Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Struktur og kvalitet i norsk forsker- utdanning sammenliknet med andre land. Hva er et godt doktorgradsmiljø? Rektor Torbjørn Digernes, NTNU Leder av.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Struktur og kvalitet i norsk forsker- utdanning sammenliknet med andre land. Hva er et godt doktorgradsmiljø? Rektor Torbjørn Digernes, NTNU Leder av."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Struktur og kvalitet i norsk forsker- utdanning sammenliknet med andre land. Hva er et godt doktorgradsmiljø? Rektor Torbjørn Digernes, NTNU Leder av Universitets- og høgskolerådets forskningsutvalg

2 2 Forskerutdanningen i Norge Utvikling fram til én felles doktorgrad Oppfølging i forhold til Bologna- og til Lisboa-prosess Norsk modell: Opptak krever mastergrad, PhD normert tid 3 år inklusive ½ år med emner, i tillegg ofte pliktarbeid 1 år. Samlet normert studietid 8 år. (Kilde: Evaluering av norsk forskerutdanning, 2002)

3 3 Forskerutdanning – internasjonale sammenlikninger  Andre land med normert studietid på 8 år er USA, Danmark, Tyskland, Nederland og Finland  Norsk doktorgradsutdanning er 1 år lengre enn i Sverige og Storbrittannia  Sverige og Finland har en licentiatgrad som kan avlegges etter 2 år med forskerutdanning

4 4 Ingen entydig definisjon av begrepet ”forskerskole ” Nettverks-modellen - binder sammen aktivitet ved forskjellige institusjoner Flaggskip-modellen - institusjonelle skoler organisert rundt miljøer som i utgangspunktet er faglig sterke og har mange studenter

5 5 Evaluering av forskerskoler i våre nordiske naboland viser Forskerskolene virker rekrutteringsmotiverende Aktivitetsnivået til doktorgradsstudentene øker Kandidatene avslutter sine studier hurtigere Sverige og Finland rapporterer at færre studenter faller fra Forskerskolene bidrar til å utvikle veilederkompetansen Forskerskolene bidrar til internasjonalisering

6 6 Nasjonale forskerskoler organisert i nettverk:  kandidatene sikres tilgang på nasjonal og internasjonal fag- og veilederkompetanse  kandidatene inkluderes i sterke og gode forskningsmiljøer  forskerskolene gir merverdi særlig til små og fragmenterte miljøer  forskerskolene virker rekrutteringsfremmende, bidrar til internasjonalisering og effektivisering av utdanning

7 7 Forskerutdanning i lys av Stjernøutvalgets rapport, noen kommentarer: Opprettelse av forskerskoler positivt Nettverksmodell som kombinerer sterke fagmiljøer og små sårbare miljøer i forpliktende avtaler Kvalitetssikring av forskerskolen viktig Produksjon av minimum antall doktorander pr år

8 8 Gode doktorgradsmiljøer Gode forskningsmiljøer tiltrekker seg gode doktorgradsstudenter Inkluder doktorgradsstudentene i forskergruppene Vektlegge forskningskulturen og dialogen i gruppene Unngå at doktorgradsstudentene blir isolerte Arranger felles seminarer, presentasjoner for hverandre, flere veiledere pr kandidat som følger kandidatens progresjon tett, tilstreb flere stipendiatansettelser samtidig

9 9 Støtte til forskerskoler Marie Curie Training Site Nordforsk Norges forskningsråd Senter for internasjonalisering av høgere utdanning Industri og næringsliv (forskerskoler kombinert med nærings-PhD)

10 10 EUA Council for Doctoral Education (EUA – CDE) The mission of the EUA Council for Doctoral Education is to contribute to the development, advancement and improvement of doctoral education and reserach training in Europe.


Laste ned ppt "1 Struktur og kvalitet i norsk forsker- utdanning sammenliknet med andre land. Hva er et godt doktorgradsmiljø? Rektor Torbjørn Digernes, NTNU Leder av."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google