Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sigrun Eckhoff, revidert jan 2010 1.  1814 – tid for eget skriftspråk  Egen grunnlov  Motsetninger mellom skriftspråk og talespråk – overklassen bruker.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sigrun Eckhoff, revidert jan 2010 1.  1814 – tid for eget skriftspråk  Egen grunnlov  Motsetninger mellom skriftspråk og talespråk – overklassen bruker."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sigrun Eckhoff, revidert jan

2  1814 – tid for eget skriftspråk  Egen grunnlov  Motsetninger mellom skriftspråk og talespråk – overklassen bruker skriftspråket  Dansk skriftspråk  Norsk talespråk  Bøndene i flertall – politisk bevisstgjøring og skolegang 2

3 Det var viktig å hindre at skriftspråket ble svensk:  § 33. Alle Forestillinger om Norske Sager, saavelsom de Expeditioner, som i Anledning deraf skee, forfattes i det Norske Sprog.  Oscar Wergeland ( ):  Riksforsamlingen på Eidsvoll,

4 4 § 47. Bestyrelsen af den umyndige Konges Opdragelse bør, hvis Hans Fader ei derom har efterladt nogen skriftlig Bestemmelse, fastsættes paa den i § 7 og 43 foreskrevne Maade. Det bør være en ufravigelig Regel, at den umyndige Konge gives tilstrækkelig Underviisning i det Norske Sprog. Grunnloven (forts.)

5 5 § 81. Alle Love udfærdiges i det norske Sprog, og (de i § 79 undtagne) i Kongens Navn, under Norges Riges Segl, og i følgende Udtryk: «Vi N.N. gjøre vitterligt: at Os er bleven forelagt Storthingets Beslutning, af Dato saalydende: (her følger Beslutningen). Thi have Vi antaget og bekræftet, ligesom Vi herved antage og bekræfte samme som Lov, under Vor Haand og Rigets Segl.»

6  Kunne dansk være norsk? Jacob Nicolai Wilse sa:  ”Landenes Beliggenhed tillader ey at tvivle paa, at de Danske og Norske Mund-Arter jo havde blevet 2 adskilte Sprog, hvis Riigerne forlængst ey havde været under een Regiæring”  Gregers Fougner Lundh sa:  ”Er der nogen Mulighed i at Norge nogensinde kan faae et eget Sprog? Hvorledes realiseres denne Mulighed? Ved i Landets forkiellige Egne at samle Idiotika. Af dem tilsidst at sammendrage en fuldstændig Ordbog. En Mand med de fornødne Kundskaber og Mod maatte fremstaae.” 6

7  Unionsoppløsningen – åpnet for selvstendige norske språkreformer og nasjonale holdninger  Norsk universitet  Bedre skolegang  Mer lesestoff tilgjengelig  Norge langt mer selvstendig i union med Sverige  Et skriftspråk som kunne skildre og uttrykke norske forhold?  Hvem skulle skriftspråket speile? 7

8  I 1830 årene gjorde språkdebatten seg gjeldende.  Et ønske om et nasjonalt kjennetegn sto høyt.  1832 – Debattinnlegg av P.A. Munch  1835 – Debattinnlegg av Henrik Wergeland 8

9 1. Dansk burde fremdeles være skriftspråket i Norge, men det burde få en egen betegnelse som kunne knytte det til Norge: (Modersmaalet) Welhaven 2. Det danske skriftspråket burde gradvis tilpasses norsk talemål. (Wergeland og Knud Knudsen) 3. Norge burde få et eget skriftspråk med utgangspunkt i norsk talemål og tidligere skrifttradisjon i Norge, det vil si i norrønt. (P.A.Munch og Ivar Aasen) 9

10  Der var to hovedgrupper  Patriotene – var radikale og nasjonalistiske (Wergeland, Heltberg, Stang)  Danomanene (”Intelligensen/Troppen”)- var konservative ( Welhaven,) 10

11  Det ”praktiske” og ”fornuftige” alternativet - Praktisk å skrive dansk - Dansk skriftspråk brukt over alt - Frykt for svensk innflytelse  Det ”politisk korrekte” alternativet - Ideologiske grunner - Norge i kontakt med europeisk kultur - ”Modersmaalet” eller ”det almindelige bogsprog”. 11

12  Det var uenighet om:  Kulturell identitets utvikling  estetiske spørsmål (den kunstneriske oppfatningen)  Det var enighet om:  Romantikken – at man ville ’vekke’ nasjonen’ 12

13  ”Ophjælpe og berige vort under det danske Herretryk mishandlede og udplyndrede Sprog, ved at øse saavel af Fædrenes som af det nuværende herlige almuesprog” 13

14  Spesielt kjent for kjærlighetsdikt, lyriske dikt, naturdikt.  Ønsket kulturell og språklig løsrivelse fra DK  Opptatt av utviklingen av norsk språk  Kjempet mot Grunnlovens § 2 som mot å gi jøder adgang til Norge, endret først 6 år etter hans død  Ble sjef for Riksarkivet. Fikk jobben av kongen selv om regjeringen var imot.  Kjent for 17.mai feiring og barnetog  Sjekk 14

15  Skrev viktig artikkel om språket:  ”Om norsk sprogreformasjon” i 1835  Tidens mest kontroversielle kulturpersonlighet  Forslag  fornorsking av dansken  Brukte norske ord og uttrykk i diktene sine.  Skildret norsk natur og et norsk liv  Brukte dobbel konsonant i noen ord 15

16  Welhaven mente Wergeland var isolasjonistisk –  Wergeland mente Welhaven var danoman, og etter at Welhaven proklamerte Norges skrøpelige tilstand med sitt verk i 1834, Norges Dæmring, som var et spark i siden på patriotismen, og at vi trengte innspill fra andre kulturer (Danmark) 16

17  Wergeland : Ville holde på det danske skriftspråket og gradvis tilpasse dansken til norsk talemål  Munch: Ville ha ett norsk skriftspråk med røtter i vår egen norske fortid. 17

18  Munch kritiserte Wergelands forsøk på å skape et norsk språk pga rot og planløs sammenrasking av ord fra alle steder. Wergeland tenkte ikke grammatikk, i følge Munch. 18

19  Peter Andreas Munch - VIKTIG  Eget norsk språk måtte bygge på ”oldnorsk”, slik at det ble skapt en historisk sammenheng – radikal oppfatning  ” Man maa aldeles afkaste den danske Klædningen, der hænger om vort Sprog, som en stiv, latterlig Confirmationskjole om den raske Bondegut, og iføre det den egte, Ældgamle nationale Dragt, der kan fremhæve dets Muskler og vise det i al sin Ynde og kraftfulle symmetri”  Tanken om at skriftspråket skulle være demokratisk og gjøre det lettere for allmuen å lese og skrive, var fjern for han. - Uenig med Aasen, Knudsen og Wergeland - Faglig autoritet 19

20  Historiker og vitenskapsmann - arbeidet for norsk selvstendighet  Ønsket et skriftspråk som tok utgangspunkt i den dialekten som var mest lik norrønt  Hans innlegg ”Norsk sprogreformation” – et av de viktigste innleggene i tidlig norsk språkdebatt  Sterkt preget av romantikkens syn: En nasjon og dens språk 20

21  Munch var en intellektuell leder som ble opptatt av nasjonalromantikken. Ga ut en norsk middelalderhistoriebok, samlet folkeminner, gransket norrønt språk, oversatte norrøne tekster.  Selv om Wergeland og Munch var motstandere særlig i begynnelsen, ble Munch mer radikal etter hvert. 21

22  1837: Inspirert av de tyske brødrene Grimm som sa at folkesjela fantes i nasjonale folkeeventyr og sagn  Hvordan kunne det norske stoffet i folkeeventyrene uttrykkes ved hjelp av det danske skriftspråket?  1841 – Norges Folkeeventyr, fortalt av P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe  Brukte noen norske lokalord i sine eventyr og fornorsket dansken så godt de kunne. 22

23  Endret det grammatiske systemet  En av 1800-tallets mest sentrale språkpolitiske debattanter  Mente av pedagogiske grunner at det var viktig å fornorske skriftspråket  Hadde som mål å avskaffe det danske skriftspråket i Norge gjennom en varsom endring av både ordforråd og grammatikk i retning av norsk talemål  Hva slags norsk talemål?  Et skriftspråk bygd på dannet dagligtale 23

24  Hans mål var å avskaffe det danske skriftspråket i Norge ved varsom endring av ordforråd og grammatikk til norsk språk som lignet talemålet.  Tok utgangspunkt i det som opprinnelig hadde vært dansk skriftspråk og som var tilpasset talespråket i byenes overklasse  Knudsen innså at det var enklere å skrive ned det man hørte. 24

25  Begynte å utarbeide regler for hvordan man skulle skrive  Kjepphest: Erstatte de bløte konsonantene med harde konsonanter: b,d,g  p,t,k  kage=kake  Preget norsk rettskriving i ettertid 25

26  1856 – Haandbog i dansk-norsk Sproglære  1881 – Unorsk og norsk eller fremmedords avløsning  1886 – Hvem skal vinne – Hvordan målstrevet etter hans syn burde føres videre 26

27  1862 – vedtak fra daværende Kirkedepartement om 4 endringer i skriftspråket: - stum e ble avskaffet - dobbeltskriving av i, e, u som markering av lang vokal ble avskaffet - c, ch og q som skrivemåter for k ble avskaffet - ph som skrivemåte for f ble avskaffet 27

28  I 1893 ble det nedsatt en komité som skulle komme med forslag til rettskrivingsreformer  Innføring av p-t-k etter vokal, der dansk hadde b-d-g  Sløyfing av stum e i preteritum av verb  Valgfri forkorting av en del ord  Innføring av norsk flertallsbøying i hankjønns- og intetkjønnsord  Innføring av tre ulike preteritumsendelser på verb ( -et, -te, -dde)  Aars-komiteens rettskrivingsforslag ikke vedtatt før i 1907  ”Dansk-norske maalstræv” gjennomført 28

29 29 Ivar Aasen ville skape et nytt norsk skriftspråk: ”Den Sprogform, hvori de følgende Stykker ere skrevne, er at betragte som en til nærmere Prøvelse foreslaaet form for et norsk Fællessprog, eller som et Forsøg paa at forene Bygdemaalene og benytte deres samlede Forraad af Ord og talemaader i en enkelt grammatikalsk Formbygning.” Fotografi av Ivar Aasen Aasen og skriftspråket

30  Språkvitenskaplig arbeid som skulle til for å etablere et norsk skriftspråk med norske dialekter som normgrunnlag  Inspirert av Rasmus Rask  1842 – ny epoke i den norske språkhistorien  Kartlegge talemålet i Norge – vise hvordan det faktisk var  Utgangspunkt i tidligere norske ordsamlinger – baserte seg på tysk og dansk språkvitenskap  Ønsket å finne fellestrekk i de norske dialektene  Resulterte i et nytt skriftspråk med grammatikker og ordbok 30

31  Han hadde fått sitt kall: Reiste rundt  Ville finne fellesnevner for dialektene  Systematisk språkforsker. Mer opptatt av den forskningsmessige enn den kulturpolitiske siden av språksaken  God utdanning. Kunne latin, engelsk, tysk og fransk.  1848: Det norske Folkesprog Grammatik  1850: Ordbog over det norske Skriftsprog. - landsmål (i dag: nynorsk).  Landsmålet skulle gjenspeile språket i hele landet 31

32  Skriftspråket skulle uttrykke det felles systemet i dialektene  Skrivemåten skulle vise sammenheng mellom ord av samme opphav  Avstanden til svensk og dansk skulle ikke være større enn nødvendig 32

33  Dialekter  Samlet på bygda  Nynorskens far  Dannet språk  Samlet i byene  Bokmålets far 33

34  1836 – Aasen argumenterer for et nytt norsk skriftspråk i artikkelen om ”Vort Skriftsprog”  – Aasen reiser rundt i Norge og kartlegger talemålet  1858 – Aasmund Olavsson Vinje begynner å gi ut Dølen, den første nynorskavisen  1877 – Arne Garborg gir ut Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse  1901 – Matias Skards ordliste godkjent som offisiell rettskriving 34

35  1848 – Det norske Folkesprogs Grammatik  1850 – Ordbog over det norske Folkesprog  1853 – Prøver af Landsmaalet i Norge  1864 – Norsk Grammatik  1873 – Norsk Ordbog 35

36  Ville bygge videre på ”den dannede” dagligtale i byene.  God utdanning  Ga ut en fornorskningsordbok (1888)  Ble etter hvert mer radikal – mer på linje med Ivar Aasen  Ville bygge på dialektene på landsbygda  God utdanning  Ga ut ordbok og grammatikk 36

37  Den første skribenten som gjorde landsmålet til et skriftspråk til fast bruk i alle sjangrer  Etablerte Dølen (Et ukeblad)  Prøvde ut sin egen rettskriving 37

38  1885 – Venstre-flertallet i Stortinget fikk gjennomført et vedtak: - Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføiningen til, at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog  Norge hadde dermed fått to offisielle skriftspråk 38

39  og 1840-årene: Offentlig debatt om skriftspråkutviklingen i Norge, blant annet Wergeland og P. A. Munch deltok  3 standpunkt - Dansk bør fremdeles være skriftspråket i Norge - Dansken bør fornorskes - Et nytt norsk skriftspråk må skapes  1850-årene: Norsk overtar gradvis for dansk som scenespråk i Norge  1878: Talemålsparagrafen  1885: Jamstillingsloven – landsmål og dansk skriftspråk likestilt  1892: Skolemålsparagrafen. Opplæringsmålet i skolen kan avgjøres ved lokal avstemming  1902: Både nynorsk og bokmål skriftlig til lærereksamen  1907: Sidemålsstilen innført i gymnaset – høydepunkt for målfolket  Nordahl Rolfsen – Lesebok for Folkeskolen 39

40  1835: Wergeland argumenterer for fornorsking av skriftspråket i artikkelen ”Om Norsk Sprogreformation”  1841: Asbjørnsen og Moe gir ut det første heftet med norske folkeeventyr. En del fornorsking av ordforråd og uttrykksmåte (syntaks)  1862: Første offisielle rettskrivningsendring  1885: Jonathan Aars: Norske Retskrivingsregler, som kom første gang i 1860-årene, får offisiell godkjenning  1907: Rettskrivingsreform. En del av Knud Knudsens fornorskningslinje-forslag ble gjennomført. 40

41 41

42  På 100 år er analfabetismen nesten borte  Skolevesenet var bedre – de fleste kunne lese og skrive  Blant forfattere en omfattende bevisstgjøring fra dansk mot norsk  Skriftspråket allikevel danskpreget  Landsmålet i medvind  En fornorskningslinje begynte å ta form 42

43 43 Almenningen, Olaf mfl Språk og samfunn gjennom tusen år. Universitetsforlaget. Lomheim, Sylfest Språkreisa. Damm forlag. Dahl, Berit Helene mfl Grip teksten. vg3, Aschehoug. Eckhoff, Sigrun (red) Norskprotokollen. 3aab, TVS. Kolberg Jansson, Benthe mfl Tema. vg3, Samlaget. Røskeland, Marianne mfl Panorama. vg3, Gyldendal.

44 44


Laste ned ppt "Sigrun Eckhoff, revidert jan 2010 1.  1814 – tid for eget skriftspråk  Egen grunnlov  Motsetninger mellom skriftspråk og talespråk – overklassen bruker."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google