Varieties of capitalism – ved Hall & Soskice u Fem subsystemer, men employers satt i sentrum – definerende trekk u Koordinasjon er nøkkeltema –Gjennom.

Presentasjon om: "Varieties of capitalism – ved Hall & Soskice u Fem subsystemer, men employers satt i sentrum – definerende trekk u Koordinasjon er nøkkeltema –Gjennom."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Varieties of capitalism – ved Hall & Soskice u Fem subsystemer, men employers satt i sentrum – definerende trekk u Koordinasjon er nøkkeltema –Gjennom markeder og hierarkier(anglosaksisk modell) –Også gjennom institusjoner som gjør det mulig å: »Dele informasjon »Holde oppsikt med atferd (monitoring) »Sanksjonere ikke-samarbeidsatferd

3 Fem subsystemer som modellene varierer langs –Finans og markedet for kontroll »Voice versus exit –Bedrifts-interne autoritetsforhold »Konsensuspress vs enevelde –Forhold som gjelder mellom selskap »Samarbeid versus konkurranse –Forholdet mellom partene i arbeidslivet »Stillingssikkerhet og tarifflønn vs fleksibilitet og incentivlønn –FOU, utdannelse og opplæring »Selskapsspesifikke ferdigheter vs generell kompetanse

4 Finans og markedet for kontroll u Tyskland: –Tålmodig bankkapital avhengig av “inside” informasjon som går i tette nettverk skapt ved a) kunde og leverandør-relasjoner b) krysseierskap og c) næringsorganisasjoner –Svakere venture-marked –Reguleringer oppfordrer ikke til fiendtlige oppkjøp u USA: –Reguleringer legger til rette for fiendtlige oppkjøp –Avhengig av finansmarkedets vurdering for alle former for finansiering »Viktig med standardisert åpenhet »Topplederlønninger nært knyttet til aksjekursutviklingen –Sterkere venture-marked

5 Bedrifts-interne autoritetsforhold u Tyskland : –Konsensusstrukturen tvinger fram en prioritering av nettverk og framdyrking av renomé u USA : –Sjefen er nesten allmektig, arbeidstagere ikke godt representert i selskapsstyringen

6 Forhold som gjelder mellom selskap u Tyskland –Sterke bransjeorganisasjoner legger til rette for: »Kooperativ standardetablering »Kooperativ teknologioverføring »Nisjekonkurranse og slapp konkurransepolitikk –USA: »Svake bransjeorganisasjoner u Markedsbasert standardsetting u Teknologioverføring gjennom markedet u Hardere konkurransepolitikk u Høyt spesifiserte kontrakter

7 Forholdet mellom partene i arbeidslivet u Tyskland: –Koordinert lønnsfastsettelse – industritariffer –Sterkt oppsigelsesvern u USA : –Marked for lønn – vanlig å “rappe” gode medarbeidere –Svakt oppsigelsesvern “easy hire and fire”

8 FOU, utdannelse og opplæring u Tyskland –Sterk lærlinge-ordning –Mye arbeidsplass-spesifikk kompetanse –Ingeniørutdanningen direkte koblet industrien u USA: –Svak lærlinge-ordning –De (høyt) utdannede satser mer på (høy) almenfaglige kompetanse

9 Hva kan forklares med dette utgangspunktet? u Preferanser i mulitlaterale forhandlinger u Strategi I tilfelle motgang u Innovasjonsstrategier u Grad av neo-liberalisme i politisk refomer

10 Den neoliberale agenda u Tro på generell likevekt som en naturlig tilstand som forkludres av politikk u Makroøkonomisk politikk –Monetarisme – inflasjonskontroll – anti- inntektspolitikk u Incentiv-orientert tilbudssidepolitikk –Nye grenser mellom offentlig og privat –Liberalisering av markeder »Arbeidsmarked, luftfart, elkraft, –Lave skatter og lave trygder øker incentivet til å arbeide

11 King og Wood – hvofor skiller US og UK seg ut? u Like press mot mange OECD-land –Demografi, globalisering, ideologi u Derfor må noe annet forklare deres problem u Dette annet er instittusjonene i US og UK u Generelt er det viktig å forstå tilbudssidepolitikk i LME-land –(CME er positivt definert i så måte) u Et funksjonalistisk argument med tillegg av politiske mekanismer

12 Er spesielt interessert i LMEs u Logikken er bedre utarbeidet mht CMEs u Hele VOC-tilnærmingen trenger et eksplisitt politisk nivå u Generelt ift –Valgordning og politisk system- majoritarian versus consensual –Velferdsstatstradisjon: Liberal versus Korporativ –Rettslig tradisjon: Common law vs Civil law –Byråkratisk tradisjon – policy style? u I LMEs kunne vi forvente en større rolle for staten enn i CMEs

13 Konsekvenser av manglende business-coordination u All politikk som forutsetter koordinasjon på samfunnsnivå er dømt til å mislykkes –Trad Korporatisme forklaring: Gratispassasjerproblemer –VOC-forklaring: Bedriftene har strategier som minimerer bruken av tilbudside kollektive goder (fagopplæring, tarifflønn osv) u Konkurrerer på kostnader, ikke kvalitet. Negative til politikk som driver kostnader og kvalitet oppover. Eks: Ledighetstrygd, andre velferdsrettigheter, fagforeningsrettigheter osv u Vanskeligere å oppnå lav prisvekst uten ”bruke” ledighet –Har med samspillet mellom sentralbank og fagforeninger å gjøre. Stilisert: I en CME holder det med troverdige signaler, i en LME må trusselen iverksettes

14 Fire kausalkjeder: Generelt økonomisk mål: Få ned lønnskostnader, inflasjon og skattebyrde. Politisk mål: Selge dette til bedrifter og elektoratet (median velgeren) 1) Institusjoner=> politikkens vellykkethet=> læring => velgerenes preferanser 2) Institutsjonell endring => varig endring i politiske motstanderes mobiliseringspotensiale 3) Politisk endring =>strukturelle betingelser =>fordeling av kostnader=> gjenvalg 4) Institusjoner, bedriftenes strategier, bedriftenes preferanser

15 Makroøkonomisk politikk i GB u 1 Ledighet –Eksplosiv vekst u 2 Offentlig sektor –Realvekst etter 1986 u 3 Skatt –Reduksjon u 4 Offentlig sektors lånebehov –Reduksjon

16 Hvordan var pkt 2, 3 og 4 mulig, samtidig? u Flere triks: –Salg av kommunale boliger –Oljeinntekter –Privatisering u Grunnleggende betingelser –Forutgående statlige eierskap –Lokalmakt svakt beskyttet mot sentralmakten

17 Makropolitikk i USA u Store skatteletter initialt u Men etterhvert steg bedriftsbeskatningen til gamle høyder u Konklusjon: Stor forskjell på UK og USA – hvorfor? u Tre grunner: –Maktfordeling utøvende og lovgivende makt –Maktfordeling sentralt og lokalt nivå –Muligheten for fiskale triks

18 Arbeidsmarkedspolitikk UK – svekkede fagforeninger u Fra frivillig tvang til frivillig medlemskap u Mer direkte demokrati u Rettslig mer såbare u Hvorfor nå? –Høy ledighet –Bitre erfaringerfra 70-tallet u Varig svekkelse av motstanderes base u Også velferdspolitikken endret i samme retning –Trygder, krav, deltidsansettelse

19 Sosialdemokratiet etter neoliberalismen – en tredje veg? u Oppgjøret med det gamle Blair og Schröder: –Rettferdighet er ikke lik utfallslikhet – dreper incentiver –Framgang er ikke lik evig vekst i offentlige utgifter –Staten vokste for raskt på bekostning av individet –Ubalanse mellom retter og plikter –Fin-styring av økonomien er ikke mulig u Er dette et oppgjør med særlig tyske og britiske perversjoner eller er det mer representativt og rettferdig?

20 Fem positive råd u Skatteletter for hardt arbeid og nyskapning u Trygge statsfinanser u Mer workfare – mer incentiv til å jobbe knyttet til velferd u Mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk – vekt på individuelt ansvar u Mer fleksibelt arbeidsmarked og mer deltagelse i yrkeslivet

21