Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nyere teoretiske perspektiver (iflg) Hall – 4 stykker her også u 1) Sektorbasert styring u 2) Desentralisert koordinering u 3) Varities of Capitalism u.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nyere teoretiske perspektiver (iflg) Hall – 4 stykker her også u 1) Sektorbasert styring u 2) Desentralisert koordinering u 3) Varities of Capitalism u."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nyere teoretiske perspektiver (iflg) Hall – 4 stykker her også u 1) Sektorbasert styring u 2) Desentralisert koordinering u 3) Varities of Capitalism u 4) Nye koalisjonsteorier (interessebasert)

2 Sektorbasert styring –Mesokorporatisme –Inter-selskaps relasjoner varierer også på sektornivå u Hvorfor viktig: –Selskapsrelasjoner er mer enn markedskonkurranse –Selskapsrelasjoner påvirkes av offentlig politikk –Relasjoner og nettverk påvirker bedriftsstrategier

3 Desentralisert koordinering u Mikro- og aktørfokus: Institusjoner er mer tøyelige I dette perspektivet: “Structure follows strategy” u Selskaper eksperimenterer med prosesser, produkter og organisasjonsformer utenfor sin kjerneorganisasjon u Utvikler mer avanserte monitor-systemer for å fremme systematisk læring. Lærende organisasjoner.

4 Varieties of capitalism – u Fokus på fire subsystemer –Corporate governance and financial system –Industrial relations –Inter-firm relations –Training and innovation system u Nøkkelen ligger i samspillet mellom (incentivene skapt innenfor) disse institusjonelle sfærene

5 Nye koalisjonsteorier u Politikk endres som respons på at koalisjoner endres som en reaksjon på endring i internasjonale markedsforhold u Blitt mer teoretisk sofistikert etter hvert basert på tradisjonelle økonomiske modeller u Rogowski: Samuelsen-Stolper: Forholdet mellom produksjonsfaktorer u Frieden: Økonomiske sektorer og ”asset specificity”

6 Noen hovedtrekk i teoriutviklingen u Fra fagbevegelse til arbeidsgiverorganisering u Fra aggregater til selskaper u Nasjonale-regional splitten – kan den overskrides u Vekk fra det monokausale over mot samspillsresonnementer –Sentralbank OG lønnsforhandlingsstrukturer –Corporate governance OG industrial relations

7 Endringer i økonomisk politikk u Finanspolitikken har mistet kraft som konjunkturstyringsinstrument –Handelsvekst og handelslekkasje –Frykt for inflasjon –Keynesianske konsensus gikk i oppløsning – paradigmeskifte u Nytt fokus på tilbudssidepolitikk –Arbeidsmarkedspolitikk –Teknologipolitikk –Liberalisering

8 Bakgrunn for varieties of capitalism – institusjonell teori u Kalde krigens slutt åpnet feltet u Tidligere mest raddisser som studerte inntektspolitikk under overskriften korporatisme –Likte å vise at sterke fagorganisasjoner var samfunnsøkonomisk gunstig –Og studier av næringsinteressers privilegerte adgang til det politiske system u Nå folk fra handelshøyskoler som studerer ”business-systems” under overskrifter som ”employers matter”

9 Teknologihistorisk bakgrunn u I utgangspunktet opptatt av variasjon over tid, ikke i rom u Lang tradisjon for å sette teknologi som uavhengig variabel u Fof opptatt av økonomisk vekst: Sykler og stafetter u Noen teorier kobler også opp det institusjonelle –Gerschenkron og eierskapets organisasjon –Chandler og bedriftens organisasjon –Reguleringsskolen og samfunnets organisasjoner under fordismen

10 VOC i dag: Nøkkelbegrep og implikasjoner u Fra ”best practice” til ”comparative institutional advantage” –Gir andre prediksjoner mht globalisering enn de konvensjonelle u Nøkkelbegrepet er komplementaritet – når prisen på brød stiger synker etterspørselen etter smør u Eks. på debatter som kan gis bedre ankerfeste: »Inntektspolitikken »Hva slags corporate governance? »Nye finanshelter eller industrielle eiere, Røkke-tolkninger »Statlig eierskap/investorforums dagsorden »Industripolitikken »Innovasjonspolitikk »Konkurranse-, og forbrukerpolitikk

11 Varieties of capitalism – ved Hall & Soskice u Fem subsystemer, men employers satt i sentrum – definerende trekk u Koordinasjon er nøkkeltema –Gjennom markeder og hierarkier(anglosaksisk modell) –Også gjennom institusjoner som gjør det mulig å: »Dele informasjon »Holde oppsikt med atferd (monitoring) »Sanksjonere ikke-samarbeidsatferd

12 Fem subsystemer som modellene varierer langs –Finans og markedet for kontroll »Voice versus exit –Bedrifts-interne autoritetsforhold »Konsensuspress vs enevelde –Forhold som gjelder mellom selskap »Samarbeid versus konkurranse –Forholdet mellom partene i arbeidslivet »Stillingssikkerhet og tarifflønn vs fleksibilitet og incentivlønn –FOU, utdannelse og opplæring »Selskapsspesifikke ferdigheter vs generell kompetanse

13 Finans og markedet for kontroll u Tyskland: –Tålmodig bankkapital avhengig av “inside” informasjon som går i tette nettverk skapt ved a) kunde og leverandør-relasjoner b) krysseierskap og c) næringsorganisasjoner –Svakere venture-marked –Reguleringer oppfordrer ikke til fiendtlige oppkjøp u USA: –Reguleringer legger til rette for fiendtlige oppkjøp –Avhengig av finansmarkedets vurdering for alle former for finansiering »Viktig med standardisert åpenhet »Topplederlønninger nært knyttet til aksjekursutviklingen –Sterkere venture-marked

14 Bedrifts-interne autoritetsforhold u Tyskland : –Konsensusstrukturen tvinger fram en prioritering av nettverk og framdyrking av renomé u USA : –Sjefen er nesten allmektig, arbeidstagere ikke godt representert i selskapsstyringen

15 Forhold som gjelder mellom selskap u Tyskland –Sterke bransjeorganisasjoner legger til rette for: »Kooperativ standardetablering »Kooperativ teknologioverføring »Nisjekonkurranse og slapp konkurransepolitikk –USA: »Svake bransjeorganisasjoner u Markedsbasert standardsetting u Teknologioverføring gjennom markedet u Hardere konkurransepolitikk u Høyt spesifiserte kontrakter

16 Forholdet mellom partene i arbeidslivet u Tyskland: –Koordinert lønnsfastsettelse – industritariffer –Sterkt oppsigelsesvern u USA : –Marked for lønn – vanlig å “rappe” gode medarbeidere –Svakt oppsigelsesvern “easy hire and fire”

17 FOU, utdannelse og opplæring u Tyskland –Sterk lærlinge-ordning –Mye arbeidsplass-spesifikk kompetanse –Ingeniørutdanningen direkte koblet industrien u USA: –Svak lærlinge-ordning –De (høyt) utdannede satser mer på (høy) almenfaglige kompetanse

18 Hva kan forklares med dette utgangspunktet? u Preferanser I mulitlaterale forhandlinger u Strategi I tilfelle motgang u Innovasjonsstrategier

19 Kritikk av den tyske modellen u Lite gjennomskinnelig – statusbevarende for insidere u Legger til rette for korrupsjon? u Går svak konkurransepolitikk utover forbrukerene? u Eller overvurderer vi betydningen av konkurranse på bekostning av yrkesstolthet og laugsvesen?

20 Kritikk av den amerikanske modellen u Efficient markets –Definerer ut alle sosiologiske innsikter og makt- asymmetrier og gjør oss insensitiv overfor rollekonflikter u Share holder value –Skiller ikke mellom korte og lange børsbevegelser u Skape interessesammenfall gjennom incentiver –Skaper sterke motiver for kortsiktig manipulasjon –Rollekonfliktene blir dermed særs problematiske


Laste ned ppt "Nyere teoretiske perspektiver (iflg) Hall – 4 stykker her også u 1) Sektorbasert styring u 2) Desentralisert koordinering u 3) Varities of Capitalism u."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google