på EU-politikk som gjøres gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen som anses delvis dårlig tilpasset lokale forhold Eksisterer relevant kompetanse i kommunesektoren om muligheter og utfordringer i den lokale realisering av mål og politikk Men kommunesektoren medvirker i liten grad Manglende bevissthet om muligheter og viktighet Mangler ved politikkens organisering og arbeidsmetoder Mangler kapasitet og ressurser Hovedkonklusjon – konsekvenser av EØS-avtalen for kommunesektoren: Svekket samfunnsmessig forankring av politikkens innhold Vanskelig utgangspunkt: Stor berørthet, liten bevissthet. KS’ medlemsundersøkelse reflekterer kommuner/fylkenes bevissthet Men også KS

19 2 Beslutningsprosess og muligheter for påvirkning av EU-regelverk
EØS-avtalen ”EØS-relevans” - Reglene for det indre marked Samarbeid på andre områder

20 Påvirkningsmulighetene – hvorfor drive interessepolitikk mot Europa?
EØS-reglenes store betydning for alle kommunens roller Kommune-Norge kommer ofte på banen for sent – rammene er lagt Kommunene bør være like kritisk med-/motspiller til staten ift EØS-regler som ift ”Stortings-produserte” regler Oppnå mer fleksibelt og hensiktsmessig regelverk - eksempler Unngå unødig overimplementering – eksempel anskaffelser Ad drikkevannsdir: I NIBR-rapporten (s ) siteres informanter i teknisk sektor at drikkevannsforskriften, som gjennomfører drikkevannsdirektivet, bærer preg av å være utformet i en europeisk kontekst. De fleste drikkevannskilder i mange EU-land er grunnvann. Derfor krever regelverket streng bakteriologisk rensing, men setter ikke tilsvarende strenge krav til god kjemi. Tidligere norske forskrifter tillot mindre grad av kjemisk forurensning enn dagens. Samtidig har kravene til bakteriologisk rensing ført til store og kostbare omstillingsprosesser på VA-siden. Informantene stiller spørsmål ved om investeringene resulterer i særlig bedre vannkvalitet og mener det hadde vært mer å hente på miljøkrav til kjemisk rent vann. Det antas at det ville vært mulig å få såkalte ”tekniske tilpasninger” til direktivet, ved i innlemmelse i EØS-avtalen. Ad lekeplassdir: - Norge har implementert lekeplassdir strengere enn Finland. Dvs. at tekniske krav, som åpning mellom sprosser på lekestativer, er strengere i Norge. For Kongsberg kommune førte det til en underlig situasjon: Kommunen bestilte en skulptur av en finsk kunstner, som også skulle brukes til klatrestativ. Den finske kunstneren forholdt seg til den finske lekeplassforskriften, uten å kjenne til at Norge har strengere krav. Resultatet var at statuen ikke kan brukes. KS Omstilling og konkurranse 20

21

22 EUs rettsakter => EØS <= EFTA
Traktat Forordning Direktiv Dommer Beslutning Anbefalinger Henstillinger Programmer ”En forordning er almengyldig. Den er bindende i alle enkeltheder og gælder umiddelbart i hver medlemsstat” ”Et direktiv er med hensyn til det tilsigtede mål bindende for enhver medlemsstat, som det rettes til, men overlader det til de nationale myndigheder, at bestemme form og midler for gennemførelsen”

23 Aktørene i beslutningsprosessen
Kommisjonen EU Parlamentet Rådet Regionkomiteen EFTA Business Europe NHO CEMR og CEEP KS Nasjonale myndigheter

24 Medvirkningskanaler i EUs beslutnings-prosess for kommunesektoren
Kommisjonen Utredningsfasen – decision shaping Grønnbok/høringer, ideer, visjoner, læringsarenaer, erfaringsutveksling, hvitbok Beslutningsfasen - decision making Forslag blir til rettsakter, behandling gjennom ministerrådet og EP – lovgivning Implementeringsfasen - decision taking Inntak i EØS Implementering i norsk lov og regelverk Rådet og EP EFTA, Nasjonal- statene Utredningsfasen: Påvirkning i Brussel – KS og våre paraplyorganisasjoner. Norge: Delta i høringer enten på eget initiativ eller i norsk innspill via departementene. Beslutningsfasen: Liten/ingen påvirkningsmulighet Implementeringsfasen: Påvirkning av nasjonale myndigheter i fortolkningen av direktiver, benytte det juridiske handlingsrommet, gjøre lokale tilpasninger.

25 Beslutningsprosess og møteplasser for dialog og påvirkning
Europeisk nivå: CEMR, arb.gr. (adm) og komiteer (pol) CEEP, arb.gr. (adm) EFTA Konsultative Komité (adm) EØS/EFTA Forum (pol) EU Parlamentet og Rådet Regionkomiteen og ECOSOC Kommisjonen Implementering i Norge KS’ muligheter for interessepolitisk påvirkning i EU/EØS saker: Kommisjonen har utrednings- og forslagsrett. Norge deltar med eksperter/fagfolk fra dep’ene i arb.gr som utvikler forslag til regelverk og politikk. Kommisjonens utredninger (grønnbøker (NOU), hvitbøker (St.meld) sendes ofte på bred høring i EU/EØS. Off høring på nett hvor alle interesser kan uttale seg direkte. KS uttaler seg via CEMR/CEEP/EFTA KK/EFTA Forum og til dep’ene, når de sender relevante saker på høring EU parlamentet og Rådet vedtar. CoR og ECOSOC er rådgivende komiteer. Norge er ikke med i EUs politiske debatt og beslutning. CEMR og CEEP er aktive overfor parlamentet både direkte og via medlemmenes påvirkning av egne EP-representanter. Når politikk/regelverk er EØS relevant, implementeres det i Norge etter formelt vedtak (men ingen debatt) i Stortinget. Deretter oversettes og innlemmes det i norsk rett. KS avgir høringsuttalelse når dep evt sender det på høring. KS deltar på flere europeiske møteplasser, der vi kan fremme norske kommunale/regionale interesser. De europeiske paraplyorg’ene gir mulighet for tidlig informasjon, utveksling og læring sammen med våre europeiske søsterorg’er. KS deltar aktivt i utviklingen av posisjonsnotater og uttalelser som CEMR og CEEP fremmer overfor EUs besluttende organer, Kommisjonen så vel som Parlament og Råd. Gjennom EFTA Konsultative Komite har partene i arbeidslivet i EFTA/EØS landene en rådgivende rolle overfor EFTA/EØS beslutningsprosesser. EØS/EFTA Forumet har lok/reg politikere fra Island, Norge (og Liechtenstein) – første møte på Island i juni Politisk hørings-/rådgivende organ for EØS-saker som har betydning for kommunal sektor, når disse sakene behandles i EFTA. Kunnskapen som KS får gjennom deltakelse på europeiske møteplasser, benyttes også overfor norske sentrale myndigheter og tas med i møter med til administrative og politiske møteplasser i Norge. Statsforvaltningen i Norge oppleves som relativt lukket (ref NIBR rapporten). Selv om det er flere møteplasser der europapolitiske saker kan tas opp, er det liten tradisjon for tidlig varsling om hvordan/hva dep’ene arbeider med som vil ha konsekvenser for kommunal sektor, og kommunesektoren blir i liten grad tatt med på råd. I rapporten om ”Bedre samhandling mellom forvaltningsnivåene i EØS arbeidet” ble det foreslått flere tiltak for å styrke informasjonen, dialogen, samhandlingen. Flere av forslagene er tatt til følge, og det arbeides med å sette dem ut i livet. Bedre samhandling mellom forvaltningsnivåene fordrer mer åpenhet og bedre utnyttelse av eksisterende møteplasser. Både departementene og KS må vurdere sine arbeidsformer. KS har som mål at at EU/EØS arbeidet skal være en integrert del av arbeidet på alle relevante fagområder. Norge med fagfolk fra dep’ene Norge ute Stortingets Europautv. Fagdep’ene Arb i statsforvaltn (EØS notat) Nasjonalt nivå: Nasjonalt Europaforum (pol) Europapolitisk Forum (pol) Konsultasjonsordningen (pol) Kontaktmøter med fagdep’ene (adm)

26 Fra EU til norsk lov Norge EU Forberedelse Nasjonale eksperter
Forslag Beslutnings- prosedyre EU-vedtak Innlemmelse Gjennomføring Nasjonale eksperter Ekspertgrupper Uformell påvirkning Kommisjonen foreslår Regelverk vedtas av Rådet og EP Behandling i EFTAs organer Vedtak i EØS-komiteen Norsk regelverk ESA overvåker

27 EFTA Forum for lokalt og regionalt folkevalgte
Etablert på Island 22. juni 2010 Rådgivende organ i EFTA-strukturen 6 islandske og 6 norske representanter Halvdan Skard valgt til Forumets første leder

28 EFTA Forums formål Involvere folkevalgte fra lokalt og regionalt nivå fra EFTA/ EØS-landene i aktuelle saker Samarbeide med andre EFTA organer og EUs regionkomité Være et forum for utveksling av erfaringer og synspunkter på aktuelle EU/ EØS-saker Danne en plattform for felles uttalelser og posisjoner fra lokalt og regionalt nivå I EFTA/ EØS-landene

29 Norske representanter
Medlemmer: Halvdan Skard, AP, Leder i KS, Bærum kommunestyre Anita Orlund, AP, Ordfører Skedsmo Hilde Onarheim, H, Bergen bystyre    Eva Kristin Andersen, FRP, Ordfører Fredrikstad   Christian Haugen, SV, Fylkesråd Hedmark   Hans Seierstad, SP, Ordfører Østre Toten     Vararepresentanter (personlige): Ingvild Tautra Vevatne, V, Asker kommunestyre Øystein Beyer, AP, Ordfører Porsgrunn Arne Thomassen, H, Ordfører Lillesand Gunnar Bakke, FRP, Ordfører Bergen Gunhild Johansen, SV, Varaordfører Tromsø Lars Salvesen, KRF, Akershus fylkesting

30 3 Overimplementering –vs- lokalt / nasjonalt handlingsrom?

31 Overimplementering eller lokal tilpasning
Drikkevannsdirektivet Lekeplassdirektivet Anskaffelsesdirektivet

32 Direktiv og handlingsrom

33 4 Litt om KS’ arbeid i Brussel - CEMR og CEEP

34 KS’ Brusselkontor Etablert 1993 Tre stillinger
Hospiteringsordning for KS og medlemmene Lokalisert i ”the European House of Cities, Municipalities and Regions” (2007) KS’ søsterorganisasjoner fra 16 land, samt CEMR ”Euro-KS” (totalt ca. 55 personer) Eurocities 13 av storbyenes representasjoner Square de Meeûs 1, B-1000 Brussel

35 Følge politikkutviklingen
Kontorets hovedoppgaver EØS Følge politikkutviklingen Informasjon Kompetanseheving Med- og påvirkning Orientert om utviklingen i kommunesektoren i andre land Kommunereform Konkurranseutsetting Integrering ….

36 Hvordan jobber vi med EU/EØS?
Deltakelse i Europeiske paraplyorganisasjoner CEMR (Council of European Municipalities and Regions)”: Euro-KS” CEEP (Centre of European Enterprises of Public Participation): Arbeidsgiverorg. for offentlig sektor i Europa Deltakelse i EFTA - Konsultative komité Rådgivende komité for partene i arbeidslivet: Fokus på håndtering av EØS-avtalen (parallell til ECOSOC) Forum for lokalt og regionalt folkevalgte (parallell til Regionkomitéen)

37 Council of European Municipalities and Regions – CEMR (”Euro-KS”)
Etablert 1951 Opprinnelig målsetning: Etablere vennskapsforbindelser mellom tyske og franske kommuner Fra 1990-tallet: Interesse- og lobbyorganisasjon overfor europeiske myndigheter

38 CEMRs interessearbeid
Vennskapskommune-arbeid Samarbeid nord-sør Kvinnelige folkevalgte Demokratiutvikling IKT Miljø Anskaffelser og offentlige tjenester Sosialpolitikk og sysselsetting Arbeidslivspolitikk Transport Energi Regionalpolitikk Bjørg Tysdal Moe, KS’ nestleder, CEMRs velferdspolitisk talsperson

39 The European Centre of Employers and Enterprises providing Public services (CEEP)
KS, FAD, Spekter, HSH norske medlemmer Sysselsetter 25% av ansatte i EU Social partner i EU KS Bedrift aktiv på vegne av KS

40 Elektronisk nyhetsbrev ”EU på norsk”

41 Kompetanseheving: Skreddersydd opplæringsprogram
”Norsk kommunesektor og EU/EØS” Folkevalgte og administrativt ansatte Opplæringsprogram går over fire moduler – 3 i Norge/1 i Brussel Utviklet i samarbeid med Høyskolen i Lillehammer – eksamen = 15 studiepoeng St. meld 23: Tydelig og tidlig politiske prioriteringer Samordning og utnytting av mulighetene Gjennomføring og forvaltning av forpliktelsene Kompetanseløft Økt åpenhet og dialog Handlig og oppfølging ”Vi vet at tusenvis av rettsakter i EU blir norsk lov og dermed får følger for lokalbefolkningen i økende grad. At Norge ikke sitter ved bordet der beslutningene blir tatt, innebærer et økende behov for initiativ fra kommunene og økt nærvær i Brussel fra det norske kommune- og regionnivået”. Kommunalsjef Magne Orten, Molde. Deltaker