Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Muligheter og ulemper ved å erstatte dyrka mark ved etablering av kompensasjonsarealer gjennom nydyrking og jordflytting Arne Grønlund Bioforsk Divisjon.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Muligheter og ulemper ved å erstatte dyrka mark ved etablering av kompensasjonsarealer gjennom nydyrking og jordflytting Arne Grønlund Bioforsk Divisjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 Muligheter og ulemper ved å erstatte dyrka mark ved etablering av kompensasjonsarealer gjennom nydyrking og jordflytting Arne Grønlund Bioforsk Divisjon Miljø

2 Hva mener vi med å erstatte dyrket mark? Etablere like stort jordbruksareal? Opprettholde matproduksjon?

3 Politisk mål Fremskriving av befolkning i Norge (SSB) Mill innbyggereØkning fra ,00 % 20205,59 % 20305,919 % 20406,327 % 20506,633 % Matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsøkningen i Norge

4 Areal dyrket og dyrkbar mark 1000 dekarVestfold % av hele landet Hele landet Vestfold Kartlagt dyrket mark i alt ,8 I drift ,1 Ute av drift ,2 Dyrkbar mark totalt ,8 Innmarksbeite36930,8 Skog ,3 Myr ,2 Annen jorddekt fastmark99270,7 Gode muligheter til å opprettholde arealet gjennom nydyrking

5 Hvordan er mulighetene for å opprettholde og øke matproduksjonen?

6 Faktorer som påvirker matproduksjonen Avlingens størrelse, energi- og proteininnhold –Varierer mellom vekster og geografiske områder Bruk av avlingen –Matvekster – gir mest mat –Fôrvekster Stort energitap Energitapet varierer sterkt mellom ulike fôrvekster og husdyrprodukter

7 Avling Kg/dekar Korn totaltHveteRugByggHavre Olje- veksterHøy Hele landet Vestfold Korn totaltHveteRugByggHavre Olje- veksterHøy Vestfold % av hele landet

8 Hvordan brukes avlingen? Korn Matkorn17 % Forkorn83 % Gras/grovfôr Melk50 % Kjøtt storfe42 % Sau8 % Kraftfôr Melk29 % Kjøtt storfe18 % Sau4 % Fjørfekjøtt14 % Egg10 % Svin25 % Oljevekster Olje – kan brukes til mat36 % Presskake - kaftfôr64 %

9 Energitap i husdyrproduksjon Melk Egg/fjørfekjøtt Svinekjøtt Kjøtt fra sau og ammeku Korn/oljevekster Økende tap Melk Kjøtt fra sau og ammeku Gras/grovfôr Økende tap

10 Matproduksjon per dekar (dagens avlingsnivå) Kg avling/ dekar Mcal/ dekar Høy648200Nåværende bruk til melk- og kjøttprod. Korn382350Nåværende bruk til mat og fôr Oljevekster164550Forutsettes at olje brukes til mat Korn og oljevekster gir halvparten så stor avling som gras per dekar, men dobbelt så mye mat Areal egnet til produksjon av korn og oljevekster har størst betydning for matproduksjon

11 Hvordan er mulighetene for å dekke behovet for korn og oljevekster ved nydyrking?

12 Areal egnet til korn og oljevekster Million dekar Dyrket mark Hele landet Vestfold Kartlagt dyrket mark i alt110,4 Egnet til korn/oljevekster50,4 Dyrkbar mark Kartlagt dyrkbar jord i alt12,50,1 Egnet til korn/oljevekster20,1 Vi har begrenset areal egnet til korn og oljevekster

13 Framtidig arealbehov i jordbruket VekstgruppeAreal, mill dekar Økning Dyrkings- reserve Korn og oljevekster3,03,90,92 Andre matvekster0,20,30,11 Høstet grovfôr4,75,20,46 Innmarksbeite1,51,70,220 Annet jordbruksareal0,5 0,0 Sum jordbruksareal9,911,61,7 Forut- setninger Melkeproduksjon: Ytelsen økes med 30% Kraftfôrandelen økes fra 44 til 50% Samme avlingsnivå og matforbruk som i dag

14 Potensiell avling Avling nydyrket jord Antall år fra dyrking til full avling Avlingsforskjell første år Avlingsnivå på nydyrket jord Dyrkbar jord har generelt lavere avlingspotensial enn eksisterende dyrket jord på grunn av mindre gunstig klima Nydyrket jord har lavere avling enn eldre dyrket jord Nedbygging av dyrket jord må kompenseres av et større nydyrket areal dersom matproduksjonen skal opprettholdes

15 Miljøeffekter av nydyrking Tap av naturområder og biotoper Større og mer marginale arealer må dyrkes – mer erosjon og forurensning Økte klimagassutslipp: –CO 2 -utslipp fra jord og biomasse –Redusert karbonbinding i skog, eller store CO 2 - og N 2 O-utslipp fra dyrket myr

16 Kostnader til nydyrking Kr/dekar Selvdrenert jord i skog6 000 Leir- og siltrik jord i skog på Østlandet Steinrik morene på Jæren20 000

17 Flytting av jord UtbyggingsområdeKompensasjonsområde Dyrket jord – jordforbedring Dyrkbar jord Udyrkbar jord Alternative jordforbedringsmidler like effektive Størst effekt Reduserer reservene av dyrkbar jord

18 Utfordringer ved flytting av jord Opprettholde opprinnelig lagdeling Valg av egnede kompensasjons- arealer Unngå skade på jord Kostnader

19 Hvordan opprettholde opprinnelig lagdeling?

20 Jordprofil på dyrket mark Ap Bg Cg Ploglag -”matjordlag” Sjikt med jordsmonnutvikling (fargeflekker) og struktur” Lite forvitret jord med fargeflekker”

21 Lag med sprengstein og uspesifiserte løsmasser (undergrunnsjord) A-sjikt (matjordlag) cm B-sjikt (forvitret jord med strukturutvikling cm C-sjikt (uforvitret undergrunnsjord uten strukturutvikling Fjellgrunn A-sjikt (matjordlag) B-sjikt (forvitret jord med strukturutvikling Naturlig lagret dyrket jord Flytting av jord Fjellgrunn Ekstra kostnader Må flyttes i alle tilfeller ved vei- og jernbane- utbygging Overskudd av sprengstein Ikke behov for grøfting

22 Krav til kompensasjonsareal Rimelig transportavstand fra utbyggingsområde Ikke klassifisert som dyrkbar i dag Ikke bratt helling Nærhet til eksisterende dyrket jord Ikke planlagt til annen utbygging Ikke verneverdige naturtyper (rødlistearter) Interesserte grunneiere

23 Eksempler på aktuelle kompensasjonsrealer Skog på grunnlendt mark med liten helling Grunnlendt dyrket jord (overflatedyrket) Våte forsenkninger på dyrket mark (gjengroingsmyr) Nedlagte deponier Nedlagte grustak Mindre aktuelt: Bruk av massene som jordforbedringsmiddel på dyrket jord Fører til redusert areal med dyrket jord Andre jordforbedringsmidler er mer egnet (kompost, biokull)

24 Risiko for å skade jorda Fysiske skader Jordpakking Skade på jordstuktur Jorderosjon Bar jordoverflate Gravemaskin - ikke bulldoser Spesielt sårbar i våt tilstand Sjukdommer og ugras Risiko for redusert produksjonsevne

25 Flytting av jord – ingen garanti for suksess Ødelagt jordstruktur Transportert jord i Vestby

26 Kostnader til jordflytting Kr per m Kr per dekar utbyggingsareal Kr per dekar kompensasjonsreal

27 Under hvilke forhold er jordflytting aktuelt? Når jorda som beslaglegges: –Har god kvalitet –Er godt egnet til korndyrking –Har små dyrkingsreserver Når utbygging på dyrket mark ikke kan unngås og alternativet er nedbygging: –Ved utbygging av vei- og jernbane som må gå i rette strekninger Ikke når utbygging på udyrkbar jord er et bedre alternativ Ikke ved beslaglegging av marginal dyrket jord eller innmarksbeite som lett kan erstattes ved nydyrking –Nydyrking koster bare ca 5 % av flytting av jord –Vi har betydelige dyrkingsreserver for grasproduksjon og ubegrensede reserver for kultivering av innmarksbeite

28 Har vi erfaring med flytting av jord i stor skala? Nei, det er bare gjort i mindre prosjekter: –Rørledning i Lierdalen –Veibygging i Nedre Eiker på 1980-tallet –Reparasjon etter storflommen i 1995

29 «De tre forskerne som på oppdrag fra IKEA har utredet jordflyttingen, konkluderer med at det er forsvarlig å flytte j orda til nye områder. Bioforsk er dermed på kollisjonskurs med rapporten om jordverntiltak, som ble overlevert regjeringen i går (se sidesak)» Dementert av Bioforsk

30 Bioforsk gir ikke grønt lys for jordflytting Men når myndighetene har besluttet nedbygging av dyrket mark, vil Bioforsk gi råd om hvordan jorda kan flyttes med best resultat

31 Trenger vi dyrket jord som byggegrunn? Svaret er betinget av formålet med utbyggingen: –Vei og jernbane –Boligbygging –Næringsbygg og offentlige bygg

32 Veier og jernbane Må gå rette strekninger mellom eksisterende knutepunkt på grunn av krav til: –Trafikksikkerhet –Energiforbruk –Tidsforbruk Konflikter med jordvern kan i noen tilfelle ikke unngås

33 Eksempel: Nye E18 fra Vinterbro til Østfold Ikke mulig å bygge ny vei mellom disse punktene uten å berøre dyrket mark

34 Boligbygging Nei, de mest ettertraktede boligtomtene ligger på udyrkbar mark Dyrket jord er mindre attraktiv Boligbygging på dyrket mark er lite gjennomtenkt arealplanlegging

35 Næringsbygg og offentlige bygg To eksempler fra Akershus: Enebakk Vestby

36 Enebakk, et typisk jordbrukskommune i Akershus Gran nærings- område

37 Gran næringsområde, Enebakk Ikke en m 2 dyrket mark nedbygd

38 Delijordet Vestby, en annen jordbrukskommune

39 Delijordet Noe av den beste jorda i Vestby Det er enklere å flytte et tomtealternativ enn å flytte jord

40 Oppsummering - muligheter og ulemper NydyrkingJordflytting Muligheter Ulemper Sikker metode - lang erfaring Resultatet svært væravhengig Usikker metode - liten erfaring Svært kostbar Kan legitimere unødvendig nedbygging av dyrket mark Tærer på reserver av dyrkbar mark Lavere avling enn eldre dyrket mark, større totale miljøbelastninger Lave kostnader, < kr/da Resultatet lite væravhengig Aktuell metode for å kompensere kornareal Tærer ikke på reserver av dyrkbar jord Stor transportbelastning


Laste ned ppt "Muligheter og ulemper ved å erstatte dyrka mark ved etablering av kompensasjonsarealer gjennom nydyrking og jordflytting Arne Grønlund Bioforsk Divisjon."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google