Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Frå reglar og forskrifter til praktisk gjennomføring - muntleg eksamen i matematikk Sør-Trønderlag våren 2014 v/ Anna Hatle Nymo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Frå reglar og forskrifter til praktisk gjennomføring - muntleg eksamen i matematikk Sør-Trønderlag våren 2014 v/ Anna Hatle Nymo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Frå reglar og forskrifter til praktisk gjennomføring - muntleg eksamen i matematikk Sør-Trønderlag våren 2014 v/ Anna Hatle Nymo

2 Kven trur du at du er? o Nordmøring o Flytta ut for å studere i Trondheim og vart verande o Hovudfag i matematikk frå NTNU o 16 års erfaring som matematikklærar ved Kristen videregående skole i Trøndelag (KVT) i Trondheim o Har erfaring med muntleg eksamen i matematikk både som faglærar og ekstern sensor o Hugs: Vi er profesjonelle!

3 Mål for timen: Oppvarming til det som skal skje etter lunsj ◦ Stille spørsmål til refleksjon ◦ Peike på sentrale/omdiskuterte punkt i regelverket ◦ Informere om kva vi i Sør-Trøndelag vart einige om ◦ Gje eksempel på eksamensoppgåve brukt våren 2015 ◦ Snakke litt om førebuing av elevane og sjølve eksaminasjonen

4 Nye eksamensordning - kva er poenget? Alle endringar er ein reaksjon på det etablerte ( litt historikk) Nakkeskuddsmetoden Oppgåvemodellen Foredragsmodellen Oppgåvemodellen og foredragsmodellen jamstilt Dagens modell ◦ Føremålet med ny modell er ein meir einheitleg nasjonal praksis der førebuingsdelen blir meir rettferdig (like lang) og eksaminasjonen blir meir vektlagt (foredraget tona ned)

5 Korleis gjennomføre muntleg eksamen i matematikk? Dette er heile tida til debatt Nye forskrifter og rundskriv kjem Kurs og nettverkssamlingar

6 Kvifor gjennomføre muntleg eksamen i matematikk? Svaret påverkar ◦ korleis vi tolkar lover og forskrifter ◦ korleis vi lagar oppgåver ◦ korleis vi førebur elevane ◦ korleis vi opptrer som sensorar og eksaminatorar Kvifor eksamen? Kvifor muntleg eksamen? Kvifor lokalgitt muntleg eksamen? Kvifor lokalgitt muntleg eksamen i matematikk?

7 Kva funksjon har muntleg eksamen i matematikk? Diskuter i grupper på 3 - Set opp nokre punkt og prøv å rangere dei Stikkprøvekontroll ◦ Ris bak spegelen for lærar og elev Justering av standpunktkarakter ◦ Sikre lik karaktergjeving for lik sluttkompetanse ◦ Kan lærar bruke muntleg eksamen til justering av karaktergjevinga si? Supplement til standpunktkarakter ◦ Vise kompetanse i læreplanmål som ikkje blir prøvd elles i året eller på skriftleg eksamen Vise sluttkompetanse ◦ Betyr det å få fram kva eleven har lært gjennom året, eller kva kompetanse han har til å bruke dette på noko nytt i førebuingstida? Ein sjanse til å stå for dei som strauk i standpunkt ◦ Står du på eksamen, står du i faget. Overprøvar standpunkt i pos retning. Lokalgitt, er det viktig i matematikk?

8 1. Informasjonen til elevane 2. Oppgåveformuleringa 3. Den obligatoriske førebuingsdagen 4. Eksaminasjonen 5. Vurderinga Kva er det viktig å bli einige om?

9 1. Informasjonen til elevane Lik info til elevane om kva muntleg eksamen går ut på i god tid ◦ Vurderingsforskrifta Oppgåveforma må vera godt kjent ◦ Bør få utdelt ei eksempeloppgåve ◦ Bør øve på å knyte læraplanmål til tema og tenkje ut kva ein kan bli spurt om Kva er ein god (nok) presentasjon? ◦ Faglærar må føle seg trygg på at sensor ikkje har eit heilt anna syn ◦ Presentasjonen bør ikke utgjøre mer enn 1/3 av eksamenstiden, og skal fungere som et utgangspunkt for videre samtale slik at eleven får mulighet til å vise sin kompetanse i faget. ( Rundskriv Udir )

10 2. Oppgåveformuleringa Fordel om oppgåvene i same fag har lik form i heile fylket Bør det lagast ei elevutgåve og ei sensorutgåve? ◦ I forbindelse med utarbeidelsen av eksamensoppgaver har faglæreren plikt til å utarbeide forslag og kan ikke nekte å gjøre det. Vi vil presisere at det ved muntlig eksamen ikke utdeles eksamensoppgaver som skal besvares. Med eksamensoppgaver menes her de temaene eller problemstillingene som elevene skal presentere, samt de spørsmålene eller problemstillingene som vil være gjenstand for eksamineringen etter elevens presentasjon. ◦ eleven ikke skal få vite hvilke spørsmål og problemstillinger som vil være gjenstand for samtale under eksamineringen. (Utdrag frå rundskriv Udir )

11 Kor mange kompetansemål må temaet dekkje? ◦ temaet/problemstillingen må være tilstrekkelig omfattende til at det vil være naturlig å trekke inne flere deler av læreplanen under selve eksamineringen. ◦ En eksamen som bare prøver noen kompetansemål, vil være i strid med prinsippet i andre punktum om at eleven skal få mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig. Det er derfor avgjørende at skolene/faglærerne utarbeider gode temaer/problemstillinger som er egnet til å prøve elevene i så stor del av faget som mulig. (Utdrag frå rundskriv Udir ) Er det realistisk å finne eit tema som dekkjer fleire hovudkompetansemål ?

12 3. Den obligatoriske førebuingsdagen Munnleg eksamen skal gjennomførast med førebuingsdel. (…)Førebuingsdelen er ein obligatorisk skoledag dagen før eksamen, der alle hjelpemiddel er tillatne. Når førebuingsdelen tek til, 24 timar før sjølve eksamen, skal kandidaten få oppgitt eit tema eller ei problemstilling. Førebuingsdelen skal ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget. (Forskrift til §3.30 i opplæringslova) forberedelsesdelen skal gjennomføres som en obligatorisk skoledag hvor elevene har rett på et pedagogisk tilbud fra skolen. Det betyr at eleven skal møte på skolen og ha tilgang på en lærer. Forberedelsesdagen bør være veiledende og hjelpe elevene til å se sammenhengen mellom tema/problemstilling og læreplanen. (Rundskriv Udir ) Kva skjer med elevar som ikkje møter opp eller vil jobbe heime denne dagen? Skal faglærar vera tilstades i eit klasserom eller berre tilgjengeleg? Kor mykje hjelp skal elevane få? ◦ eleven ikke skal få vite hvilke spørsmål og problemstillinger som vil være gjenstand for samtale under eksamineringen. (Rundskriv Udir )

13 4. Eksaminasjonen Eksamineringa skal gi kandidaten høve til å syne kompetanse i så stor del av faget som mogleg. Under eksamen kan kandidaten prøvast i fleire relevante delar av læreplanen enn det som kan lesast direkte ut av ein eventuell førebuingsdel. I eksamenstida ved munnleg eksamen skal kandidaten presentere temaet eller problemstillinga som han eller ho har førebudd i førebuingsdelen (Forskrift til §3.30) Tiden til eksamen bør fordeles slik at inntil 1/3 av tiden brukes til elevens presentasjon av temaet og resten av tiden til eksamineringen. Presentasjonen skal være et utgangspunkt for eksamineringen. I tillegg til elevens presentasjon, skal eksamineringen bestå av spørsmål og/eller samtale knyttet til det temaet eleven har presentert. Det er viktig at sensorene stiller spørsmål som gjør at eleven får mulighet til å vise sin kompetanse i faget. Sensorene skal lete etter elevenes kompetanse, og ikke den kompetansen de ikke har. (Rundskriv Udir )

14 Det skal eksaminerast i temaet for presentasjonen Det kan eksaminerast i læreplanmål utanfor temaet Eleven skal få høve til å vise kompetanse i så stor del av faget som mogleg Digitale hjelpemiddel?

15 5. Vurderinga Korleis tolkar vi i praksis at forberedelsesdelen ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget (Udir ) Kan ein elev som kjem utan presentasjon få toppkarakter? Kva er ein god presentasjon? Må han vera spennande, nytenkande og imponerande, eller kan han vera litt traust, tradisjonell og byggje på ei oppgåve frå boka?

16 Kva vart vi einige om i Sør-Trøndelag? Forslag til oppgåver i dei ulike matematikkfaga vart utarbeidd Gjekk for ei tredeling av eksamen: ◦ Eleven sin presentasjon av temaet frå førebuinga ◦ Eksaminasjon i dette temaet ◦ Eksaminasjon i eit anna område av læreplana som sensorane på førehand hadde vorte einige om Mal for korleis oppgåva eleven får i handa skulle sjå ut, laga av fylket.

17 To hovudmåtar å lage oppgåver på Eleven må sjølv finne matematikk i læreplanen som kan knytast til temaet. Eksempel:  Matematikk i svømmehallen  Mi første leilegheit Eleven må sjølv finne bruksområde/eksempel som belyser temaet. Eksempel:  Funksjonar  Romgeometri Tema type 2: Matematisk omgrep Tema type 1: Kontekst/bruksområde

18 Muntleg eksamen i R2 våren 2015 Oppgåver Sensorrettleiing Moment til eksaminasjonen/små oppgåver ferdiglaga på førehand

19 1.Vektorregning og romgeometri Punkt i 3D-koordinatsystem (høyredreiende) Skalarproduktet Vektorproduktet Vinkler i rommet ◦ linje-linje ◦ linje-plan ◦ plan-plan Ortogonale/parallelle Planlikning og kulelikning Parameterframstilling ◦ linje ◦ plan ◦ kule Skjæringspunkter ◦ Linje ◦ Plan ◦ Kule Areal ved determinanter Volum ved determinanter Lengde og avstander ◦ linje-linje ◦ plan-plan ◦ punkt-linje ◦ punkt-plan ◦ punkter på kuleflata Omdreiingslegemer

20 2. Trigonometriske funksjoner Generelt om sinx, cosx og tanx ut fra enhetssirkelen og fortegn. Likningen: f(x)=asin(k(x-c))+d ◦ amplitude ◦ likevektslinje ◦ periode ◦ faseforskyvning Løsning av likninger, inkludert eksakte løsninger Drøfting av funksjoner ◦ ekstremalpunkter ◦ nullpunker ◦ likninger knyttet til funksjonen Omforming av uttrykk med sinus og cosinus til ren sinus Derivasjon og integral Anvendelser og modeller, inkludert regresjon Areal ut fra trigonometriske funksjoner Andreordens differensiallikninger Rekker med k-verdi som er avhengig av sinus eller cosinus ◦ sum av rekke ◦ konvergensintervall ◦ likning for sum

21

22

23

24

25 Feller vi bør unngå å gå i Informasjon til elevane For mykje fokus på presentasjonen For lite fokus på presentasjonen Oppgåveformulering For snevert tema For krevjande tema Eksaminasjon For lite spørsmål til temaet for presentasjonen Berre spørsmål til temaet for presentasjonen Bruke momentliste som sjekkliste Vurdering Ulik vektlegging av presentasjonen Ulike forventningar til presentasjonen Faglærar elevens advokat?


Laste ned ppt "Frå reglar og forskrifter til praktisk gjennomføring - muntleg eksamen i matematikk Sør-Trønderlag våren 2014 v/ Anna Hatle Nymo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google