Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Norsk språkhistorie Språkutviklingen i Norge. Urnordisk (Før år 750) Før 700-tallet: Felles språk i hele Norden Runer Lange ord, mange stavelser. F.eks.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Norsk språkhistorie Språkutviklingen i Norge. Urnordisk (Før år 750) Før 700-tallet: Felles språk i hele Norden Runer Lange ord, mange stavelser. F.eks."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk språkhistorie Språkutviklingen i Norge

2 Urnordisk (Før år 750) Før 700-tallet: Felles språk i hele Norden Runer Lange ord, mange stavelser. F.eks Harjawaldar = Harald Oppgave: Klarer du å skrive ditt eget navn med runer? Futhark: Runealfabetet

3 Norrønt (ca ) Ordene blir kortere Endelser faller bort F.eks: Harjawaldar  Haraldr = Harald Runealfabetet blir etter hvert borte, da det latinske alfabetet kommer til Norge med kristendommen rundt år Norrønt blir borte etter Svartedauden i Antall skrive- og lesekyndige var få i utgangspunktet, og pesten sørger for at de fleste av dem dør. Vikingene brukte norrønt språk

4 Mellomnorsk tid ( ) Nedgangstid i Norge etter Svartedauden. De som overlever snakker norske dialekter, men: Det norske språket blir påvirket utenfra av tysk, dansk og svensk. Fra 1380 går Norge inn i union med Danmark.

5 Dansketiden ( ) Danmark-Norge. (Norge er en del av Danmark). Overklassen i Norge snakker dansk dagligtale. Nordmenn skriver dansk, men snakker dialekt. Stort skille mellom talespråk og skriftspråk

6 Norsk språkhistorie 1814 – 1850 Del 1. I 1814 blir Norge frigjort, unionen med Danmark opphører og Norge får sin egen grunnlov. Det var duket for språkstrid: Skulle man beholde det danske skriftspråket? Fornorske det danske? Eller lage et nytt norsk språk? Språkdebatt i 1830-årene mellom Wergeland og Welhaven: Wergeland ønsket å fornorske det danske skriftspråket. Welhaven ønsket å beholde det danske skriftspråket. Henrik Wergeland J. S. Welhaven

7 1814 – 1850 Del 2. Asbjørnsen og Moe samlet inn norske folkeeventyr. De muntlige fortellingene ble utgitt i bokform ( ), og Asbjørnsen og Moe valgte å bruke en rekke norske ord og uttrykk. Folkeeventyrene var en viktig inspirasjon for fornorskingsarbeidet som etter hvert fikk stor betydning for språkutviklingen og språkpolitikken i Norge.

8 Norsk språkhistorie 1850 – 1900 Del 1 Ivar Aasen ( ) Arbeidet med å laget et nytt norsk skriftspråk basert på norske dialekter og det urnorske norrøne språket dro han rundt i Norge og samlet dialekter, han samlet flest ord i Sør-Norge. Han var preget av nasjonalromantiske ideer som at en fri nasjon må ha et eget språk, og at et demokrati må bygge sitt språk på flere dialekter, ikke bare en. Ga ut grammatikkbok (1848) og ordbok (1850). Han kalte det nye språket for «Landsmaalet»

9 Norsk språkhistorie 1850 – 1900 Del 2 Knud Knudsen (1812 – 1895) Ønsket en gradvis og langsom fornorsking av det danske skriftspråket. Knudsen ønsket at det norske talemålet skulle danne grunnlaget for et norsk skriftspråk. Det var viktig å erstatte særdanske ord med norske ord. Han ville rense språket for fremmedord. Ga ut Haandbog i dansk-norsk sproglære (1856) 1885: Jamstillingsvedtaket Stortinget bestemte at Landsmålet og Riksmålet skulle sidestilles som offisielle språk i Norge. Dermed hadde Norge to språk. Det ble starten på en lang språkstrid mellom Noregs mållag ble dannet i 1906 (Kjempet for Landsmålet). Riksmålsforbundet ble dannet i 1907 (Kjempet for Riksmålet).

10 Norsk språkhistorie 1900 – 1950 Del 1 På begynnelsen av 1900-tallet hadde landsmålet stor framgang i skolen og i kirken. Det nye testamentet blir oversatt til landsmål i1899. Flere aviser blir etter hvert gitt ut på landsmål. 1907: Det ble besluttet at elvene skulle ha opplæring i både riksmål og landsmål. 1907: Rettskrivningsreform i riksmål. Reformen tok utgangspunkt i Knud Knudsens fornorskningsarbeid. Eks: Bløte konsonanter byttes ut: «Ud» blir til «Ut» 1917: Rettskrivningsreform i begge målformene. Målet med reformen var at språkene skulle nærme seg hverandre. Eks: Man ble bl.a. enig om å bruke «å» istedenfor «aa».

11 Norsk språkhistorie 1900 – 1950 Del 2 Stedsnavn fornorskes: 1918: Nye navn på fylker. Eks: Smaalenene blir til Østfold. 1925: Nye navn på byer. Eks: Kristiania blir til Oslo. (Hovedstaden får tilbake sitt opprinnelige navn). 1929: Stortinget gir nye navn til de to målformene våre. Riksmål  Bokmål Landsmål  Nynorsk

12 Norsk språkhistorie 1900 – 1950 Del årene: Samnorsk: Etter hvert oppstod tanker om å forene de to språkene våre. Antall valgfrie former i rettskrivningen skulle skjæres ned. Man ønsket at bokmål og nynorsk skulle nærme seg hverandre. Denne tanken ble kalt Samnorsk Ny rettskrivingsreform: Man begynte å skille mellom hovedform(språket i lærebøker) og sideform(det som var tillat å skrive av elever). Sideformene i bokmål var ofte lik nynorske former, og skapte tilnærming mellom språkene. Riksmålsforkjempere protesterte kraftig. Arnulf Øverland uttalte: «Er vort sprog avskaffet?» : 2. verdenskrig. Lite språkdebatt.

13 Norsk språkhistorie 1950 – 2000 Del årene: Protester mot samnorsk-tanken. Særlig fra Riksmålsforbundets formann, Arnulf Øverland. Skolebøker ble rettet av sinte foreldre og brent på bål årene: Tanken om samnorsk blir lagt vekk. Nynorsken med stor tilbakegang. Språket utsettes for sterk påvirkning fra engelsk gjennom tv, radio, musikk og ny teknologi. Språkrådet opprettet i For å ta vare på og veilede i bruken av det norske språk.

14 Moderne norsk språkhistorie : Engelsk påvirkning fortsetter. Data, mobiltelefon påvirker språket. Eks: chatting/sms-språk Kj-lyd erstattes av skj-lyd. Eks: kjøre bil  skjøre bil Store norske leksikon (snl.no): Språkutviklingen i vår tid preges sterkt av tilstrømningen av lånord, særlig fra engelsk (anglisismer) og svensk (svesismer). Flytting, pendling, massemedia og andre sider ved samfunnsutviklingen bidrar til å jevne ut ulikheter i talemålet. Men store og rasktvirkende endringer i skole, arbeidsliv osv. har skapt større språklig ulikhet mellom eldre og yngre, yrkesaktive og ikke-yrkesaktive.


Laste ned ppt "Norsk språkhistorie Språkutviklingen i Norge. Urnordisk (Før år 750) Før 700-tallet: Felles språk i hele Norden Runer Lange ord, mange stavelser. F.eks."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google