1 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Historikk: Datamaskinen Kirsti E. Berntsen, IDI,NTNU

Presentasjon om: "1 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Historikk: Datamaskinen Kirsti E. Berntsen, IDI,NTNU"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Historikk: Datamaskinen Kirsti E. Berntsen, IDI,NTNU keb@idi.ntnu.no

2 2 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Gjensidig utvikling Nye behov Teknologisk utvikling/ mulighet

3 3 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Industrialisering I faser (I) 1850 - 1900 –Investering knytta til infrastruktur –Stål, jern, kull –Jernbane & telegraf 1900- 1960 –Masseproduksjon –Middelklasse, konsum 1960 - … ? –informasjonssamfunnet

4 4 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Industrialisering I faser (II) Kunnskapsbasis –Håndtverk -> vitenskap Problemfelt –Energi -> varer -> informasjon Konstruksjonsprinsipp –Mekanikk -> elektromagnetisk -> elektronikk Organisasjonsform –Enkeltbedrifter -> internasjonale konsern

5 5 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Jernbane og telegraf Stålindustri –Store investeringer –Kontinuerlig produksjon –Sikker tilførsel av råvarer - jernbane Økende koordineringsbehov –Ulykker –Telegraf langsmed jernbane for koordinering

6 6 IT1603.v2004.4 27.03.2015 ”Management” revolusjonen (I) Større bedrifter – behov for ledelse Disiplinering tar tid –Behov for å forsvare investeringer Kontorarbeid –Koordinering og kontroll –hierarkier

7 7 IT1603.v2004.4 27.03.2015 ”Management” revolusjonen (II) 1840 -årene England –20% fravær –Fyll 1900 –St. Monday nesten fram til 1900 –Nesten 100% gjennomtrekk

8 8 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Moralen Ikke teknologisk determinisme men vekselspill med behov Status/løsningene kunne vært annerledes, men vi glemmer –Jfr. sykkelen

9 9 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Innovasjoner ” Genier ” I hvit frakk (telegraf, telefon) Lagarbeid, inkrementelle forbedringer - konsern, laboratorier

10 10 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Innovasjoner (II) Spredning Bruk Forbedring Radiorør - patent 1904 Radiosendinger...

11 11 IT1603.v2004.4 27.03.2015 3 linjer samles med EDB (I) Beregninger –Behov: utføre tekniske beregninger –Babbages regnemaskin Massedata –Behov: sortering og enkel manipulasjon (folketelling) –hullkortmaskiner Regulering –Behov: styring av maskiner –Watts sentrifugalregulator

12 12 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Teknologisk treghet kompetanse kapital prestisje erfaring vane

13 13 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Beregninger (I) Charles Babbage (1792-1871) generelle program for numeriske problem Tannhjul, analog, differensial Teoretisk mulig – men ikke praktisk da (men i 1991 !) Mekaniske adderere - kassaapparat Regnestav

14 14 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Beregninger (II) Mekaniske kalkulatorer i forretningsmessig bruk på slutten av 1800-tallet 1890 WS Burrough: adding and listing machine Kommersiell suksess etter ’managerial revolution’

15 15 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Beregninger (III) Differenssialanalysatorene 1920-30 årene ved MIT Analoge Vitenskaplige formål (diff. ligninger) I hovedsak ved universitetene

16 16 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Massedata (I) 1800 tallet Behov: sortering og enkel behandling av store datamenger –Vevestol –folketelling

17 17 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Massedata (II) Hullkort 1801: J. Jacquard sin første hullkortstyrte vevstol Automatiserte informasjonsoverføring fra vever til vev Slutten av 1800-tallet: spredning av hullkort

18 18 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Massedata (III) Hermann Hollerith (1860-1929) 1880: jobber med ”folke- og bedriftstelling” Utviklet basert på Jacqard sin vevstol-teknologi 1924: Navneskifte til International Business Machine (IBM) – som vokste raskt

19 19 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Regulering (I) Prosessindustrien Fly og båt – stabilitetsproblemet Damp (Watts sentrifugalregulator) Fly (Sperrys gyrostabilisator) Servo Kybernetikk (Norbert Wiener)

20 20 IT1603.v2004.4 27.03.2015 elektronikk 3 linjer samles med EDB (II) mekanisk Elektromagn.Elektromagn elektronikk BeregningMassedata Regulering Elektrisk + mekanisk ( Tlf. ) Elektrisk + elektromagn.

21 21 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Generasjon 0 Før 1950 Uavklart digitalt vs. analogt MIT ”pusha” servo/analogt Krigen –akutt behov for løsning –Parallelle løsninger

22 22 IT1603.v2004.4 27.03.2015 2. verdenskrig Viktig ! Sentraliserte beslutninger Satsing på flere hester – en må komme i mål Romslig økonomi Styrt av noen få (ledende forskere): konservativt

23 23 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Generasjon 1 Forsvarsindustrien Rundt 1950 Radiorør Univac - 48 stk.

24 24 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Generasjon 2 1950 - 1960 Halvlederfysikk - transistorer Stabil arkitektur

25 25 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Modning - innovasjon 1950 1960 10 20 #produsenter Gamle produsenter

26 26 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Generasjon 3 Fra rundt 1965 Integrerte kretser Mikroprosessoren Intel Halvlederteknologer -> datamaskinprodusenter IBM 360

27 27 IT1603.v2004.4 27.03.2015 De norske miljøene (I) : SI Sentralinstituttet for industriell forskning (SI) Pådriver i å understreke behov for vitenskaplige anvendelser Tro på industrielle anvendelser også

28 28 IT1603.v2004.4 27.03.2015 De norske miljøene (II): NUSSE 1954 (Norsk Universiell Siffermaskin, selvstyrt og elektronisk) Kompetanseoppbygging, ingen umiddelbar suksess Lagt til SI – på leting etter anvendelser 1957 – 1961 styring av skjærebrenning Overgang fra beregningsproblem til reguleringsproblem

29 29 IT1603.v2004.4 27.03.2015 De norske miljøene (III) : NTH Jens Balchen: reguleringsproblemer Kybernetikk, undervisning, forskning Reguleringsteknikk (det analoge prinsippet, ulikt SI) 1962 NTHs første digitale maskin (GIER), bygd i Danmark delvis av servoingeniører fra NTH

30 30 IT1603.v2004.4 27.03.2015 De norske miljøene (IV) : FFI Koblet til militærforskingen Relativt romslig med penger Sentrum for utviklingen Styresystemer for våpensystemer

31 31 IT1603.v2004.4 27.03.2015 De norske miljøene (V) : NR Norsk Regnesentral (NR) Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard Simulering SIMULA og objektorientering

32 32 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Norsk dataindustri Norsk Data Etablert av forskerer fra FFI i 1967 Prosess-styring (reguleringsproblemet) KV Lukket – og dør

33 33 IT1603.v2004.4 27.03.2015 medium Alternative faser regnemaskin medium HW SW Enkelt-brukere Mellom org. verktøy

34 34 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Faser a la Friedman: 2.=1970 Systemutvikling ”blir” noe ”software crises” Egne dataavdelinger Kontroll/ styring –Metodikker, ingeniørvitenskap ikke håndtverk

35 35 IT1603.v2004.4 27.03.2015 3. fase (80-årene) Brukerene I fokus IT blir ”vanlig” investering Dialog –Brukere - utviklere

36 36 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Bruker = Bruker ? Pådriver, initiativtaker Kunde Samarbeidspartnere Sluttbruker Vedlikehold/drift andre involverte –Ofre, formelle representanter, indirekte påvirket, ….

37 37 IT1603.v2004.4 27.03.2015 Utvikler = utvikler ? Underleverandør In-house vs. krympeplast Krav/analyse/behov IT-strateg Prosesskonsulent ….….