Vitenskapelig revolusjon ESST august 2005. Shapins fokus Ending i kunnskap om virkeligheten og hvordan sikre denne kunnskapen: –Mekanisering av naturen.

Presentasjon om: "Vitenskapelig revolusjon ESST august 2005. Shapins fokus Ending i kunnskap om virkeligheten og hvordan sikre denne kunnskapen: –Mekanisering av naturen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vitenskapelig revolusjon ESST august 2005

2 Shapins fokus Ending i kunnskap om virkeligheten og hvordan sikre denne kunnskapen: –Mekanisering av naturen (maskin som bilde) –Depersonalisering av kunnskap om naturen: Skille mellom alminnelig observasjon og hvordan naturen er i ’virkeligheten’ –Mekanisering av kunnskapsproduksjonen: Metode –Forhåpning om å bruke kunnskapen i samfunnet: upartisk, objektiv (er vs bør)

3 Historisk metode To tilnærminger til historie: –Ta utgangspunkt i noe som var viktig i en periode i fortiden for å forstå dette i sin samtid –Ta utgangspunkt i noe som er viktig i dag og finne tilbake til hvordan dette ble viktig: Vitenskap: ikke så viktig for folk på 1600/ 1700- tallet, men viktig samfunnsaktivitet i dag Søking bakover i tid skaper mulighet for å lage mange veier (og dermed beskrivelser)

4 Hvorfor lete etter ’begynnelsen’? Fenomener formes lettest i sin tidlige fase Når noe er etablert, har det en tendens til å bli fastere/mindre fleksibelt –Momentum, closure, osv. Vitenskap: –På 1600 og 1700-tallet en konkurranse om hvordan sikker kunnskap kunne etableres –Senere er metoden bredt akseptert og godtatt av samfunnet – tas for gitt

5 Hva mener vi med VT? Ny metode for å skaffe sikker kunnskap om naturen –Matter of fact –Eksperimentet Laboratoriet & teknisk utstyr sentralt i utvikling av ny kunnskap Shapin: Det fantes ingen vitenskapelig revolusjon!

6 Spredning av vitenskap For å være viktig for samfunnsutviklingen måtte vitenskapen utbres: –Organisasjoner for vitenskapelig aktivitet –Utbre kunnskap om vitenskap utenfor vitenskapelige organisasjoner

7 Vitenskapelige organisasjoner Vitenskapeakademier/ vitenskapsselskaper –Sentrale vitenskapsorganisasjoner Boyle: Royal Society Norge: Trondheim 1760 og Oslo Universitetene: –Vitenskap svakt representert i universiteter før ca 1830/1840 (forskning) –Avviste det mekaniske verdensbilde

8 Vitenskapens vekst 19. og 20. århundre: Vitenskapelig kunnskap inkorporeres i samfunnet på ulike måter –Organisasjoner for å produsere vitenskapelig kunnskap: universiteter, forskningsinstitutter, industrielle laboratorier (forskning = produksjon av vitenskapelig kunnskap) –Organisasjoner for å utbre vitenskapelig kunnskap: utdanningsinstitusjoner, offentlig debatt (politikk og medier)

9 Hvor viktig er vitenskap? Sterk tro på vitenskap som viktig for økonomi og fremskritt på ulike områder: –Hva slags kunnskap har vi om en slik sammenheng? –Hvordan måler vi omfanget av vitenskapelig aktivitet (publikasjoner, ansatte i vitenskapelige organisasjoner, FoU- begrepet)?

10 FoU-personale, sektor Personale, Sum