Intellektuelle i middelalderen Universitetene Det religiøse middelaldermennesket HIS2139 Vår 2006.

Presentasjon om: "Intellektuelle i middelalderen Universitetene Det religiøse middelaldermennesket HIS2139 Vår 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Intellektuelle i middelalderen Universitetene Det religiøse middelaldermennesket HIS2139 Vår 2006

2 Universitetenes grunnleggelse Organisering av de verdslige skoler i urbane korporasjoner Bologna – korporasjon av studenter Paris (privilegier 1200, statutter 1215) – korporasjon av skolemestere Statutter formaliserer pensum og eksamener Forsøkt kontrollert av biskop og konge, men kjemper seg til selvstendighet (særlig viktige er årene fra 1229 til 1231) paven garanterer for deres uavhengighet

3 Intellektuelle som ny sosial gruppe Le Goff: Intellektuelle former en ny gruppe i middelaldersamfunnet, som er nært knyttet til byutviklingen korporasjon av skolemestere kan sammenlignes med andre urbane gilder dannet av håndverkere Arbeid med skrift og kritisk tenkning skiller de intellektuelle fra andre geistlige

4 Intellektuell virksomhet Bøker blir brukt som redskap/instrument Raskere omsetning av bøker og tanker Skolastisk metode –Grammatisk analyse (littera), meningsanalyse (sensus), utlegning av teksten (exegese), stiller spørsmål til andre tolkninger av teksten (questio), egen tolkning (determinatio) → skaper rom for debatt (disputatio) –Etter hvert er blir ofte skolastikken brukt for å forene tilsynelatende motsetningsfylte utlegninger av tekster (eks. Tomas av Aquinas) Intellektuelle må kunne svare for sine egne meninger → miljø for kritiske spørsmål i tidlig fase av universitetene → store krav til kunnskap og tenkning

5 Rammer for de intellektuelles uavhengighet Økonomi –Kirkens ideal: Fri undervisning (flere katedralskoler) –Skolemestere betalt av studenter på 1100- og 1200-tallet –Vanligere med stipend til mestere, blir oftere i et økonomisk avhengighetsforhold til pavekirken (Le Goff: dette bidrar til å saktne en sekularisering av intellektuell virksomhet) –Studenter er som regel avhengig av midler fra velgjørere, f.eks. lokal domkirke eller familie –Studenter aspirerer ofte til ”trygge” stillinger – ved biskops- og kongeadministrasjoner, som rådgivere, jurister, kanslere, etc. Universitetene blir viktige utdanningsinstitusjoner, men mestre blir oftere ”politikere” snarere enn ”intellektuelle” Tiggerordenenes inntog (særlig dominikanerne) –Dominikanere underviser uten å være mestere –Utkonkurrerer ofte sekulære mestere (gratis undervisning, er billigere i drift) –Er oftere illojale overfor universitetet som korporasjon → har uansett støtte fra paven

6 Renessansens humanister ”Nasjonalisering” av universitetene → støttet av konger/prinser → motvirker internasjonal karakter av tenkningen Økt skille mellom rasjonalitet og teologi ved universitetene → flere tenkere (eller mystikere) mener verden ikke bør studeres like grundig som det åndelig (verden er forgjengelig) Intellektuelle (særlig i Nord-Italia) blir store jordeiere og knyttes nærmere hoffene til sine patroner Blir selv ofte noe nær en ”adel” → disse flytter oftere ut av byene i senmiddelalderen → kunnskap blir igjen en ”skatt” for en elite → er i mindre grad lærere → mindre debatt i byene

7 Tiggermunkene Fattigdomsideal – skal ikke eie noe selv Byfenomen Skal leve i og for verden → preken og skriftemål for byborgere viktig Forløpere: Valdensere (Lyons) og Humilati (Nord-Italia) – utfordring for kirken fordi de er legfolk som ønsker å forkynne Pavedømmet aksepterer Frans’ og Dominikus’ virksomhet – blir pavens støttespillere i byene / ved skolene og i kampen mot heretikere Forskjell: dominikanerne var geistlig og lærdomsrettet orden fra starten av, mens fransiskanerne var i utgangspunktet legfolk som først fra slutten av 1230-tallet får en geistlig dominans Ny type prekener → fra homilier (ofte utlegning av en tekst) til exempla (utgangspunkt i hendelser fra folks hverdagsliv – eksempler til etterfølgelse – folk som lever i verden kan strebe etter et fromt liv også uten å bli munker