Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Internasjonale menneskerettigheter Høst 2008 Advokat Amir Mirmotahari.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Internasjonale menneskerettigheter Høst 2008 Advokat Amir Mirmotahari."— Utskrift av presentasjonen:

1 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2008 Advokat Amir Mirmotahari

2 Presentasjon av tema 1. Innledning 2. Kort om formene for forpliktelser 3. Positive forpliktelser 3.1. Tredjepartsvirkning 4. Negative forpliktelser – tolkningsmetode 5. Positive forpliktelser – tolkningsmomenter 5.1. Effektiv beskyttelse Effektive rettsregler Effektiv rettshåndhevelse Effektiv etterforskning Effektive saksbehandlingsrutiner 5.2. Culpa-elementer 5.3. Avveininger Interesseavveininger Rettighetsavveininger 6. Terskelprinsippet

3 2. Kort om forpliktelsesformene  Positive forpliktelser Aktivitetsforpliktelser  Negative forpliktelser Offentlige myndigheter skal unnlate å utøve myndighet eller annen adferd som griper inn i de interesser som er beskyttet etter konvensjonene.

4 Staten Negativ forpliktelse: - Avstå fra inngrep

5 3. Positive forpliktelser Verken konvensjonen eller dens forarbeider bruker begrepet ”positive forpliktelser” Kan utledes fra art. 1 – ”sikre” Statlig handlingsplikt Doktrinen om ”Drittwirkung” Marckx mot Belgia, 1979, Serie A 31  Barn født utenfor ekteskap – foreta særlige skritt for å få fastslått familieforholdet  ”[Article 8] does not merely compel the State to abstain from such interference: in addition to this primarily negative undertaking, there may be positive obligations inherent in an effective "respect" for family life”

6 3.1. Tredjepartsvirkning/ mellomprivate konflikter Ulik begrepsbruk Direkte tredjepartsvirkning:  Individene som rettssubjekter holdes ansvarlige og pålegges plikter direkte etter konvensjonen. Indirekte tredjepartsvirkning:  Staten holdes ikke direkte ansvarlig for de private handlinger, men for sine unnlatelser ved ikke å ha iverksatt tilstrekkelige tiltak for å hindre at en privatperson krenker konvensjonens bestemmelser. Direkte tredjepartsvirkning er utelukket i EMK, jf. art. 1 og 34

7 OvergriperFornærmet Staten Holder staten ansvarlig Mellomprivat konflikt

8 X & Y mot Nederland Serie A, 1991, saksnr:8978/80 Psykisk utviklingshemmet jente utsatt for voldtekt EMD uttalte:  “[the positive obligations] may involve the adoption of measures designed to secure respect for private life even in the sphere of the relations of individuals between themselves.”

9 Altså: Positive forpliktelser Negative forpliktelser Mellompriv. konflikter

10 Gråsonen: Det kan ikke utledes noen klar regel om når vi EMK skal tolkes i lys av positive eller de negative forpliktelsene. Heller ikke når vi har med mellomprivate konflikter å gjøre. Rettspolitiske eller etiske forhold Partenes prosesshandlinger EMD har en pragmatisk tolkningsstil Mange av de samme hensyn og tolkningsmomenter kommer likevel inn.

11 Hvordan blir tolkningsmetoden? Negative forpliktelser: Konvensjonsbestemmelsen viser veien Positive forpliktelser: En mer komplisert og sammensatt tolkningsmetode

12 4. Tolkningsmetode etter de negative forpliktelsene: art. 8, 9, 10, 11 Ikke inngrep Inngrep 1. ledd Frifinnelse/avvisning Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse EMK art. 9 - TANKE-, SAMVITTIGHETS- OG RELIGIONSFRIHETEN 1. ledd

13 Hvorvidt det foreligger et inngrep: Art. 9 gir ingen definisjon av hva som faller inn under denne retten. Tolkning Hvilke type overbevisning eller livssyn som faller inn under bestemmelsen, og dels av hvor langt disse rettighetene rekker. Hvilken beskyttelse den enkelte har for sitt livssyn. Hvor langt retten til å gi uttrykk for sin rett rekker

14 Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov (1) og er nødvendige i et demokratisk samfunn (2) av hensyn (3) til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Art. 9, 2. ledd

15 Ikke inngrep Inngrep Lov FormålNød. i dem. samf. 1. ledd 2. ledd Frifinnelse/avvisning Kan unntak likevel tenkes?

16 Bladet Tromsø-saken Saksnr /93 Art 10 – rekkevidden av ytringsfriheten Bladet Tromsø utga en rekke artikler om Lindbergs selfangstinspksjon Mannskapet på båten tok ut injuriesøksmål mot badet Tromsø med krav om oppreisning og mortifikasjon av visse uttalelser i Lindbergs rapport Mannskapet fikk delvis medhold i tingretten. Anke til HR førte ikke frem Bladet Tromsø innga klag til kommisjonen om at tingrettens dom innebar et urettmessig inngrep i deres rett til ytringsfrihet i henhold til artikkel 10.

17 Domstolens vurdering Det var enighet mellom partene at de påklagede tiltak medførte et ”inngrep av offentlig myndighet”. Det var heller ikke omtvistet at inngrepet var ”forskrevet ved lov” og hadde et legitimt formål, nemlig ”verne andres omdømme eller rettigheter”, og slik oppfylte to av vilkårene for om inngrepet var tillatelig under avsnitt 2 i denne artikkel. Det som var omtvistet, relaterte seg til det tredje vilkår om hvorvidt inngrepet var ”nødvendig i et demokratisk samfunn”.

18 Klagernes anførsler Sak av betydelig offentlig interesse. Det grunnleggende formål med de ulike artiklene hadde ikke vært å ødelegge omdømmet til de som var involvert i selfangstindustrien, men å innlede en debatt om nødvendige tiltak for å sikre dens fortsettelse ved at den ble utført i overensstemmelse med de relevante forskrifter og om nødvendig foreta endringer i disse reglene for å forbedre selfangsten og dens image. Mannskapet hadde fått muligheten til å imøtegå rapporten

19 Statens anførsler: Bladet Tromsø hadde iverksatt et alvorlig angrep på ryktet og æren til selfangerne med å være først ute med å omtale rapporten på en sensasjonspreget måte og ved å gjengi ulike alvorlige beskyldninger om brutal og ulovlig opptreden under fangsten. Angjeldende beskyldninger hadde blitt rettet mot en liten gruppe personer som med enkelhet kunne identifiseres på grunn av avisens referanse til mannskapet på Harmoni. Klagerne var klar over at Lindbergs rapport var unntatt offentlighet og at denne avgjørelsen var tatt midlertidig med det formål å beskytte enkeltpersoner som hadde blitt beskyldt for å ha opptrådt inhumant og ulovlig, for å gi dem en mulighet til å imøtegå beskyldningene.

20 Domstolens vurderinger forts. Testen ”nødvendige i et demokratisk samfunn” krever at domstolen fastlegger om ”inngrepet” som det klages over, er:  i overensstemmelse med et ”tungtveiende sosialt behov”,  proporsjonalt med det legitime formål som inngrepet tok sikte på å oppnå,  om de grunner som de nasjonale myndigheter har gitt for å rettferdiggjøre det, er relevante og tilfredsstillende. Statens skjønnsmargin To interesser:  Pressens funksjon – vakthund  Hensynet til individenes behov for vern av ære og omdømme rettigheter, og behovet for beskyttelse mot avsløring av konfidensielt informasjon.

21 Avisen hadde tillatt forskjellige synspunkter komme til uttrykk Formålet mellom de påklagede artikler var primært ikke å rette beskyldninger mot enkeltpersoner for å ha begått brudd på selfangstforskriftene eller dyremishandling De aktuelle ytringer besto av fakta-uttalelser og ikke verdinormer. Uttalelsene var ikke frembrakt av avisen selv, men var direkte sitater fra Lindberg-rapporten. Avisen måtte kunne stole på informasjonen i rapporten Konklusjon: Interessen i å beskytte sitt renommé var ikke tilstrekkelig til å tilsidesette den vitale offentlige interesse i å tilsikre en informert offentlig debatt om et tema av lokal og nasjonal så vel som internasjonal interesse. Det var ikke rimelig forhold av proporsjonalitet mellom de restriksjoner som ble satt på klagernes rett til frie ytringer og det legitime formål som søktes oppnådd.

22 5. Tolkningsmomenter ved positive forpliktelser/ Kriterier ved vurderingen av statsansvar - Mellomprivate konflikter EFFEKTIV BESKYTTELSE AVVEININGER TERSKELPRINSIPP - NB: Ikke uttømmende!!

23 5.1. Effektiv beskyttelse EMD bruker begreper som:  ”effektive protection”, adequate protection”, effective efforts” Tolkning

24 Effektive rettsregler EMD ser hen til om de nasjonale rettsregler ivaretar individenes interesser ved å gi dem en effektiv beskyttelse mot konvensjonsbrudd. ”Effective deterrence” – prevensjonshensyn Eksempler fra EMDs praksis :  X & Y mot Nederland Sivilrettslige regler ikke effektiv nok Det var nødvendig med straffebestemmelser Vekt på vern av individenes integritet og verdighet

25 (fort.) Motsatt i Stubbing mfl. mot Storbritannia,  Saksnr: 22083/93  Klagerne utsatt for seksuelt misbruk i ung alder  Reiste erstatningssak i voksen alder, men avvist pga foreldelse  Overgrepene var straffesanksjonert i nasjonallovgivning EMD uttalte at art 8:  ”does not necessarily require (…) the provision of unlimited civil remedies in circumstances where criminal law sanctions are in operation” Engelsk rett innehold tilstrekkelige rettsregler som effektivt kunne hindre slike overgrep. Derfor ingen krenkelse.

26 Betydningen av statens skjønnsmargin I X & Y og Stubbing drøfter EMD forholdet mellom effektiv beskyttelse og statens skjønnsmargin til å innebære en statlig frihet til å innordne sitt rettssystem etter eget ønske. Konvensjonsvern kan oppnås på ulike måter. Statene er gitt frihet til valg av middel. Omfanget av statens forpliktelser vil variere etter arten av de involverte interesser. Subsidiaritetsprinsippet

27 Skjønnsmargin EMD - kontroll Frihet

28 Statens frihet EMDs overprøving Skjønnsmarginen varier fra sak til sak, avhengig av rettighetstype, partenes interesser, rettslige forhold eller faktiske forhold, mv. F. eks. ingen skjønnsmargin under art. 2 og 3.

29 5.1.2 Effektiv rettshåndhevelse Ikke nok at det eksisterer et regelverk. Rettsavgjørelser må være gjenstand for effektiv fullbyrdelse. Eks. barnefordelingssaker Hokkanen mot Finland, saksnr: 19823/92  Fullbyrding av klagers samværsrett med sitt barn  Svigerforeldrene hadde beholdt sitt barnebarn etter ektefellens bortgang. Barnet ble ikke gjennomført med sin far til tross for flere pålegg etter rettslige avgjørelser  Myndighetene hadde kun planlagt 3 gjennomføringsmøter, men ingenting blitt gjennomført.  ”It cannot be said that the competent authorities… made reasonable efforts to facilitate reunion”

30 Sophia Gudrun Hansen mot Tyrkia, saksnr: 36141/97 I løpet av en 6 års periode møtt sine barn kun ved 4 anledninger Flere hundre reiser fra Island til Tyrkia Klagers tidligere ektefelle holdt barna i skjul hver gang representanter fra myndighetene hadde kommet på besøk. ”[the national authorities] failed to make adequate and effektive efforts to enforce the applicant’s access rights”

31 Praksis viser at EMD oppstiller nokså strenge krav til de nasjonale myndigheter for en effektiv rettshåndhevelse. Tidsmomentet står sentralt. Rettsstatsprisippet: respekt for lover og regler

32 Effektiv etterforskning og forebyggende tiltak Özgür Gündem mot Tyrkia, saksnr: 23144/93  Privateid avishus utsatt for angrep pga PKK tilhørighet  Staten som var klar over angrepene - unnlot å foreta ”adequate protective and investigative measures.  Krenkelse av art. 10. Osman mot Storbritannia, saksnr: 23452/94  Lærer med ubalansert sinnstilstand. Skyter og sårer en elev og dreper elevens far.  Iverksatt tilstrekkelig tiltak for å beskytte klagerne?  EMD: det forelå ingen opplysninger som tydet på at politiet ”knew or ought to have known” om at familien var under ”real and immediate risk”. Forholdet til elven ikke av en slik art som kunne mistenke fare Psykologen ikke avdekket sinnsforstyrrelser

33 Effektive saksbehandlingsrutiner Forvaltningens saksbehandling:  Paul og Audrey Edwards mot Storbritannia  To mentalt syke personer ble satt i samme celle. Den ene tar livet av den andre  Krenkelse av art. 2  Informasjonssvikt mellom enheter – sykehistoriene ikke meddelt fengselsmyndighetene Domstolens saksbehandling:  Svikt i Kosmopoulou mot Hellas, saksnr: 60457/00 Ikke fått anledning til å uttale seg og tilgang til dokumenter før rettens avgjørelse  Tilfredsstillende saksbehandling i Mastromatteo mot Italia, saksnr: 37703/97

34 5.3. Culpa-elementer i EMDs vurderinger Özgür Gündem mot Tyrkia E mfl. mot Storbritannia, saksnr: 33218/96  Var kjent med overgrepene fra stefar – burde ha vært iverksatt tiltak D.P og J.C mot Storbritannia, saksnr: 38719/97  Det var ikke noe som tydet på at off. myndigheter burde ha vært klar over at barna ble utsatt for overgrep

35 5.4. Avveininger ”Fair balance” Interesseavveininger Rettighetsavveininger Proporsjonalitet

36 Interesseavveininger Den rettslige norm som EMD bygger på når den veier ulike involverte parters motstridende interesser opp mot hverandre. Hatton mot Storbritannia Powell og Rayner mot Storbritannia  Støy fra Heathrow flyplass  Interesseavveining mellom individenes rett til respekt for sitt privatliv og familieliv gjennom redusert flystøy og de økonomiske interessene til flyselskapene og deres samarbeidspartnere og kunder, men også de nasjonale økonomiske interessene. EMD legger vekt på konvensjonens grunnleggende verdier;  Integritet og verdighet  Demokrati og rettsstatsprinsipper Statens skjønnsmargin - en viktig del av ”fair balance” vurderingen.  Vid skjønnsmargin i de nevnte flysakene. Ikke krenkelse

37 Rettighetsavveininger Særlig fremtredende er slike rettighetskollisjoner mellom art. 8 og 10. von Hannover mot Tyskland, (prinsesse Caroline)  Tyske domstoler: hun er offentlig person og måtte akseptere at det ble tatt bilder av henne  EMD: skille mellom ”reporting facts” som bidrar til samf. debatten og ”reporting details of the private life of an individual”  Ingen utøvelse av ”watch dog”-rolle  Prinsessen hadde ingen off. funksjon i Monaco  Bildene tatt i dagligdagse situasjoner – del av hennes privatliv Innskrenkende tolkning av art. 10

38 Et inngrep må nå et visst minstemål av intensitet for at det kan sies å foreligge konvensjonsbrudd. Under de fleste artiklene. Ikke naturlig under art. 2. Art. 3: Costello-Roberts mot Storbritannia - dissens Ulike former for terskelvurderinger: - Skalavurdering, eks. art 3 - Kjernevurdering (strikes at the very substance of the freedom”) eks, art Terskelprinsipp


Laste ned ppt "Internasjonale menneskerettigheter Høst 2008 Advokat Amir Mirmotahari."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google