Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SINTEF-undersøkelsen 1 SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet Litt om hvorfor vi mener at den er misvisende.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SINTEF-undersøkelsen 1 SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet Litt om hvorfor vi mener at den er misvisende."— Utskrift av presentasjonen:

1 SINTEF-undersøkelsen 1 SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet Litt om hvorfor vi mener at den er misvisende

2 SINTEF-undersøkelsen 2 SINTEF-rapporten  Rapporten utgitt i januar  Før-/etterundersøkelse: Ulykker i perioden 1983 –  Sammenlignende studie: Ulykker i perioden –  Konklusjon: Antall ulykker reduseres med 20 prosent når veien saltes.

3 SINTEF-undersøkelsen 3 Fra SINTEF-rapporten  Salt har vært brukt på veiene siden før 1970 med gradvis økning på de viktigste veiene.  Saltingen har vært benyttet til å bedre fremkommeligheten under vanskelige kjøreforhold.  Pga. at det ble reist tvil om saltingens effekt på trafikksikkerheten, startet Vegdirektoratet undersøkelsen i 1991.

4 SINTEF-undersøkelsen 4 Fra forsiden

5 SINTEF-undersøkelsen 5 Hva sier de at de har målt?  Antall ulykker minsker med 20 prosent på veier som saltes.

6 SINTEF-undersøkelsen 6 Hva har de egentlig målt?  Etter mer enn 20 år med stadig mer salting har de funnet en forskjell i antall ulykker med og uten salt på vinterveiene. (Reell forskjell? Vi tviler.)  Forskjellen – 20 prosent i saltets favør – kaller de en reduksjon, noe den ikke nødvendigvis er.

7 SINTEF-undersøkelsen 7 Hva har de ikke målt?  De har ikke målt om totalt antall ulykker øker eller minsker pga. saltingen.  De har bare målt ulykker, ikke hva de fører til i form av drepte og skadde.

8 SINTEF-undersøkelsen 8 Test av målemetoden  Dersom vi totalt får flere ulykker, drepte og skadde enn det vi ville hatt uten noen som helst salting, hvordan ville undersøkelsen fange opp den virkningen?  For å teste det, tenker vi oss to identiske veier som uten salt har 100 ulykker hver.

9 SINTEF-undersøkelsen 9 Test av målemetoden  Veien uten salt har altså 100 ulykker.  Så saltes den andre veien, og antall ulykker blir da: 100 x 0,8 = 80, altså 20% færre. Faktoren 0,8 står altså for saltets virkning.

10 SINTEF-undersøkelsen 10 Test av målemetoden Forholdet mellom antall ulykker på de to veiene er nå følgende, med en forskjell på 20%. Hva skjer dersom antall ulykker fordobles? Vi multipliserer teller og nevner med 2.

11 SINTEF-undersøkelsen 11 Test av målemetoden Resultatet blir det samme dersom antall ulykker halveres. Vi multipliserer teller og nevner med 0,5. Nå er antall ulykker fordoblet, men forskjellen (reduksjonen…?) er fremdeles 20%.

12 SINTEF-undersøkelsen 12 Test av målemetoden Nå er antall ulykker halvert, men forskjellen er fremdeles 20%. Stoler du på en undersøkelse som ville gitt samme resultat enten antall ulykker fordobles eller halveres pga. saltingen?

13 SINTEF-undersøkelsen 13 Konklusjon av testen  Dersom saltingen medfører totalt flere ulykker, drepte og skadde, fanger ikke SINTEF-undersøkelsen opp dette.  Heller ikke dersom saltingen medfører totalt færre ulykker, drepte og skadde eller ingen endring, fanger SINTEF- undersøkelsen opp dette.  SINTEF-undersøkelsen fokuserer kun på en forskjell i antall ulykker og kaller forskjellen en reduksjon.

14 SINTEF-undersøkelsen 14 Hva burde vært målt? For de to veiene vi har tatt som eksempel, burde dette vært målt: Summen av ulykker på de to veiene, en med salt og en uten salt, sammenlignes med summen av ulykker på de samme to veiene uten noen som helst påvirkning av veisalting.

15 SINTEF-undersøkelsen 15 Hva burde vært målt? For Norge som helhet eller deler av landet burde følgende måles:  Totalt antall ulykker med den omfattende saltingen vi har nå bør sammenlignes med totalt antall ulykker uten noen som helst påvirkning fra salting.  I tillegg til ulykker bør det måles hva de medfører av drepte og skadde.

16 SINTEF-undersøkelsen 16 Før-/etterundersøkelsen Før-/etterundersøkelsen har sett på effekten ved å salte tidligere usaltet vegnett. Resulatat: 11% reduksjon i antall ulykker når det saltes. Forskjellen i antall ulykker før og etter at veiene ble saltet, er sammenlignet med et kontrollområde som var usaltet hele tiden.

17 SINTEF-undersøkelsen 17 Før-/etterundersøkelsen  Kontrollområdet skal være upåvirket av veisalt, i praksis er det umulig.  Det kan manipuleres med kontrollområdet.  Ulykker som finner sted på kontrollområdet, men skyldes smitte fra saltet vei, for eksempel glatte, skitne dekk, går i saltets favør.  Jo flere ulykker saltet produserer på usaltet vei, jo ”sikrere” blir det med salt.

18 SINTEF-undersøkelsen 18 Sammenlignende studie Prinsipp: Sammenligne ulykkesfrekvensen for to vegnett, mest mulig like, unntatt et med salting og et uten. Resultat: 26% reduksjon i antall ulykker når det saltes. En blanding av fakta og synsing. Faktisk antall ulykker på saltet vei er brukt til å beregne forventet antall ulykker på usaltet vei dersom også den hadde vært saltet.

19 SINTEF-undersøkelsen 19 Sammenlignende studie  For lite kontrollområde, bare noen få kilometer usaltet vei.  En sammenligning av faktisk antall ulykker med et beregnet antall ved hjelp av en konstruert faktor, gir gode muligheter for manipulering. Den konstruerte faktoren inneholder data fra andre usaltete veier, ulykker om sommeren, ”ferske” ulykkestall.

20 SINTEF-undersøkelsen 20 Avslutning  Ved å legge sammen resultatene fra de to delundersøkelsene, dele på to og avrunde, fremkommer konklusjonen: 20% reduksjon av antall ulykker når det saltes.  Målemetoden til SINTEF-undersøkelsen og lignende undersøkelser er i utgangspunktet feil fordi det ikke sammenlignes med tilstanden uten noen som helst salting.  Viktigere enn å måle antall ulykker er å måle direkte hva de medfører i form av drepte og skadde og ikke bare ”synse” om dette.


Laste ned ppt "SINTEF-undersøkelsen 1 SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet Litt om hvorfor vi mener at den er misvisende."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google