Våren 2005 Per Gunnar Røe SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byplanlegging og bypolitikk i Norge.

Presentasjon om: "Våren 2005 Per Gunnar Røe SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byplanlegging og bypolitikk i Norge."— Utskrift av presentasjonen:

1 Våren 2005 Per Gunnar Røe SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byplanlegging og bypolitikk i Norge

2 Noen viktige valg Politiske ideologier eller faglige analyser basert på vedtatte normer Markedsstyring eller samfunnsplanlegging Desentraliserte beslutningsprosesser eller sentral styring Detaljplanlegging eller oversiktsplanlegging

3 Rasmussens begrepsavklaring Byplan eller (by)regionplan: –Beskrivelse av et eksisterende bebyggelsesmønster, slik det har utviklet seg over tid og kan vises på kart –Benyttes imidlertid ofte i forbindelse med utredninger og kart som representerer forslag til videre utbygging Byplanmodell eller regionplanmodell: –prinsipper for ulike funksjoners lokalisering innenfor et bebygd område –planforslag til slike lokaliseringsmønstre

4 Vilkårene for gjennomføring av planforslag på mellomnivå 1.Det må foreligge kunnskap om en uheldig regional struktur og utvikling, og det må være en politisk flertallsvilje til å påvirke utviklingen i en annen retning 2.Til å utarbeide planforslag som er nødvendige for å nå målene, må det finnes et faglig organ med tillit i det politiske flertallet 3.Når mål og virkemidler er samstemte og har fått politisk tilslutning, må det etableres et administrativt organ med myndighet, lovgrunnlag og finansiell evne til å gjennomføre planforslaget som en offentlig eller privat oppgave

5 Bygningsloven av 1965 Tankegangen (regionplan) var inspirert av blant annet Lewis Mumfords bok ”Culture of Cities”, som kom ut på svensk i 1942 Loven var inspirert av nordisk lovgivning (1947 i Sverige og 1938 i Danmark) Loven skulle gjelde for hele landet Loven var hierarkisk i sin myndighetsstruktur Loven inneholdt blant annet plantypene regionplan og generalplan

6 Lovrevisjonen av 1985 Paragrafene om regionplan ble fjernet Fylkeskommunen fikk ansvaret for å utarbeide fylkesplaner Generalplanen gikk ut til fordel for kommuneplanen Det ble dermed intet myndighetsorgan som hadde til oppgave å planlegge en byregional utvikling

7 Regionplanarbeidet Den første regionplanen i 1963 En mer omfattende regionplan i 1969 En mindre konkret regionplan i 1974 (PLAN´ 74) Det siste forslaget til regionplan ble fremmet i 1975 (PLAN´ 76)

8 Byregionene Behovet for å tilrettelegge for rasjonell arealbruk og bebyggelsesstruktur i byregionene følger av –befolkningstilvekst –sosiokulturelle endringer Folketall og tilvekst har derfor vært viktige indikatorer for endringer i bosettingsmønster og konsentrasjon i byregionene 67,9% av befolkningen bodde i byer med over 20 000 innbyggere i 2001

9 Vendepunktet: En ny storbypolitikk Det ble i 1979 utarbeidet en NOU og St.meld. om storbypolitikk –Første gang stortinget behandlet bypolitikk som egen sak –Bypolitikken skulle integreres i landsdels- og regionalpolitikken, og settes inn i en større sosial og økonomisk sammenheng Det ble nedsatt et storbyutvalg på bakgrunn av –den vanskelige økonomiske situasjonen (budsjettunderskudd) –storbyspesifikke sosiale problemer –behov for bygningsmessig byfornyelse

10 NOU 1979 om bypolitikk Industrien i byene er i sterk tilbakegang Boligmangel fører til utflytting fra byene, særlig til nabokommunene Nærmiljøet er dårlig mange steder pga trafikk og annen forurensning Dårlig utemiljø og behov for opprustning av mange boliger i indre by Behov for å gjøre byene mer funksjonsdyktige slik at de fortsatt kan fylle sin oppgave i et nasjonalt bysystem Aldersstrukturen gir store utgifter til eldreomsorg, sosial- og helsevesen og annen kommunal service Det administrative samordningsproblem mellom de større byene og omkringliggende kommuner Opphopningen av private og statlige arbeidsplasser i bykommunene (staten betaler ikke eiendomsskatt og byene ikke får skatteinntekter fra innpendlerne)