Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vi bruker de allerede etablerte støttekontaktordningene som disponeres av de lokale sosialkontor i henhold til lov om sosiale tjenester. Vi kaller det;

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vi bruker de allerede etablerte støttekontaktordningene som disponeres av de lokale sosialkontor i henhold til lov om sosiale tjenester. Vi kaller det;"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vi bruker de allerede etablerte støttekontaktordningene som disponeres av de lokale sosialkontor i henhold til lov om sosiale tjenester. Vi kaller det;

2 Tidsskrift for Den norske lægeforening 1982; Temahefte om Fysisk aktivitet

3 Pilotprosjekt: ”Fysisk aktivitet som behandlingsmetode i ettervern og i poliklinisk behandling av personer med rusrelaterte problemer og psykiske lidelser”

4 Bakgrunn Manglende ettervern gir i mange tilfeller –tilbakefall til rus /psykiske lidelser etter institusjonsbehandling. –tilbake til rusmiljøet. –oppgitthet og resignasjon (ingenting nytter) I altfor mange tilfeller; –Dødsfall (både alkohol og narkotikarelatert Fysisk aktivitet som metode;

5 Noen psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Livsutfoldelse, glede, lek Økt velvære etter aktivitet Overskudd og energi Bedre søvn Redusert forbruk av beroligende medisiner og sovetabletter Kreativ tenkning Bedre selvfølelse Bedre forhold til egen kropp Opplevelse av mestring Mindre angst og depresjon Mindre behov for rusmidler

6 4 leveregler (og relativ dødsrisiko=RR) Spis sundt RR død: 0,77 Mindre alkohol RR død: 0,78 Røykestopp RR død: 0,65 Vær fysisk aktiv RR død: 0,63 Alle 4 leveregler RR død: 0,35

7

8 Hva er rett treningsintensitet:

9 Bedre av livskvalitet. Herunder; Bedre psykisk helse Bedre fysisk helse Bedre sosial fungering uavhengig av hjelpeapparatet Bedre av livskvalitet. Herunder; Bedre psykisk helse Bedre fysisk helse Bedre sosial fungering uavhengig av hjelpeapparatet Målene for prosjektet

10 Å utvikle god fysisk helse hos deltakeren og derigjennom god psykisk helse. Dette er i seg selv forebyggende i forhold til rusproblemer/ psykiatriske lidelser. Utvikle metoder og strukturer som er lite utstyrskrevende, som kan benyttes i en hvilken som helst kommune og som har effekt for den enkelte. Målene for prosjektet - 2

11 Målgruppe Pasienter med problemer knyttet til rus/ psykiatri. Pasienter som er motivert for å bruke metoden. Pasienter i en ettervernsfase fra psykiatrisk institusjon eller rusinstitusjon eller; Pasienter som mottar poliklinisk behandling.

12 Metodisk tilnærming (metode) Alminneliggjøring

13 Oppfølges i 12 mnd Legesjekk ved oppstart. Div. tester, fysiske og psykososiale tester Vektlegge utholdendenhetstrening (aoerob-kap.trening) og utholdende- styrke, velværebasert trening, variert trening hyppig (om lag daglig) trening, systematisk trening. Individuelt tilrettelagt trening. Metoder:

14

15 Alminneliggjøring Bruke idrettens arenaer; idrettslag /turlag –Idrettens holdninger, anerkjente / vanlige treningsprinsipper (ikke terapiballer !!)…osv Vanlige mosjonsarrangement. Bruk av helsestudio. Forholde oss til ressursene i mennesket, ikke lytene – manglene – diagnosene. Bruke ”alminnelige mennesker”; treningskontakter;

16 Treningskontaktkurs; 40 timer over to helger; Treningslære, (deler av tidl. Trener-A-kurs) treningsledelse,fysiologi, anatomi, Rusproblematikk, Psykiatri. TK2: (Oppfølgingskurs) Går over ei helg pr. halvår, Eksterne forelesere

17 Treningskontakter; Antall pr ; 550 Herav S & Fj.; 375 Alle kommuner i S & Fj. Gj. snitt; 37 år (ulikt aktivitetsnivå, men ALLE med fysisk aktivitet/friluftsliv som livsstil.) Om lag lik fordeling kvinner/menn.

18

19

20

21 – Jeg hadde ikke greid å komme meg ut av problemene uten fysisk aktivitet sammen med treningskontakten min, sier Jarle Sammen med treningskontakten har de løpt fra Jarles rusmisbruk og psykiske problemer til et spennende og verdig liv. – Gjennom ham fikk jeg en å prate med som ikke var terapeut. Det at vi gjorde noe artig sammen, og kunne snakke om morsomme ting gjorde alt enklere, forklarer Jarle.

22 ”For Jarle er det viktigst at han har fått tilbake livet sitt. For et år siden sluttet han på medisiner. Han tok et år på folkehøyskole og fikk seg kjæreste, som han legger fremtidsplaner med. Samtidig har lysten på studier og jobb våknet. Fortsatt trener han fire ganger i uken – men nå på egen hånd.”

23 Hvordan komme i gang med treningskontakt 1: Sosialkontoret i Førde har egen treningskontaktkoordinator Sosialkontorene har oppdaterte lister over godkjente treningskontakter Søknad til sosialkontoret (om antall timer treningskontakt samt utgiftsdekning; klær utstyr,treningsavgift,svømmekort etc.) Kontakt med aktuell treningskontakt Matching treningskontakt – bruker. Vi deltar på 1.møte. (sosialetaten kaller inn) Sosialetaten ansvarlig for samarbeidskontrakt og avlønning. (lønn ca kr ,- pr. t)

24 Hvordan komme i gang med treningskontakt 2: Vi veileder oppsetting av treningsprogram el. forslag til aktiviteter. Treningskontakter veiledes underveis og 1.mand. hver mnd. Treningskontakt (alene eller med prosjektet) deltar som oftest i ansvarsgruppe og er en del av individuell plan. Varighet av tiltaket; så lenge bruker har behov. (viktig; treningskontakt skal motivere til egentrening og uavhengighet av treningskontakt tilslutt. Treningskontakt skriver evalueringsrapport hver mnd.

25 Type aktiviteter % Ulike gruppetreninger78.4 Gå-turer50 Helsestudio47.2 Jogging44.4 Fjell-turer30.6 Sykling19.4 Klatring19.4 Ski11.4 Sirkel-trening11.1 Kajakk11.1 Svømming5.6 Ulike ballspill5.7 Annet6.3

26 Alvorlig deprimerte n (%) 36 (87.8) Alvorlig angst, n (%) 33 (80.5) Selvmordstanker, n (%) 25 (61.0) Selvmordsforsøk, n (%) 19 (46.3) Prosjektdeltakerene; noen karakteristika

27 Rusmidler; Mest brukte rusmiddel, n (%) Alkohol, 17 (41.5 Cannabis, 18 (43.9 Annet, 6 (14.7) Bruk av rusmidler de siste 4 ukene, n (%) En gang pr uke, 5 (12.2) 2-4 ganger i uka, 7 (17.1) Omlag daglig, 6 (14.6)

28

29 Viktigheten av å ha en treningskontakt, n= 36 Svar i prosent 76.5 % svarer MYE eller SVÆRT MYE

30 Fordelene av å ha deltatt i prosjektet, n= 37 Svar i prosent 59,6 % % svarer MYE eller SVÆRT MYE

31 Forbedring i livskvalitet, n=37 Svar i prosent 59,3 % svarer MYE eller SVÆRT MYE

32 Forbedring i fysisk helse n=37 Svar i prosent 72,9 % svarer MYE eller SVÆRT MYE

33 Forbedring i psykisk helse n=37 Svar i prosent 64,8 % svarer MYE eller SVÆRT MYE

34 Forbedring i sosiale relasjoner;venner,familie n=37 Svar i prosent 54 % svarer MYE eller SVÆRT MYE

35 Motivert til å trene etter prosjektperioden, n=37 Svar i prosent 66,6 % svarer MYE eller SVÆRT MYE

36 Tests Baseline Mean (SD) Two year follow up Mean (SD) P-value Body-mass-index (N=34)21.32 (8.48)23.88 (5.68)0.135 VO2max (N=33)43.67 (10.21)45.70 (10.16)0.005 Beck Depression Inventory (N=36) (11.40)14.50 (9.05)0.011 Beck Inventory-A anxiety scale (N=36) (14.40)14.83 (11.40)0.004 The Symptom Checklist-90-R (N=36) 1.30 (0.70)0.93 (0.58)0.001 Brief Social Phobia Scale (BSPS) total (N=36) (14.96)26.27 (13.56)0.170 Results; V02-max,BDI,BIA, SCL-90, BSPS, DAST,SMAST

37 Tests Baseline Mean (SD) Two year follow up Mean (SD) P- valu e BSPS fear (N=36)12.08 (6.46)11.14 (5.56)0.463 BSPS avoidance (N=36)13.24 (6.79)11.11 (6.74)0.147 BSPS physiology (N=36)5.06 (3.07)4.03 (3.18)0.073 Drug abuse screening test- 20 (3 months) (N=28) 6.68 (4.82)4.54 (3.33)0.003 Short Michigan Alcoholism Screening test (3 months) (N=35) 1.89 (2.25)1.20 (2.19)0.151 Assumptions on alcohol or drug use index (N=30) (18.27)52.53 (15.60)0.046

38 Hvem samarbeidet vi med; Idrettskretsen Fylkesmannen, Fylkeslegen Ulike tiltak i 2.linja. (DPS, rusintitusjoner) 1.linjetjenesten (sosialkontor/ kommunehelsetjenesten) Helsestudio Shdir Helse og rehabilitering Modum bad,

39 Treningskontakter + polikliniske behandling eller institusjon Treningskontakt pr. år pr. pasient; 4 timer/ uke Lønn til treningskontakter, utgifter til trening, Polikliniske samtaler Til sammen pr år kr ,- Institusjon pr. år pr. pasient; kr ,-

40 Totale utgifter til treningskontakter eller institusjon (pr. pasient pr. år.)

41 konklusjon

42


Laste ned ppt "Vi bruker de allerede etablerte støttekontaktordningene som disponeres av de lokale sosialkontor i henhold til lov om sosiale tjenester. Vi kaller det;"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google