Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nyere forskning innen belastningsplager - hva vet vi i dag om årsakene til arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser Fysioterapiutdanningen Høgskolen i Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nyere forskning innen belastningsplager - hva vet vi i dag om årsakene til arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser Fysioterapiutdanningen Høgskolen i Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nyere forskning innen belastningsplager - hva vet vi i dag om årsakene til arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser Fysioterapiutdanningen Høgskolen i Oslo 30/ Bo Veiersted, Statens arbeidsmiljøinst.

2 Innledning : Formålet med denne presentasjon er å gi kunnskap om nyere forskning vedr. årsaker og mekanismer for “belastningsplager” “Belastningsplage- eller lidelse” med bakgrunn i arbeidslivet er IKKE en god betegnelse - bruk i stedet: ARBEIDSRELATERTE MUSKELSKJELETTLIDELSER !

3 Definisjon: Arbeidsrelaterte muskel/-skjelettlidelser: er en felles betegnelse på smerter, ubehag eller annen tilstand i muskler, sener, ledd eller nerver som fører til redusert funksjon, og hvor det er vist en sammenheng med yrke/ arbeidsoppgaver. BV/ 2001

4 Prøveforelesning av Corpslæge F.C. Faye, 1843

5 ARBEIDSRELATERTE MUSKELSKJELETTLIDELSER En modell for sammenheng mellom eksponering og lidelse: “Psykososial”Mekanisk Muskelaktivering - fascie/sene/ledd/nerve Trenings- effekt Muskelskjelett- lidelse Individ- faktorer Miljø Individ BV/ 2001

6 Kunnskap : Akkumulert erfaring (empiri) og vitenskapelig innsikt (empirisk prøving) Hvor “sikker” skal kunnskap være for å kunne brukes ? Individ og samfunnsplan BV/ 2001

7 Årsakssammenheng mellom belastning og lidelse ? Ekstreme belastninger –Innlysende “bondevett” (empiri) “Normale” belastninger –Flere “kvalitetsstudier” har samme konklusjon –Samsvar med tidligere kunnskap –Kriterier for kausalitet (høy assosiasjon, tidsrelasjon, biologisk teoretisk forankret, dose - responsforhold) BV/ 2001

8 Definisjoner av mekaniske eksponeringer: Statisk: Vedvarende muskelaktivering “Stor” kraft: Brukes ofte med feks håndtrykk over 4 kg (arbitrært) “Høy” repetetivitet: Brukes ofte ved arbeidcyklustid under 30 sek (arbitrært) “Tunge” løft: >25 kg (arbitrært, Forskrift, best nr 531 ) BV/ 2001

9 ”Lidelser” høyst sannsynlig forårsaket av mekanisk belastning Work related musculoskeletal disorders (WMSD), ed Kuorinka, 1996 Musculoskeletal Disorders at work, ed Bernard, NIOSH, 1997 Work-related musculoskeletal disorders, NRC, 1999 BV/ 2001

10 Skuldertendinitt og arbeidsbelastning Yrke Eksponer. Ref. Odds ratio (C.I.) BV / 2001

11 Skulderanatomi/fysiologi BV / 2001

12 Hvor mye ”feil” belastning utgjører en risiko ? Meget vanskelig å si noe sikkert om ! Skuldertendinitt og arbeid over skulder: –Fersk undersøkelse (case-control) på bilfabrikk i USA med 1335 produksjonsarbeidere –104 hadde hatt skulderplager siste år, 259 kontroller –Alle ble undersøkt og videofilmet BV / 2001

13 45-90°Over 90° Punnett L, et al. Shoulder disorders and postural stress in automobole assembly work Scand J Work Environ Health 2000; 26:

14 Skulder flektert i % av arbeidssyklustid: 45-90°Over 90° Ve.HøyreVe.Høyre Enten eller Skulderplaget25285,3*4,7*10* Kontroll22271,62,44 Punnett L, et al. Shoulder disorders and postural stress in automobile assembly work Scand J Work Environ Health 2000; 26: * p < 0.01 BV / 2001

15 ”Skuldertendinitt” (rotator tendinose, impingement syndrome, supraspinatus tendinitt) Skuldersmerte, ømhet, provokasjonstester, blokade Epidemiologisk evidens for arbeidsrelasjon Arbeid med arme ut fra kroppen (>ca gr.) uten støtte og evt med belastning (verktøy) Varighet > 5-10 % av arbeidssyklustid risikofaktor “Tidsrelasjon” og eksponeringsdose - effekt relasjon Mulige mekanismer –blodgjennomstrømning, senemetabolisme, mekanisk slitasje BV / 2001

16 Sannsynlige arbeidsorganisatoriske årsaker til muskelskjelettlidelser Nakke/skulder: –Høyt arbeidspress, stresset arbeid, monotont arbeid, begrenset jobb innhold og manglende sosial støtte komb. for høye krav Korsrygg: –Monotont arbeid, begrenset jobb innhold og manglende sosial støtte alene og komb. med for høye krav Bongers et al. Scand J Work Environ Health, 1993,19, BV/ 2001

17 Mekanismer for arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser ved “lette” belastninger: MUSKEL Ikke:melkesyre (Vøllestad, et al. J Appl Physiol, ) Neppe:“smerteloop” (Svensson, et al. Muscle& Nerve,1998,1382) Mulig: –redusert mikrosirkulasjon (Larsson, et al. Pain,1999,45-) –stereotyp rekruttering (Askepott) (Forsman,et al. Int J Ind Erg, 1999,619-, Jensen, et al, J electromyography and kinesiology, 1999, 317-) –“energikrise” (Saugen, et al. Exp Physiol, 1997, 213-) BV/ 2001

18 Mekanismer for arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser ved “lette” belastninger: SENE/STØTTEVEV Mulig: –mekanisk trykk på senen –friksjon –redusert mikrosirkulasjon direkte økt vevstrykk (Rempel 1995) indirekte økt vevstrykk (Järvholm, et al. J Orthop Res, 1990, 609-) BV/ 2001

19 Konklusjoner : Det finnes vitenskapelig dokumentasjon for at visse muskelskjelettlidelser er arbeidsrelatert Best dokumentert er visse mekaniske belastninger: –vedvarende statiske belastninger for nakken –arbeid over eller rett under skulderhøyde –kombinasjon av kraftfullt og repetetivt manuelt arbeid Det finnes god evidens eller habile hypoteser for mekanismer BV/ 2001


Laste ned ppt "Nyere forskning innen belastningsplager - hva vet vi i dag om årsakene til arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser Fysioterapiutdanningen Høgskolen i Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google