Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes

2 Agenda  Hvorfor måle  Hva skal måles, og hvordan analysere?  Extranet 2

3 3 Hvorfor måle?

4 Ulike formål med målinger  Forskning  Forbedringsarbeid 4

5 FORSKNING frembringe ny generaliserbar kunnskap «Er behandling A mer effektiv enn behandling B?» FORBEDRINGSARBEID anvende forskningsresultater i lokal kontekst «Hvordan gå frem for å redusere avstanden mellom det vi vet vi bør gjøre (beste praksis), og det vi faktisk gjør?» 5

6 FORSKNING frembringe ny generaliserbar kunnskap «Er behandling A mer effektiv enn behandling B?» FORBEDRINGSARBEID anvende forskningsresultater i lokal kontekst «Hvordan gå frem for å redusere avstanden mellom det vi vet vi bør gjøre (beste praksis), og det vi faktisk gjør?» 6

7 Det er forskjell på det vi gjør og det vi tror vi gjør For å vite må vi ha data/fakta 7

8  vite om tiltak skaper forbedring Hensikten med målingene er å vise utvikling og forbedringer over tid  dokumentere hva vi leverer Vise pasienter, pårørende, ledelse og oss selv hvordan våre tjenester er  gi rom for refleksjon Målingene hjelper oss til å reflektere over egen praksis og gi grunnlag for egen læring og utvikling 8 ​ Vi ønsker å …

9 9 Hva skal måles, og hvordan analysere?

10 10 Hvordan måle kvalitet?

11 Ulike typer indikatorer Prosessmålinger – gjør vi de rette tingene for å nå målene våre? Får pasienter de tiltakene de skal ha i følge retningslinjer/anbefalinger Resultatmålinger – direkte utfall for pasientene, f.eks. antall infeksjoner, dager mellom fall, overlevelse 11

12 12

13 Målingene i tiltakspakkene baseres ofte på en enkel brøk hvor mange pasienter som har mottatt et tiltak i forhold til hvor mange som skulle ha mottatt det målinger gjennomføres månedlig 13

14 14 ​ Noen eksempler fra tiltakspakkene

15 06.01.a Antall dager mellom hvert fall (Dvs. med og uten skade) Resultatmåling 15 ​ Eksempel 1:

16 Andel pasienter som er vurdert for fallrisiko Prosessmåling 16 ​ Eksempel 2:

17 Andel legemidler med indikasjon oppført bak forskrivning Prosessmåling 17 ​ Eksempel 3:

18 Måleresultatene plottes i en tidsserie og målingene fremstilles visuelt 18

19 God oversikt over forbedringsområdet ved å plotte måleresultatene kronologisk i en tidsserie % 0 dager / uker / måneder

20 Tidsserien analyseres ved hjelp av statistisk prosesskontroll 20

21 21 ​ Statistisk prosesskontroll vs. tradisjonell statistikk  I forskning benyttes vanligvis avansert statistikk krever høy kompetanse innen statistikk krever store datamengder  I forbedringsarbeid kan man nøye seg med en enklere form for statistikk – statistisk prosesskontroll (SPC) lav brukerterskel målingene presenteres visuelt man kan trekke statistiske sikre konklusjoner selv ved få data

22 22 ​ Statisk vs. dynamisk presentasjon av måledata ​ Case: Postoperativ dødelighet ved coronar by-pass kirurgi før og etter endret prosedyre

23 23 ​ Statisk vs. dynamisk presentasjon av måledata ​ Case: Postoperativ dødelighet ved coronar by-pass kirurgi før og etter endret prosedyre

24 24 ​ Var det den nye prosedyren som førte til den observerte nedgangen i dødelighet?  Endringen på 20 % reduksjon i dødelighet er klinisk signifikant…men er den også statistisk signifikant for prosessen som helhet (var prosessen stabil)?  Benytt statistisk prosesskontroll (SPC) til å undersøke om prosessen var stabil Stabilitet kan sjekkes ved å plotte de månedlige dødelighetsratene i en tidsserie

25 25 ​ Ved å plotte månedlige måledata i en tidsserie får vi et dynamisk ​ og mer informativt bilde av situasjonen!

26 26 ​ Ved å plotte månedlige måledata i en tidsserie får vi et dynamisk ​ og mer informativt bilde av situasjonen!

27 27 ​ Var det den nye prosedyren som førte til den observerte nedgangen i dødelighet?  NEI! Bedringen vi observerer i søylediagrammet skyldes ikke den nye prosedyren, den har til og med mulig negativ effekt!  Hva kan vi lære av dette eksemplet? Aggregerte data kan noen ganger lede oss til gale konklusjoner Tidsserier er å foretrekke i forbedringsarbeid – gir som oftest et bedre bilde og mer nyttig informasjon Gå tettere på prosessen!

28 28 Extranet

29  Extranet er et nettbasert dataprogram som brukes til å registrere målinger  Programmet analyserer målingene og lager diagrammer  https://extranet.pasientsikkerhetsprogrammet.no 29 ​ Målingene registreres i Extranet

30  Alle registrerer seg med brukernavn og passord  Brukernavn er e-postadressen deres  Tilgang til egen hjemmeside 30 ​ Tilgang til Extranet

31 31

32 32

33 33

34 En visuell fremstilling gjør det enkelt å se om man oppnår forbedring over tid 34

35 35

36  Definer en måleansvarlig (tydelige rollefordelinger) 36 ​ Nyttige tips  Bygg målingene inn i den daglige virksomheten  Bruk ferske data («real time») og gå tettest mulig på prosessen (la hver avdeling gjøre sine egne målinger)  Tolk måledataene både statistisk og med faglig/klinisk skjønn (av dere som kjenner prosessen)  Kommuniser resultatene (heng opp linjediagram hver måned)

37 Andel pasienter med dokumentert samstemming av legemiddelliste mellom pasient, fastlege og hjemmetjenesten Teller: Antall ganger siste måned samstemming ble utført Nevner: Antall ganger siste måned der pasienter hadde nytt behov for samstemming av legemiddelliste Målefrekvens: Månedlig 37 ​ Hvordan samle inn og registrere en måling i Extranet? ​ Vi vil se nærmere på hjemmetjenestens måling 1 i dette eksemplet

38 Andel pasienter med dokumentert samstemming av legemiddelliste mellom pasient, fastlege og hjemmetjenesten Teller: ANTALL SOM FIKK DEKKET BEHOVET Nevner: ANTALL BEHOV 38 ​ Hvordan samle inn og registrere en måling i Extranet? ​ Vi vil se nærmere på hjemmetjenestens måling 1 i dette eksemplet

39 39 Grafisk illustrasjon av case for måling De 20 pasientene avbildet under symboliserer avdelingens målegruppe som utgjøres av en fast gruppe pasienter (kun pasienter over 65 år som har vedtak om legemiddeladministrering). I prosjektperioden er det kun disse pasientene det skal måles på.

40 40 Grafisk illustrasjon av case for måling Av målegruppens 20 pasienter hadde siste måned 12 pasienter behov for samstemming (dvs. NEVNER = 12)

41 41 Grafisk illustrasjon av case for måling Kun 3 av disse 12 pasientene har dokumentert i sin hjemmetjenestejournal at samstemming faktisk ble utført (dvs. TELLER = 3).

42 42 Grafisk illustrasjon av case for måling For denne måneden skal tellerverdien 3 og nevnerverdien 12 registreres i Extranet. Dette gir brøken 3/12 som tilsvarer 25 %. Verdien 25 % vil synes som et punkt i linjediagrammet (tidsserien) for denne måneden. Dette skjer automatisk i Extranet.

43 43 Grafisk illustrasjon av case for måling Diagrammet nedenfor viser hvordan målingen i dette eksempelet ville ha sett ut i Extranet. Måleverdien 25 % dukker opp som et punkt i linjediagrammet (tidsserien) for den aktuelle måneden.

44 KORTVERSJONEN AV «HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED MÅLINGER»: ​ Forbedringsteamet må måle regelmessig ​ og studere og analysere egne måledata ​ Læring oppstår når teamet ​ reflekterer rundt resultatene! 44

45 Søk nytte i målingene, ikke perfeksjon! 45 ​ Tommelfingerregel i forbedringsarbeid

46 LYKKE TIL MED FORBEDRINGSARBEIDET, DIN INNATS ER VIKTIG! Takk for oppmerksomheten 46

47 Takk for oss! 47 ​ Maria Fornes ​ Seniorrådgiver ​ Telefon: (+47) ​ ​ I trygge hender 24-7 ​ Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram ​ ​ pasientsikkerhetsprogrammet.no


Laste ned ppt "1 HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google