Intellektuelle i middelalderen Le Goff HIS2139 Vår 2006 Forelesning 5.

Presentasjon om: "Intellektuelle i middelalderen Le Goff HIS2139 Vår 2006 Forelesning 5."— Utskrift av presentasjonen:

1 Intellektuelle i middelalderen Le Goff HIS2139 Vår 2006 Forelesning 5

2 Skoler og lærdom i tidlig middelalder Klostre –Skoler og tenkning en bigeskjeft –Lærdom ikke et mål i seg selv Karolingisk renessanse –Skole ved palasset – for adelssønner, prester –Renessanse for en liten elite (funksjonærer ved hoffet) –Manuskripter luksusgjenstander - mer for øyet enn intellektet –Ingen oppfordring til nye ideer –Kunnskap var en skatt, lesning ikke et redskap –Martianus Capellas syv frie kunster: trivium (grammatikk, retorikk, dialektikk/logikk), quadrivium (aritmetikk, geometri, astronomi, musikk)

3 Katedralskoler Ved bispesetene Utdannet kommende administratorer Basis opplæring i grammatikk, retorikk, noe teologi I tillegg: opplæring i mores Mest kjente: Chartres, Rheims, Køln, Laon, Speyer, Liège

4 Gjenoppdagelsen av antikken Gresk-arabiske verker oversatte – viktige kontaktpunkter i Spania og Sicilia Antikke filosofer ansett som de fremste innen de syv frie kunster Chartres – interesse for mennesket, naturen og kosmos

5 Nye skolemestere og studenter Goliarder –studenter uten fast skole –Samfunnskritikk – mot pave, munker, prester, krigere – for livet på kroa Abelard (ca. 1079-ca. 1142) –Riddersønn som velger studier –Oppsøker de beste lærerne – blir mester –Dialektiker – Sic et Non –Etiker - Sinnelagsetikk –Humanist – må forstå for å tro –Sterkt angrepet av Bernard av Clairvaux og andre

6 Intellektuelle som ny sosial gruppe Ny type intellektuelle spesialister/håndverkere Årsaker: –Byutvikling, handel og folkevekst –Primogenitur(?) –Økt administrasjon og skriftbruk hos konge- og biskopsmakt – mulighet for sosial mobilitet –Gregorianske reformasjon – økt krav til lærdom –Den nye monastisismen