Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Integrert plantevern I planteskoler og grøntanlegg Bioforsk Plantehelse Januar 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Integrert plantevern I planteskoler og grøntanlegg Bioforsk Plantehelse Januar 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Integrert plantevern I planteskoler og grøntanlegg Bioforsk Plantehelse Januar 2006

2 Del 1 Ugrasbekjempelse i planteskoler og grøntanlegg Tekst: Inger S. Fløistad og Helge Sjursen

3 Vanlige ugrasarter i planteskoler Sommerettårige Tunbalderbrå Meldestokk Hønsegrasarter Tungras Linbendel Vinterettårige (viktig gruppe!) Rosettkarse Tunrapp Åkersvineblom Vassarve Toårige Balderbrå Flerårige Burot Groblad Mjølkearter Levermose/ tvaremose Krypsoleie Tunarve Kveke Snellearter Åkertistel Geitrams Vegkarse

4 Forebyggende tiltak i planteskoler I Renhold og dyrkingspraksis Rene potter og dyrkingsmedium Rent underlag for karplanter (duk, grus, plast begrenser spiring fra undergrunnen, men forhindrer ikke at ugrasfrø spirer oppå dekket)

5 Forebyggende tiltak i planteskoler II Begrens smittekilder og unngå frøsetting Vær obs på planter som sprer frøet langt (for eksempel geitrams og selje) Bekjemp rotugras før etablering av felt på friland Damping kan begrense spiring av frøugras

6 Direkte tiltak i planteskoler Mekaniske og manuelle tiltak Sett inn tiltak tidlig, da er ugraset lettere å fjerne og bekjempelsen mest effektiv Termiske tiltak Flamming kan være aktuelt i ganger, kanter og veier Kjemiske tiltak På riktig tid og utviklingsstadium (for ugraset)

7 Vanlige ugrasarter i grøntanlegg Sommerettårige Tunbalderbrå Meldestokk Stivdylle Linbendel Vinterettårige (viktig gruppe!) Rosettkarse Tunrapp Åkersvineblom Vassarve Toårige Borre-arter Balderbrå Hagepastinakk Flerårige (viktig gruppe!) Burot Russekål Groblad Løvetann Krypsoleie Tunarve Skvallerkål Ugrasklokke Kveke Snellearter Åkertistel Geitrams og mjølkearter Vegkarse I tillegg kommer introduserte arter som kan bli ugrasaktige

8 Etableringsfase, grøntanlegg Vekstmasser Kvalitet med hensyn på plantevekst Mest mulig ugrasfritt Ugrasbekjemping før etablering hvis behov Bruk av dekkematerialer Dekkematerialets egenskaper (struktur og næringstilførsel) Plantekvalitet og plantetetthet

9 Vedlikeholdsfase, grøntanlegg Mekaniske og manuelle tiltak Sett inn tiltak tidlig, da er ugraset lettere å fjerne og bekjempelsen mest effektiv Termiske tiltak Flamming og damping kan være aktuelle tiltak Kjemiske tiltak På riktig tid og utviklingsstadium (for ugraset) Områder som er åpne for allmenn ferdsel skal avmerkes!

10 Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens) Sommerettårig Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante Sterk aromatisk lukt Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt I alle typer kulturer med åpen jord I hager og på gårdsplasser Ofte på hardt pakket jord

11 Meldestokk (Chenopodium album) Sommerettårig Opptil frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000 Frømodningen foregår over flere måneder Frøet beholder spireevnen i flere tiår Kraftig pålerot tapper jorda for næring

12 Rosettkarse (Cardamine hirsuta) Vinterettårig Modne skulper åpner seg ved berøring Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen

13 Tunrapp (Poa annua) Vanligvis vinterettårig, men det finnes økotyper som er flerårige eller sommerettårige Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen Oftest i mer eller mindre tette tuer, flerårige økotyper har kraftig rotdanning fra nedliggende stengler I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord

14 Åkersvineblom (Senecio vulgaris) Vinterettårig frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler Herbicidresistente økotyper er påvist

15 Vassarve (Stellaria media) Vinterettårig Ca frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen Maksimalt spiredyp: 3 cm Nedliggende stengler kan slå røtter Liker vassjuk jord og halvskygge – gjerne kjølig kystkima I de fleste åkerkulturer, men også i eng, beite og annen grasmark Herbicidresistente økotyper er registrert

16 Små- og storborre (Arctium minus og A. lappa) Toårige Småborre, nedre bladskaft hule Storborre, nedre bladskaft tette Fire arter av borreslekten vokser vilt i Norge. Små- og storborre er vanligst, men artene kan krysse seg med hverandre Som ugras i åker- og veikanter og annet uskjøtta areal.

17 Kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum) Toårig – med enkeltstående stengler med skjermer Ligner tromsøpalme (H. laciniatum), som er et flerårig stedbundet ugras i Nord- Norge, og er tuedannende Innført som prydplante på 1800-tallet Plantesaft (også av tromsøpalme) i kombinasjon med sollys kan gi alvorlige hudskader Forvillet langs bekkefar, i skogkanter og i offentlige arealer

18 Burot (Artemisia vulgaris) Flerårig stedbundet med rotstokk Frøproduksjon: – frø pr. plante Kan spre seg vegetativt ved oppdeling av rotstokken, eller ved at nedre del av stengelen slår røtter Problematisk for allergikere I åker- og veikanter og annet uskjøtta areal. Gjerne på varm og næringsrik jord

19 Løvetann (Taraxacum officinale) Flerårig stedbundet med pålerot Gjennomsnittlig 200 frø pr. korg, og 3000 frø pr. plante Danner ingen persistent frøbank Kan lett danne nye planter fra skadde rotbiter Ytterst brysom i eng og beite, men også i plener, hager og parker

20 Levermose/ tvaremose Trives ved høy luftfuktighet, høyt næringsnivå (spes N og P) og høy jordfuktighet Mangler røtter (rhizoider er festeorgan) Formering ved sporer (særbu) og grokorn/yngleknopper Bekjempelse, før sporehatter dannes, ved en kombinasjon av: –Gjødslingsrutiner –Vanningsrutiner –Drenering av overflaten –God lufting over potter –Herbicidbruk

21 Krypsoleie (Ranunculus repens) Flerårig vandrende med krypende, rotslående stengler Gjennomsnittlig 140 frø pr. blomsterbærende stengel I alle typer åkerkulturer, i eng og beite, og i hager. Foretrekker næringsrik, fuktig og leirholdig jord

22 Tunarve (Sagina procumbens) Flerårig vandrende med krypende, rotslående stegler Kan danne store matter På tun, ved veier, mellom heller og på annen åpen jord – gjerne fuktig og sandholdig

23 Kveke (Elytrigia repens) Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras

24 Åkersnelle og skogsnelle (Equisetum arvense og E. sylvaticum) Flerårig vandrende med jordstengler Egne sporebærende vårstengler, og sterile sommerstengler. I eng og beite og åker Snelleartene sprer seg både med sporer og vegetativt med jord- stengler som forgreiner seg sterkt, og kan utvikle mange lysskudd liten konkurranseevne med kulturplanter i god vekst

25 Parkslirekne og kjempeslirekne (Fallopia japonica og F. sachalinensis) Flerårig vandrende med jordstengler Parkslirekne: 1 – 2 m høy, blad med tverr bladgrunn. Kjempeslirekne: 2 – 3 m høy, hjerteformete blad Vegetativ spredning med hageavfall, jordmasser og langs vannløp Innført som prydplanter, men er nå i rask spredning langs veier og skogkanter

26 Åkertistel (Cirsium arvense) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk Røttene kan gå 2 – 3 m dypt Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad

27 Ugrasklokke (Campanula rapunculoides) Flerårig vandrende med jordstengler og påleformete birøtter Gjennomsnittlig 3200 frø pr. blomsterbærende stengel Blomstrer først tredje året etter spiring fra frø – bare få lysskudd setter blomsterstengler Ytterst brysom i hager og parker

28 Del 2 Plantesjukdommer i planteskoler og grøntanlegg Tekst: Arild Sletten,Venche Talgø og Dag-Ragnar Blystad

29 BakteriesjukdommerI Pærebrann - forårsaket av Erwinia amylovora Vertplanter: eple, pære, mispler, Sorbus, hagtorn Skade: skudd og blomster visner raskt, unge skudd blir bøyd som en krok, blad visner fra basis Angrep skal meldes til Mattilsynet Angrep på pilemispel (Foto: O. Sandvik) Angrep på bulkemispel (Foto J. Friestad)

30 BakteriesjukdommerII Bakteriekreft - forårsaket av Pseudomonas syringae Vertplanter –kirsebær, plomme, syrin, skjærsmin Symptomer –brune flekker på blad, døde knopper og skudd, døde grener Bekjempelse –sortsvalg, beskjæring –luftig og ikke frostutsatt voksested –spøyting med kopperpreparat

31 Almesjuke (Ophiostoma ulmi) Vertplante –Går berre på alm Symptom og biologi –Brun misfarge i ytre del av veden –Drep greiner og heile tre raskt –Spreiast med billa almesplintborar og/eller rotkontakt Tiltak –Fjern og destruer infiserte tre

32 Gråskimmel (Botrytis cinerea) Vertplanter –Kan angripa dei fleste planteartar Symptom og biologi –Grått loddent mycel med sporeberarar og sporar –Overvintrar ved help av mycel og sklerotiar –Utviklar seg best i kjølige og nedbørsrike periodar Tiltak –Unngå tette plantebestand –Kjemiske middel (fungecid) mest aktuelt i planteskular Tuja (Foto: E. Fløistad) Fjelledelgran (Foto: V. Talgø)

33 Honningsopp (Armillaria spp.) Vertplanter –Ulike bartre, lønn, bjørk, bøk, pil, rogn, syrin, lind, jordbær m. fl. Symptom –Kvitt mycel mellom barken og veden –Tjukkvegga sopptrådar som ser ut som røter (rhizomorfar) –Sopphattar kring gamle stubbar Tiltak –Unngå planting av mottakelege vekstar på rydda skogsmark –Unngå bruk av ukompostert flis og bark i anlegg –Ingen kjemiske middel Fjelledelgran (Foto: V. Talgø) Rhizomorfar frå honningsopp-infisert gran (Foto: V. Talgø)

34 Kabatina spp. Vertplanter –Tuja, einer, nobeledelgran Symptom og biologi –Infiserar ung bark og nåler – tynne greiner vert ringa, og alt utanfor angrepspunktet vert brunt og daudar –Overvintrar på infisert plantevev –Spreiast i fuktig vær gjennom vekstsesongen Tiltak –Klypp bort alt som er brunt – pass på å gå 5-10 cm inn på friskt vev Tujagreindød (Foto: A. Stensvand)

35 Mjøldogg (mange slekter og artar) Vertplanter –Lønn, rose, sibirertebusk, rosespirea, mahonia, berberis m.fl. Symptom og biologi –Dannar kvitt, mjølaktig belegg av mycel og sporar på blad, stengel og skot. Det er skjemmande og reduserar fotosyntesen –Overvintrar i knoppar, blad og skot og spreiar seg i tørt, varmt vær –Sporane treng fukt for å spira (skugge fremjar angrep) Tiltak –Spreiarvatning for å hindra sporespreiing –Ungå å planta mottakelege sortar i skugge –Finst effektive kjemiske middel

36 Pestalotiopsis spp. Vertplanter –Lawsonsypress, tuja, krussypress, Rhododendron, gran- og edelgranartar, barlind, laurbærhegg m.fl. Symptom og biologi –Angrip blad/nåler og ringar tynne kvistar –Sporane spreiar seg i fuktig vær Tiltak –Klypp bort infiserte greiner Krussypress (Foto: A. Stensvand) Nordmannsedelgran (Foto: V. Talgø)

37 Phomopsis spp. Vertplanter –Einer, krussypress, tuja, barlind, ulike gran- og edelgranartar, kristtorn, alm m.fl. Symptom og biologi –Angrip ung bark og bladverk - tynne skot vert ringa og tjukke greiner får oppsprekking og kreftsår –Overvintrar som sporehus og mycel og spreiar deg i fuktig vær Tiltak –Fjern angrepne plantedelar Krussypress (Foto: V. Talgø)

38 Phytophthora spp. Vertplanter –Lawsonsypress, edelgranartar, Rhododendron m.fl. Symptom og biologi –Bladverket prega av mangel på vatn og næring, daude rotspissar/røter, misfarga rothals –Trivest i nedbørsrike område med dårleg drenert, tung jord Tiltak –Reint plantemateriale –Ingen effektive kjemiske middel Nobeledelgran (Foto: V. Talgø) Lawsonsypress (Foto: V. Talgø)

39 Raud vortesopp (Nectria cinnabarina) Vertplanter: –Lønn, lind, berberis, søtmispel, bjørk, hagtorn, bøk, furu, ildtorn, rose m.fl. Symptom og biologi: –Kan ringa tynne greiner og danna kreftsår på tjukke greiner –Overvintrar som mycel og raude fruktlegeme –Infeksjon skjer i sår etter frostskade, skjering o.a. Tiltak: –Moderat nitrogengjødsling –Skjer bort angrepne greiner Lind (Foto: V. Talgø)

40 Rustsoppar (mange slekter og artar) Vertplanter –Rogn, gran, edelgran, hagtorn, rose m.fl. Symptom og biologi –Misvekst og/eller daude nåler/blad og skot (varierar med vertplante) –Dei fleste rustsoppane har vertsskifte (døme: edelgran med geitrams, hagtorn med einer) Tiltak –Fjern vertplante om mogeleg Granrust (Foto: E. Fløistad) Edelgranrust (Foto: D. Friberg)

41 Skurv (fleire slekter og artar) Vertplanter –Eple, pære, osp, poppel, ildtorn m. fl. Symptom og biologi –Grågrøne blad, bladflekkar, forvridde blad, inntørka skottoppar og fruktflekkar (symptom varierar med vertplante) –Overvintrar som greinskurv og på blad på bakken –Spreiar seg i fuktig vær Tiltak –Fjern gamle blad og angrepne skot Ospeskurv

42 Virus i grøntanleggsplanter Virus forårsaker mange slags symptomer –Mosaikk i blader og blomster –Nervebånd og buklete blad –Ringflekker og gule bånd eller tegninger Virus spres med stiklinger og podekvist dersom morplanten er infisert –Bruk friske morplanter! Virus kan også spres med –Bladlus –Jordboende, frittlevende nematoder –Frø og pollen –mm

43 Eksempler på virussymptomer Prunus-ringflekkvirus i rose Ringflekker i syrin Rattelvirus i pion Virus i rogn Virus i floks

44 Del 3 Skadedyr i planteskoler og grøntanlegg Tekst: Heidi Heggen

45 Midd Spinnmidd –Veksthusspinnmidd – Lindespinnmidd –Bartrespinnmidd –m.fl. Gallmidd –Forskjellige knoppgallmidd –Galledannende arter –Filtmidd og bladmidd –osv. Løkmidd Storbladlindgallmidd

46 Midd - Spinnmidd Biologi Egg, larve, 2 nymfestadier og voksen Rask utvikling og formering i varmt, tørt vær Overvintrer som egg eller dvalehunner Veksthusspinnmidd Bekjempelse Biologisk i veksthus Kjemisk (OBS! Resistens) Symptomer og skade Spinn => Redusert prydverdi Sug på blader => Bladfall, misvekst og visning

47 Midd - Gallmidd Biologi Egg, 2 nymfestadier og voksen Overvintrer som voksen Spres med plantemateriale, insekter og vandring Galledannende arter injiserer vekstregulerende stoff. Danner galler med spesifikk form og farge Frittlevende arter lever i bladenes naturlige hårlag Syrinknoppgallmidd Symptomer og skade Skjemmende bladverk Skadede skudd og knopper Svekkede planter Bekjempelse Oftest ikke nødvendig Rød lindefiltmidd

48 SkjoldlusI Vanlige skjoldlusfamilier Ullskjoldlus (bl.a. veksthusullus, granullskjoldlus) Skallskjoldlus (bl.a. horn-, edelgran- og voksskjoldlus) Panserskjoldlus (bl.a. pile-, komma- og San Jose skjoldlus) Hornskjoldlus Pileskjoldlus

49 SkjoldlusII Biologi Hunnene fastsittende, danner skjold som dekker eggene 1. larvestadium er bevegelig Mange arter er polyfage Spres med infisert plantemateriale Symptomer og skade Misfargede blad Visning Redusert vekst og død Honningdogg og svertesopper Bekjempelse Forebyggende –Overvåkning, rene planter (OBS! ved import) Mekanisk –Isoler smittede planter –Plukk/skrap vekk kolonier –Fjern/brenn isolerte planter Biologisk –Australsk marihøne –snylteveps mot kortfrynset ullskjoldlus

50 Bladlus Vanlige bladlusfamilier Egentlige bladlus (bl.a. betebladlus, rosebladlus) Gallebladlus (bl.a. blodlus, ripsrotlus) Bartrelus (bl.a. grangallelus, lerkebarlus) Barklus (bl.a. edelgranbarklus) Drepanosiphidae (bl.a. bøkebladlus) Lerkebarlus Rosebladlus AlpeleddvedbladlusGrangallelus

51 Bladlus - Betebladlus Vinterverter –Beinved, krossved, duftskjærsmin Sommerverter –Bl.a. aster, klematis, lerk, rose Skade –Bladkrølling –Redusert blomstring –Svekkede planter –Redusert prydverdi

52 Bladlus - Bøkebladlus Overvintrer som egg (på bøk) Vokskledde kolonier på blad og unge skudd Størst tetthet på forsommeren Skade –bladkanter blir nedoverbøyd, visne og brune –Voksullbellegg –honningdogg og svertesopper

53 Bladlus - bekjempelse Forebyggende Smittefrie planter Fiberduk Gode vekstbetingelser Biologisk Naturlig ute / preparater i veksthus Snylteveps, marihøner, løpebiller, kortvinger, edderkopper, blomsterflue-, gulløye-, gallmygglarver Nyttesopp Mekanisk Fjerne angrepne planter Spyle med vann, grønnsåpevann e.l. Kjemisk Før det dannes store kolonier NB! Resistens Midler som er lite skadelige for naturlige fiender

54 Bladlus - nytteorganismer Edderkopp Snylteveps Kortvinge Sopp Blomsterfluelarve Gallmygglarve Tege

55 Rosesikade Biologi Egg, nymfer og voksne 2 generasjoner per år Vintervert: Rose, Sommervert: Planter i rosefamilien Overvintrer som egg i barken på unge roseskudd Voksne og nymfer suger på bladundersiden Skade Hvite prikker på bladoversiden Visning og bladfall Misdannede skudd Bekjempelse Unngå planting på tørre og varme steder Beskjæring om våren Sprøyting av blad- underside ved knoppsprett

56 Biller Bladbiller –Liljebille –Krossvedbladbille Snutebiller –Rotsnutebiller, bl.a. veksthussnutebille Skarabider –St. hansoldenborre, kastanjeoldenborre og hageoldenborre Barkbiller –Almesplintborer Vanlige billefamilier og eksempler på arter Hageoldenborre

57 Biller - Liljebille Biologi Overvintrer som voksen 1-2 generasjoner Symptomer og skade Gnagskader (fra larver og voksne) gir stygge planter Bekjempelse Plukke vekk egg, larver og voksne Agrylduk om våren Sprøyte på unge larver

58 Biller - Krossvedbladbille Biologi Overvintrer som egg Forpupping i jorda 1 generasjon i året Symptomer og skade Skjelletering av bladene Greindød Bekjempelse Plantevalg Fjerne greiner med egg Plukke vekk voksne og larver Sprøyte på unge larver

59 Biller - Veksthussnutebille Biologi Overvintrer som larve Kontinuerlig angrep i veksthus Skade Larvegnag på røtter og rothals Gnag av voksne på blad, nåler, knopper og skudd Bekjempelse Reine planter/ god hygiene Rein jord Plukke voksne biller Nyttenematoder Kjemisk – dårlig effekt

60 Biller - Oldenborrer Biologi Svermer om sommeren Egg i tilplantet jord 1-5-årig livssyklus Skade Voksne eter løvtrær (liten skade) Larver eter røtter (stor skade i gressplener, golfbaner) Bekjempelse Mekanisk jordarbeiding Såing etter sverming Nyttenematoder Kjemisk behandling før såing Hageoldenborre

61 Biller - Almesplintborer Biologi 1 generasjon per år Overvintrer som larve Voksne i mai/juni Skade Larver gnager under barken. –Greindød/svekkede trær Næringsgnag i trekrona (voksne) –Greindød/svekkede trær. –Kan overføre almesjuken Bekjempelse Friskt plantemateriale Gode vokseforhold Behandle sår med sårmaling Fjerne syke trær OBS ved import Larvegnag

62 Kristtornminérflue Biologi Larve overvintrer i minen Forpupping om våren Voksne i mai/juni 1 generasjon i året Skade Stygt bladverk Bekjempelse Skjære vekk infiserte blader Kjemisk bekjempelse er vanskelig

63 Bladveps Biologi Sverming om våren eller forsommeren Egglegging på bladene Forpupping i kokong eller jorda Skade Snauspiste blader Brune, visne blad Bladveps på lind Bekjempelse Overvåke sverming/pupper i jorda Mekanisk: Agrylduk, Håndplukking, Riste trærne over presenning, Spyle med vann, Limring Kjemisk bekjempelse bør begrenses til planteskoler Larver av lindebladveps

64 Sommerfugl - Tredreper Biologi Juni/juli – egg i barken på løvtrær (sår) Ganger i veden Utvikling minst 2 år Skade Døde trær/greiner Nyvekst fra rota Bekjempelse Unngå/behandle sår Fjerne infiserte greiner Plukke/drepe larver


Laste ned ppt "Integrert plantevern I planteskoler og grøntanlegg Bioforsk Plantehelse Januar 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google