Grunner for å beskjære frukttrær

Presentasjon om: "Grunner for å beskjære frukttrær"— Utskrift av presentasjonen:

1 BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap

2 Grunner for å beskjære frukttrær
Forme treet Holde greinmassen ung Slippe inn lys og luft Rik og velsmakende avling Friske og sterke trær Beskjæring av frukttrær

3 Sterk beskjæring gir sterk tilvekst.
Sterk beskjæring ett år må derfor følges opp med beskjæring året etter. Det er best å beskjære litt hvert år. Skippertak med noen års mellomrom bør unngås. Beskjær minst mulig de første årene Da begynner trærne raskere å bære. Når trærne har begynt å gi avling, kan det beskjæres noe sterkere. Da vil nemlig fruktproduksjonen bremse skuddtilveksten. Beskjæring av frukttrær

4 Effekter av tilbakeskjæring, topping
Beskjæring av frukttrær Her ser vi effekten av ingen tilbakeskjæring, svak-, middels- og sterk tilbakeskjæring.

5 Beskjæring og forming Det viktigste ved beskjæringen av unge frukttrær, er å fjerne konkurransekvisten. Dette må gjøres hvert år fram til trærne har nådd full høyde. Av og til fjernes flere av kvistene som danner spiss vinkel med stammen. Beskjæring av frukttrær

6 Når konkurransekvisten ikke fjernes, kan det gå slik:
Det vokser bark inne i vinkelen, og den blir svak Nedtynging av både avling og snø kan føre til greinbrekk Beskjæring av frukttrær

7 Alternativt kan konkurransekvisten fjernes slik
Beskjæring av frukttrær Dette gjøres tidlig i juni, mens skuddene er kløkke og ca. 10 cm lange: Knip bort skuddet som ville blitt til en konkurransekvist, og sperr ut, om nødvendig, de skuddene som skal bli til varige greiner

8 Et perfekt tre ved planting
Det er sjelden vi i Norge får kjøpt kraftige trær med så mange greiner og åpne greinvinkler som det vi ser på bildet Her er det bare konkurranse-kvisten (og eventuelt en kvist til) som skal fjernes Toppen røres ikke! Beskjæring av frukttrær

9 Beskjæringsprinsipper
Frukttrær kan formes og beskjæres på mange måter. Det kan gjøres svært komplisert, men kan også gjøres enkelt. I denne presentasjonen vises en enkel metode som kan brukes for alle fruktartene. Den kan brukes til frittstående enkelttrær og til trær som er plantet i rader med planteavstand på m (eller mer dersom ønskelig). Planteavstanden bør tilpasses de benyttede sortene og grunnstammene, men det er et annet tema. Beskjæring av frukttrær

10 Zahns beskjæringsprinsipper
Pyramideform og dominerende midtstamme Normalt ingen topping før full høyde Greiner tykkere enn 50% av stammen skjæres sterkt tilbake, på korte tapper – 1-2 cm nær toppen og cm nede i treet Greinene rives alternativt av i stedet for å klippes av. Kan være aktuelt i toppen av trær som har nådd full høyde Beskjæring av frukttrær

11 Når treet har nådd full høyde
Trærne har lett for å bli videst i toppen, da det er der veksten er sterkest. Tyskeren Fritz Georg Zahn har sjokkert mange med sine beskjærings-metoder. Her river han av greinene i toppen i stedet for å skjære dem av. Men se så fin pyramide-form det blir på trærne! Beskjæring av frukttrær

12 Avriving av greiner Her ser vi hvordan det ser ut etter at noen kraftige greiner i toppen av et epletre er blitt revet av. Men dette gjør ikke noe. Det er hevdet at avriving, i stedet for å klippe med saks, kan gi mindre nyvekst av skudd i toppen. Beskjæring av frukttrær

13 Tappskjæring Beskjæring av frukttrær Et alternativ til å rive av greinene, er å skjære på ”tapp”. Det dannes ofte svake, fruktbærende greiner fra tappen.

14 ”Dødt snitt” Beskjæring av frukttrær Her ser vi et tradisjonelt ”dødt snitt”, der snittet er lagt inntil greinkragen så det skal bli liten snittflate og rask overgroing. Dette er den tryggeste måten å gjøre det på for trær som skal bli gamle og store.

15 Pyramideform på treet er viktig
Beskjæring av frukttrær Topptungt, 10 år gammelt plommetre før og etter beskjæring. Tappskjæring og pyramideform!

16 Beskjæring av frukttrær
Skravert område viser hvor det dannes kvalitetsfrukt. Et pyramideformet tre gir langt bedre lystilgang enn et topptungt eller et stort og omfangsrikt tre.

17 Når greinene har båret frukt noen år, må de fornyes.
Fornyingsskjæring Beskjæring av frukttrær Når greinene har båret frukt noen år, må de fornyes. Det gjøres gjerne ved å skjære tilbake til en yngre grein som kan overta plassen etter den gamle. Dette gjelder alle fruktartene, men er spesielt viktig for surkirsebær, som har vanskelig for å bryte på gammel ved og lett får nakne greiner inne i krona.

18 Nyvekst i toppen Beskjæring av frukttrær Ved sterk tilbakeskjæring i toppen av eldre trær, spesielt av eple og pære, er resultatet gjerne at det skyter opp ”sopelimer” med vanskudd. Disse lukes med fordel bort om sommeren, mens de er lette å rive av.

19 Fjern fortrinnsvis noen få store greiner i stedet for mange små.
Beskjæring av frukttrær På store og gamle frukttrær går beskjæringen ut på å fornye greinmassen og slippe lys og luft inn i trekrona. Noen ganger er det aktuelt å redusere trehøyden. Fordel gjerne tilbakeskjæringen på 2-3 år så det ikke må fjernes så mye hver gang. Fjern fortrinnsvis noen få store greiner i stedet for mange små. Tenk på det estetiske og fasongen på treet ved fjerning av større greiner.

20 Ved reduksjon av trehøyden
Beskjæring av frukttrær Skjær tilbake til en lavere og svakere grein Legg snittet på skrå, like over barkåsen som danner skillet mellom stammen og greinen

21 Beste beskjæringstidspunkt: April
% DØDE TRÆR TREHØYDE (m) TREBREDDE (m) Ingen beskjæring , ,4 Beskjæring i januar , ,7 Beskjæring i april , ,7 Beskjæring i juli , ,3 Beskjæring i oktober , ,5 Beskjæring av frukttrær Hovedresultater etter et flerårig beskjæringsforsøk i Ås (NLH) på 1980-tallet med etablerte trær av eplesortene Summerred og Aroma. I forsøksperioden var det en tøff vinter som førte til utgang av mange trær, spesielt etter beskjæring om høsten og midt på vinteren. Både steinfrukt- og kjernefrukttrær bør beskjæres på våren, da flere sykdommer smitter i ferske sår om høsten.

22 Viktige forskjeller på steinfrukt og kjernefrukt
Kjernefrukt (epler og pærer) har blandede knopper, dvs. at blomsterknoppene inneholder anlegg til både blomster og nye skudd. Steinfrukt (plomme, kirsebær, fersken og aprikos) har ikke anlegg til skudd i blomsterknoppene. En blomsterknopp går dermed til grunne etter at den har blomstret og båret frukt. Kjernefrukt har sovende knopper under barken (vi kan ikke se disse) som vil bryte etter kraftig tilbakebeskjæring. Steinfrukt har i liten grad slike knopper. Beskjæring av frukttrær Det er viktig å ta hensyn til dette ved beskjæringen. På steinfrukttrær må vi ta vare på nye skudd inne i krona for å få fornyet greinmassen.

23 Steinfrukt Søtkirsebær kommer sent i bæring, helst på noe eldre greiner.
Beskjæring av frukttrær På eldre ved hos søtkirsebær sitter blomsterknoppene gjerne på bukettgreiner. Disse er flerårige. 

24 Surkirsebær og fersken bærer frukt på siste års skudd
Surkirsebærkvist med sideknopper som til dels er blomsterknopper, fortrinnsvis på nedre del av skuddet. På den toårige veden nederst ser vi et par bukettgrener. Disse er ikke så vanlige hos surkirsebær som hos søtkirsebær. Beskjæring av frukttrær

25 Blomsterknoppene er store og runde sammenlignet med bladknoppene.
Kjernefrukt Beskjæring av frukttrær Tidligere fruktsporer hos eple som har utviklet seg videre og nå er klare til å blomstre igjen. Blomsterknoppene er store og runde sammenlignet med bladknoppene.

26 Oppsummering - beskjæring
Beskjæring av frukttrær Husk å fjerne konkurransekvisten! Tenk pyramideform og at treet skal se tiltalende ut! Ta bort gamle greiner slik at nye kan overta plassen!

27 Lykke til, og takk for oppmerksomheten