Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Regional habiliteringskonferanse Tromsø 21. 10.2014 Utviklingshemmede – helseundersøkelse og psykiatrisk oppfølging Overlege dr. med, spesialist i psykiatri.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Regional habiliteringskonferanse Tromsø 21. 10.2014 Utviklingshemmede – helseundersøkelse og psykiatrisk oppfølging Overlege dr. med, spesialist i psykiatri."— Utskrift av presentasjonen:

1 Regional habiliteringskonferanse Tromsø Utviklingshemmede – helseundersøkelse og psykiatrisk oppfølging Overlege dr. med, spesialist i psykiatri Eva Malt Avdeling voksenhabilitering, Akershus universitetssykehus

2 Helseundersøkelser: helsesjekk.info

3

4 Momentliste for årlig helsesjekk: Anamnese Diagnose, ny årsaksutredning? Medisinliste, obs interaksjoner! Aktuelle helseplager/symptomer: –syn og hørsel (obs ørevoks) –hjerte ‐ lungesymptomer –fordøyelse –smerter, bevegelsesvansker Mistanke om psykiatrisk sykdom? Livsstil, prevensjon, vekt (BMI) og kosthold, tobakk, alkohol, fysisk aktivitet Tannhelse Vanlige kliniske undersøkelser Supplerende undersøkelser –Urin stix –Blodprøver: fastende glukose, hematologi, SR, CRP, lever ‐ og nyrefunksjonsprøver, fritt T4, TSH, B12, folsyre, serumjern, ferritin, lipidstatus, kalsium/fosfat, D ‐ vitamin Eventuelt –Henvise til spesialisthelsetjeneste /hjelpemiddelsentralen ved behov –Bentetthetsmåling

5

6 Psykiske lidelser ved utviklingshemming (PU) Nevrobiologisk og psykogent grunnlag som intellektuelt normalfungerende samme diagnostiske og terapeutiske prinsipper men særtrekk: Høy forekomst av nevro-/ psykiatriske lidelser Annerledes spekter: høy forekomst av atferdsforstyrrelser Etiologiske fenotyper Vanskelig diagnostikk og terapi pga - manglende kommunikasjon/ samarbeid - atypisk symptomatologi - høy somatisk og nevro-/psykiatrisk komorbiditet og komedikasjon

7 Psykisk lidelse og psykisk utviklingshemming Populasjonsbasert studie (16-83 år, M= 43,9, N=1023) Prevalens: 15,7- 40,9% av de med PU hadde en eller flere psykiske lidelser. Funnene varierte om man brukte diagnosekriterier eller klinisk diagnose Atferdsvansker (22,5%), ASD (7,5%), affektive lidelser (6,6%), psykotiske lidelser (4,4%) og angstlidelser (3,8%). Funnene var i relativ overensstemmelser med tidligere prevalensstudier. Økt risiko: Alvorlig/dyp PU, dramatiske livshendelser siste 12 mnd Cooper et. al (2007)

8 Årsaker til høy forekomst av psykiske lidelser/ atferdsforstyrrelser ved PU: Høyt nivå av kronisk og akutt stress pga Hjerneorganisk sårbarhet: Cerebral dysfunksjon pga etiologisk hjerneskade og ev epileptisk aktivitet Prefrontal – limbisk akse Kognitiv sårbarhet Psykisk sårbarhet Sosial sårbarhet Vanlige livsendringer/-hendelser kan føre til atferdsavvik/ psykiske lidelser

9 Utfordringer ved diagnostisering av psykiske lidelser ved PU Maskering Feiltolking Overskygging Uvanlig atferd som følge av begrenset utvikling (f. eks. sosialt, evne til abstraksjon og kommunikasjon) feiltolkes som psykopatologi Uvanlig atferd knyttet til psykisk lidelse feiltolkes som del av det å være utviklingshemmet Umoden stressrespons kan feiltolkes som psykisk lidelse GAL PREVALENS GAL DIAGNOSE

10 Symptomatologien preges av: 1. Etiologiske faktorer 2. Utviklingsnivå 3. Somatisk og nevro-/psykiatrisk komorbiditet

11

12 Depresjon Senket/nedstemt: nedsatt energi og aktivitet Redusert evne til glede, interesse, konsentrasjon. Trettbarhet, søvnforstyrrelser, redusert matlyst. Redusert selvfølelse og selvtillit, selvbebreidelser, skyld, verdiløshet, (suicidalitet). Evt. melankolske symptomer: reaktivitetstap, døgnvariasjon, psykomotorisk retardasjon, indre uro, vekttap, tap av seksualdrift

13 Do the mentally retarded suffer from affective illness? Sovner and Hurley; Arch Gen Psychiatry 1983 PU påvirker den kliniske presentasjonen, men ikke utviklingen av depressive symptomer. Stemningslidelser (depresjon, bipolar lidelse) kan diagnostiseres og behandles ved alle grader av PU.

14 Utfordringer ved diagnostikk av depresjon ved lett/moderat PU Depresjon diagnostiseres vanligvis vha spørsmål om subjektive opplevelser, tanker og følelser som forutsetter språk og introspeksjonsevne. Også ved lett PU kan mange kan ha store vansker med å sette ord på følelser og beskrive sin indre verden. Vanskelig å vurdere ”kognitive” depressive symptomer som uttrykk for skyld, skam, håpløshet og suicidale tanker. Viktig med en utviklingsmessig tilnærming. Hvordan presenterer depresjon seg hos barn med tilsvarende mental alder? –Generelt mer irritabilitet, sosial tilbaketrekking og atferdsavvik –Mer psykomotorisk agitasjon enn retardasjon

15 Misforståelser Mobbing Konflikter med andre Stress/ overstrekking Depresjon (og sosial fobi), selvskading, impulsiv suicidalitet Unge voksne med lett PU opplever ofte mestringssvikt Sorg Mestringssvikt

16 Line, 22 år Vakker jente «Stille på bakerste rad» Faller gradvis ut av skolen Mestingssvikt Suicidalitet – akutt innleggelse Utredning DPS- lett PU Familien ønsker 2 nd opinion Voksenhabilitering Psykoedukasjon (vernepleier) Sorgprosess (vernepleier) Ny kognitiv testing (psykolog) Adaptive ferdigheter (psykolog) Etiologisk utredning (psykiater) –Fragil-X premutasjon –Vurdering av depresjon og suicidalitet –Antidepressiv behandling Aktuell temaer: Ønsker barn og familie Søster har nettopp fått barn Genetisk veiledning?

17 Utfordringer ved moderat / alvorlig PU Vanligste henvisningsårsak er endret atferd Mange har et atferdsmessig begrenset repertoar Fokus rettes i for høy grad mot dramatiske symptomer (selvskading, roping, støy, aggresjon) Stemningslidelse forutsetter affektive symptomer, men diagnosen må ofte baseres i stor grad på observasjoner gjort av andre

18 Påvirkning av etiologiske faktorer Spesifikke CNS defekter kan påvirke utformingen av stemningslidelsen: –F. eks. defekter i eksekutivfunksjoner påvirker evnen til å ta i bruk alternative mestringsstrategier og kan øke risikoen for ”affektiv aggresjon”. «Atferdsfenotyper» ved ulike genetiske syndromer –atferdsmønstre som er så karakteristiske at de indikerer en underliggende genetisk tilstand og endringer i hjernen.

19 Derfor Må innhente informasjon fra flere informanter Stemningslidelse innebærer at det har skjedd en endring: –Bruk tid til å kartlegge og forstå baseline –Nøye karakterisering av det kliniske forløpet Husk å kartlegge mer spesifikke symptomer enn atferdsendring –gråt, latter, energinivå, aktivitet, døgnrytme, søvn, matinntak Kan symptomene være sekundært til ikke-erkjent medisinsk problem?

20 Andre stemningslidelser: obs medisinske forhold Hypothyreose Epilepsi D-vitamin mangel Folatmangel Annen medisinsk grunnlidelse

21 Bipolar lidelse: To eller flere episoder der stemningsleie og aktivitetsnivå er betydelig forstyrret.

22 Hypomani og mani Hypomani: opplevd velvære, fysisk og psykisk effektivitet, økt omgjengelighet, pratsomhet, overdreven fortrolighet, økt seksuell energi, redusert søvnbehov. Evt. irritabilitet, brautende atferd, innbilskhet. Mani: Mer uttalt enn hypomani, tap av normale sosiale hemninger, funksjonsvansker PU: Oftest irritabilitet, affektlabilitet, overaktivitet, redusert søvn

23 Depresjon ved bipolar lidelse Senket stemningsleie/nedstemt: nedsatt energi og aktivitet Redusert evne til glede, interesse, konsentrasjon. Trettbarhet, søvnforstyrrelser, redusert matlyst. Redusert selvfølelse og selvtillit, selvbebreidelser, skyld, verdiløshet. Evt. melankolske symptomer: reaktivitetstap, døgnvariasjon, psykomotorisk retardasjon, indre uro, vekttap, tap av seksualdrift PU: ofte angstsymptomer (klamring, frykt, panikk), økt rigiditet, tvang. Psykomotorisk agitasjon

24 Betydningen av etiologi ved stemningslidelser "Atferdsfenotyper" er atferdsmønstre som er så karakteristiske at de indikerer en underliggende genetisk tilstand og endringer i hjernen. PU og stemningslidelser/andre psykiske lidelser inngår i noen atferdsfenotyper, bl.a. –Down syndrom (trisomi 21) –Fragil-X syndrom –Prader-Willi syndrom (paternell 15q11-13 delesjon) –Rubinstein-Taybi syndrom (16p 13.3 delesjon) –22q11 delesjonssyndrom

25 Downs syndrom: 1/ 800 – 1000 fødsler Som barn: få psykiatriske problemer Ungdomsår: 25-35% får psykiske lidelser –Depresjon, tilbaketrekning, angst vanlig Høy forekomst av affektive psykoser, spes. hos kvinner Obs. (subklinisk) hypothyreose Andre fenotypiske trekk hos voksne: tilbaketrekning, stupor og mutisme, ”obsessional slowness” Down syndrom Medikamentell behandling: SSRI, antipsykotikum, stoffskiftehormoner (T4, T3)

26 Fragilt X syndrom (FMR1- gen Xq27.3) (> repetisjoner av CGG-tripletter)

27 Fragilt X syndrom Menn (1/ /4000): % moderat/alvorlig PU Kvinner: % lettere kognitiv svikt Psykiske/ atferdsmessige særtrekk hos 80% % epilepsi Depresjoner: livstidsprevalens 80% Autismespekterlidelse 30%, Sosial angst, skyhet ADHD med impulsstyrt/ evt aggressiv atferd 60% responderer på sentralstimulerende medikasjon

28 Fragilt X syndrom Atferdsvansker/psykiske symptomer knyttet til generelt forhøyet aktivering Medikamentell behandling som gir sympatikushemming Klonidin: alfa-2-reseptorer stimulering Betablokker Stressmestringsstrategier

29 Prader Willi syndrom (1/ – 1/ fødsler) fravær av paternelle gener på kromosom 15q11-13 Hypotalamisk dysfunksjon, hypogonadisme, manglende regulering av sult/metthet Fedme, kortvoksthet (veksthormon↓), korte fingre/ tær Katapleksi (16 – 28%), Epilepsi 26%, søvnapné Kognitiv: 40% borderline intelligens, 40% lett PU, 20% moderat PU Atferd: Storspising ”temper tantrums”, utageringer selvskading ved hudplukking (97 %) ADHD (25%), autisme, OCD psykiatriske lidelser ca 28%: psykoser, depresjon Veksthormon SSRI kan prøves mot impulsivitet/ aggressivitet/ selvskading

30 Rubinstein-Taybi syndrom (16p 13.3 mikrodel, mutasjon i CREB-binding protein (CREBBP) på 6p13 eller EP300 på 22q13) Tåler dårlig nevroleptika, valproat egnet behandling Yagihashi T, Kosaki K,, et al. Age-dependent change in behavioral feature in Rubinstein-Taybi syndrome. Congenit Anom (Kyoto) 2012 ;52:82-6.

31 Velocardiofacialt syndrom, DiGeorge syndrom (22 q11.2 del, 1/ 4000 – 1/7000 fødsler)

32 DiGeorge syndrom Hypoparathyreoidisme, hjertefeil, ganeanomalier/-spalte, hypothyreose Kognitiv: borderline, 25 – 40% PU Nevropsykiatri/psykiatri: ADHD 35 – 46%, OCD 4-33%, opposisjonell 16-43% Depresjon 10-20%, sosiale fobier 23 – 61%, GAD 17-29% Schizofreniform psykose 32 % (barn 5,7%), barn: prodromalsymptomer hos %! OCD negativ prediktor (1,8% av schizofrene pasienter har 22 q11.2 CNV)

33 Føtale alkohoholspektrumforstyrrelser Føtalt alkoholsyndrom (FAS) (60 fødsler/ år) ? Føtale alkohol effekter (FAE) ( fødsler/ år) ?

34 Føtalt alkoholsyndrom (FAS): 1. Vekstforstyrrelse 2. Ansiktsdysmorfologi 3.Strukturell eller funksjonell skade av hjernen 4.Prenatal alkoholeksponering (obs adoptivbarn) Lignende fysiognomi/ atferdsavvik ved Fenytoin-/ valproat - føtopati

35 Cerebral dysfunksjon ved FAS: Kognisjon: –Gjennomsnitts IQ 65, langsom prosessering, –nedsatt korttidshukommelse –vansker med å skille fantasi/ virkelighet Forstyrrete eksekutivfunksjoner: –bl a nedsatt vurderingsevne/ konsekvenstenkning/ regulering av aktivitetsnivå/ problemløsning/ tilpasning/ impuskontroll/ kritisk sans/ ADL funksjoner Nedsatte kommunikative / sosiale evner –konkret språkforståelse, nedsatt forståelse av konsept/ sammenhenger, –vansker med sosiale signaler, småprater uten innhold ADHD –gutter 68%, jenter 29% (ofte god effekt av sentralstimulerende) Epilepsi Motorisk forsinket, klosset

36 Psykiatrisk komorbiditet ved epilepsi

37 Psykiatriske symptomer ved epilepsi Atferdsavvik knyttet til anfall preiktal: prodromer, f eks irritabilitet iktal: uro, angst, ”dreamy state”, sjeldent aggresjon nedsatt reaksjonsevne ved subklinisk epileptisk aktiv. postiktal: forvirring, drømmetilstand, aggressivitet, depresjon postiktale psykoser oppstår innen 48 – 72 timer Psykiske lidelser uavhengig av anfall (interiktal): depresjon ( %), psykoser (2 - 9%) seksuelle forstyrrelser, psykiske anfall, autistisk atferd

38 Klinefelter 47, XXY (1/ 500 – 1/ 700 gutter) Kognitiv fenotype: Borderline intelligens, dyslexi/-fasi Personlighetstrekk: dyssosial, passiv, usikre, umodne, appellerende, eksekutiv dysfunksjon Assosierte psykiatriske tilstander: Psykoser, pyromani

39 Turner syndrom (XO) – 1/ 3000 jenter Lett utviklingshemming Kognitiv fenotype: Verbale evner = ofte normale, non-verbale nedsatt, spesielt visuospatiale, perseptuelle, eksekutive, sosiale Ofte angst og depresjon

40 Behandling av psykiske lidelser ved PU: HUSK å ta hensyn til Predisponerende faktorer (biologiske, psykologiske, kontekstuelle) Utløsende faktorer Opprettholdende faktorer Beskyttende faktorer


Laste ned ppt "Regional habiliteringskonferanse Tromsø 21. 10.2014 Utviklingshemmede – helseundersøkelse og psykiatrisk oppfølging Overlege dr. med, spesialist i psykiatri."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google