Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Organisering av offentlig sektor (Bolk A av emnet Digital forvaltning) Notater til Dag Wiese Schartums forelesningen den 18. august 2003.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Organisering av offentlig sektor (Bolk A av emnet Digital forvaltning) Notater til Dag Wiese Schartums forelesningen den 18. august 2003."— Utskrift av presentasjonen:

1 Organisering av offentlig sektor (Bolk A av emnet Digital forvaltning) Notater til Dag Wiese Schartums forelesningen den 18. august 2003

2 Leseveiledning til bolk A Hovedlitteratur: Utdrag av Fimreite og Grindheim (2001) –Pass på å lære prinsipper, strukturer mv.! –Tall og detaljer fra eksempler mv er ikke viktig å huske. –Kapitlene 7 og 11 er mindre viktige enn de øvrige, men må likevel leses! –Kapittel 4 i denne boken er ikke satt opp som pensum, men kan er særlig relevant ift bolk II om rettsidealer og –prinsipper. –Til s 49 flg.: Merk at by- og herredsrettene nå heter ”tingretter”, se faktaopplysninger under Bakgrunnslitt.: Utdrag av Knoph (1998) –Dette utdraget behandler mange av de samme spørsmålene som i hovedlitteraturen, men fra et klarere rettslig ståsted, og langt mer kortfattet. En mulig studieteknikk er å sammenligne de to framstillingene!

3 Diskusjon av noen begreper/distinksjoner Offentlig forvaltning og forholdet mellom ”offentlig” og ”privat” sektor –Det offentlige styrer gjennom myndighetsutøvelse med hjemmel i lov mv. Ilegge forbud, påbud, innskrenke rettigheter Gi rettigheter, fordele knappe ressurser mv. Også private kan få kompetanse til å utøve offentlig myndighet (men ikke vanlig). –Det offentlige styrer gjennom eierskap og produksjon. Kan produsere selv. Kan la andre produsere, men styre produksjonen.

4 Diskusjon av noen begreper/distinksjoner (II) Forholdet mellom myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon –Myndighetsutøvelse på to nivåer: Generelt nivå (lov, forskrift, budsjetter, planer mv) Individuelt nivå (enkeltvedtak og andre avgjørelser om den enkeltes rettigheter og plikter mv.) –Tjenesteproduksjon Offentlig tjenesteproduksjon Privat tjenesteproduksjon (”sterkt” offentlig styrt, ”løst” offentlig styrt) –Tilgang til og krav til kvaliteten av tjenester kan mao innebære offentlig myndighetsutøvelse

5 Statlige forvaltningsnivåer (I) Stortingets organer –Eksempler Sivilombudsmannen Riksrevisjonen –Er ikke ”forvaltningsorganer” fordi de ikke hør er underlagt regjeringen Departementer –Har en politisk og en administrativ ledelse –Arbeidsoppgaver Forbereder saker som behandles i statsråd Utøver selvstendig myndighet i enkeltsaker og generelle saker Planlegger, instruerer og kontrollerer underordnede forvaltningsorganer –Eksempler på viktige departementer for DRI-programmet AAD – Har bl.a ansvar for forvaltningspolitikken KRD – Har bl.a ansvar for kommunalpolitikken NHD – Har bl.a koordinerende ansvar for IKT-politikken SD – Har bl.a ansvar for telepolitikken KD – Har bl.a ansvar for mediepolitikken

6 Statlige forvaltningsnivåer (II) Direktorater –Spesialisert forvaltningsorgan med hele landet som område –Underlagt ett eller flere departementer –Iverksetter politikken og har ingen politisk ledelse –Utfører oppgaver i henhold til lov, delegasjon eller instruks –Utøver ofte offentlig myndighet –Eksempler: Rikstrygdeverket (RTV) og Skattedirektoratet (SKD) Tilsyn –Spesialisert myndighetsorgan med hele landet som område –Skal ofte sikre gjennomføringen av en/flere lover og ivareta spesielle hensyn –Eksempler: Datatilsynet, Arbeidstilsynet, Konkurransetilsynet Ombud –Spesialisert forvaltningsorgan med hele landet som område, men kan ha begrenset myndighet til å avgjøre saker. –Skal ofte sikre gjennomføringen av en/flere lover og ivareta spesielle hensyn –Eksempler: Forbrukerombudet, Likestillingsombudet, Barneombudet.

7 Noen hovedtrekk ved kommunal organisering To slags kommuner –Fylkeskommuner 19 fylkeskommuner Stadig mer begrenset arbeidsområde –Primærkommuner (”kommuner”) 434 kommuner Kommunen er det laveste og mest omfattende styringsnivået Styringen av primærkommunale –Kommunene er selvstendige rettssubjekter som ikke er underlagt staten –Kan ikke instrueres, men styres gjennom lovgivning, budsjettpolitikken mv –Politisk styringssystem Formannskapsmodellen Parlamentarisk styringsmodell –Administrativt styringssystem Stor grad av frihet mht hvorledes organiseringen skal være Eks.: Sektormodell og funksjonsmodell Kommunestruktur i fremtiden?

8 Særlig om beslutninger og beslutningsprosesser (I) Om utarbeidelse av lover –Utredning Behovet for lovforslag utredes og vurderes. Foretas gjerne av et eget utredningsutvalg eller av departementet, eller i en arbeidsgruppe mellom flere departementer. –Høring Berørte instanser og organisasjoner inviteres til å komme med synspunkter på lovforslaget. –Odelstingsproposisjon Departementet utarbeider et forslag til lovvedtak med nærmere begrunnelser, som regjeringen ved kongelig resolusjon beslutter å fremme for Stortinget. –Lovvedtak Stortinget vedtar lovforslaget ved behandling først i Odelstinget, så i Lagtinget. –Sanksjon Lovvedtaket sanksjoneres av Kongen i Statsråd. –Ikrafttreden Lovvedtaket trer i kraft som gjeldende rett. (Hentet fra

9 Særlig om beslutninger og beslutningsprosesser (II) Om forholdet mellom lovgivende og utøvende myndighet, særlig om styring ved hjelp av lover –”Offentlig rett” Statsforfatningsrett, forvaltningsrett, strafferett, prosessrett –”Forvaltningsrett” Generelle lover (særlig forvaltningsloven, offentlighetsloven) Særlover, dvs om de enkelte forvaltningsområder (f.eks. ligningslov, tollov, folketrygdlov osv) –Legalitetsprinsippet: Offentlige myndigheter må ha hjemmel i lov for å kunne gripe inn i borgernes rettsstilling. –Forvaltningen tolker og anvender lovgivningen I enkeltsaker (ordinær behandling, klagesaksbehandling/omgjøring) For å gi generell veiledning mv For å programmere rettsregler –Forvaltningen gir utfyllende regler i form av forskrifter –Forvaltningen evaluerer lovgivning og tar initiativ til lovendring

10 Særlig om beslutninger og beslutningsprosesser (III) Om delegasjon og instruksjon av offentlig myndighet –Delegasjon Tildele kompetanse til et underordnet organ Delegasjon kan f.eks gjelde kompetansen til å treffe enkeltvedtak og utferdige forskrifter Det delegerende organet beholder egen kompetanse Delegasjonsadgangen kan være begrenset –Instruksjon Bestemmelse om hvorledes et annet organ/person skal bruke sin kompetanse Kan gjelde generelt eller i enkeltsaker Forutsetter et over-/underordningsforhold Instruksjonsadgangen kan være begrenset, jf f.eks tilsyn og ombudsmenn


Laste ned ppt "Organisering av offentlig sektor (Bolk A av emnet Digital forvaltning) Notater til Dag Wiese Schartums forelesningen den 18. august 2003."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google