Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Den nye doktorgrads utdanningen Bakgrunn Internasjonale trender Målsetninger og organisering Forskerskoler Rune Nilsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Den nye doktorgrads utdanningen Bakgrunn Internasjonale trender Målsetninger og organisering Forskerskoler Rune Nilsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Den nye doktorgrads utdanningen Bakgrunn Internasjonale trender Målsetninger og organisering Forskerskoler Rune Nilsen

2 2 Bakgrunn Medlem utvalg for KD (UFD) –Ny PhD og forskerskoler (UHR) –Initiativet til Forskerskole konseptet –Kvinner i Forskning ( KD/NFR) –Publiseringspolitikk: Open Access, Open Institutional Archives Prorektor UiB –Ny Doktorgrad, PhD –Forskerskoler –Vest Norsk Nettverk; Forskerutdanning EUA programmet “ PhDs in Europe: Innovation i PhD training”, Leder av nettverk –Forskningsstrategi og handlingsplan Minister konferanser “Bologna”/ EUA forskningskonferanser –Salzburg, Mastricht og Edinburg konferansene for Bologna 3 og “PhD i Europa” (sesjonsleder)

3 3 ” Norway should be leading internationally in particular in: new technology, competence and knowledge” •Indikatorer: •Vitenskapelige publikasjoner •Siteringer,patenter…. •Doktorgrader: •Eu 7FP– resultater •NFR finansiering •Oppfølging av fagevalueringer •PhD utdanning •Antall •Kvalitet •Gjennomføring: tid •Forskerskoler •Kunnskapsbasert næringsutvikling

4 4 Kunnskap om egen forskerutdanning •For få •For lang tid •For alene, og svak veileder relasjon •For små og svake forskningsmiljøer •For rigide rammer –mellom fagmiljøene –mellom institusjonene –til omgivelsene---næringsliv

5 5 Norge …….Europa •Norge –Startet prosessen tidligere enn EU/EUA •Ble sentrale i EU prosessene •Tidlig 3. Sirkel i Bologna –Fikk et nasjonalt mandat og nasjonal ramme –Institusjonene (UHR) satte agendaen –Har hatt ryddig finansiering – mange år –Hadde et tydelig fokus på •Kvalitet •Miljø inkludert FORSKERSKOLER •Plikter og rettigheter

6 6 Norge: Forskerskoler •Tok utgangspunkt i god erfaring i noen miljøer •Ønsket ikke å lage nye og krevende strukturer –Ikke ”Graduate Schools” –Styrke forskningsmiljøene rundt tematiskle områder –Utgangspunktet var de gode forskningsmiljøene og ikke fakultære/institutt grenser –Forskerutdanningen sterkere inn i forskningsmiljøene •”De gode lokaliserte miljøene” (Flaggskip..) •”De gode faglige tematiske nettverkene” (Nettverk..)

7 7 EU charter for researchers Code of conduct Dublin descriptors BOLOGNA Berlin Salzburg Bergen EUA EU -MCT Norway

8 8

9 9 Hva skjer så i Europa? •EU Forskningsstrategi –“Building Knowledge Europe”: FP7 / •Doktorgrad, forskerutdanning; gradsprofil i Europa –EU kommisjonen •Ansvar for fellesmøter EU/EUA/ Bologna •European Charter for Researchers, and Code of Conduct (2005) •ERA Mobility Portals (2005) –EUA project /”Salzburg konferansen” –Minister konferansen for BOLOGNA process in Bergen (2005); Satsing på dr. grad

10 10 EUA •Oppdrag fra EU •49 EUA institusjoner •6 nettverk •UiB (Ledet Nettverk 4 ”Innovative grep”) –Var da i gang med implementering av ny grad –Hadde •En åpen institusjonstenkning –Innad-----”En UiB grad” –Utad til partnerinstitusjoner »VNN/Helseforetak/Forskningsinst »”Fellesgrader” var ønsket (”Joint degree”) •Et tydelig og avklart syn på roller: –Kand/veileder/medforsker/medforfatter/prosjektleder –Vitenskapsteori og etikk : ”Transferable skills”

11 11 EUA:Main recommendations 1 •Programmes laid down at a high institutional level •A full-time 3-4 years training  Based on agreements and “code of conduct”  Fully funded  Secure social security •Secured rights and responsibilities of candidate and of research partners

12 12 EUA: Main recommendations 2 •PhD candidates as research partners in high quality research environments and research groups • Recruitment criteria: •basis for enrolment is « research master degree » but possibilities for different routes •possibilities from entering into PhD earlier • Strengthening transferable skills in training

13 13 EUA: Recommendations for policy makers 1. European harmonization of doctoral studies rather than a European doctorate •common code of good practices, and guidelines 2. A substantial investment in funding the 3rd cycle of Bologna •Research-based mobility Marie Curie program •European program from the DG Education & Culture •finance mobility and exchanges for all doctorate students •funding joint degrees and summer schools in professional and personal skills

14 14 Ten basic principles (“Salzburg recommendations”): 1.The core component of doctoral training is the advancement of knowledge through original research. “Training by research, and not only for research” 2.Embedding in institutional strategies and policies. 3.The importance of diversity 4.Doctoral candidates as early stage researchers 5.The crucial role of supervision and assessment “Doctoral Programmes for the European Knowledge Society”, Salzburg, 3-5 February 2005)

15 15 “ Doctoral Programmes for the European Knowledge Society”, Salzburg, 3-5 February 2005) Ten basic principles (“Salzburg recommendations”): 6.Achieving critical mass. Graduate schools, Doctoral schools, Training networks: Part of a high quality research group/environment 7.Duration: (three to four years full-time as a rule). 8.The promotion of innovative structures. The challenge of interdisciplinary training and the development of transferable skills 9.Increasing mobility: 10.Ensuring appropriate funding

16 16 Status for doktorgrad i Norge •Ny doktorgrad, PhD –Kunnskapsdepartementet (da UFD): •Nasjonale retningslinjer for PhD •(dr philos beholdes, men ikke som organisert utdanning) –Universitets og høgskoleådet (UHR) •Oppfølging og overvåkning •Forskerskoler i Norge –To typer: Lokaliserte (Monolitt) eller Nettverk –Vektlegging: den gode forskningklynge:.. ikke fakultet eller vertikalt tema –Kjernevirksomhet ved institusjone

17 17 Ny doktorgrad ved UiB •En felles grad og ett programme –Overgripende for hele institusjonen; disiplinær/tverrfaglig –Åpen for institusjonelle samarbeid: Høgskole, FI, Industri –Fokus på forskergruppene og Forskerskoler •Vektlegging –Mulighet for tverrfaglighet, og ivareta disiplinaritet –Kandidat som forskningspartner i en god forskningsklynge –Veiledere og forskningsmiljø setter rammen for “utdanningen” •Rettigheter og plikter: –Kandidat, Veileder, medforsker, medforfatter, prosjektleder –Likestilling

18 18 FRAMTIDAS SVAR : Forskerutdanning 1.Utvikle forskningsmiljøer av høy kvalitet og størrelse 2.Utvikle en kultur for forskningsledelse –tydelighet, kvalitet og generøsitet 3.PhD og Masterstud, del av gode fagklynger/grupper 4.Organisere oss på en måte som styrker den faglige aktiviteten –Forskerskoler –Nettverk og partnerskap 5.Samarbeid; 1.Regionen: institusjon og randsoneinstitusjoner 2.Nasjonalt og internasjonal: tematisk, forskerutdanning –”Joint degree” •Alle partnere får kreditt for innsats

19 19 UiB: Forskerutdanning – internasjonal virksomhet og samarbeid, •Godkjenning av grader og kurs •Gjensidige og felles rammeforståelse –EU: Charter for Researchers and Code of Conduct… –EUA: Salzburgerklæringen om forskerutdanning –Etikk og publisering: ”Vancouver reglene for publisering” •Joint Degree •Forskerskole med avtaler: •Marinbiologi: Europeisk nettverk •Fysikk: HiB, UiO, HEIDELBERG OG MANNESHEIM, CERN •Internasjonal helse: TropEd Europe, HiB •Lingvistikk:- nordisk forskerskole •Institusjonelle nettverk •UiB –Coimbra –WUN –VNN

20 20 Forskerutdanning krever •Høy kvalitet på store nok forskningsgrupper •God forståelse på de ulike roller, regler og rettigheter: –I forholdet mellom Kandidat, veileder, medforsker, medforfatter, prosjektleder –For redelighet, etikk og holdninger i forskning •At forskerutdanningskandidater er partnere i forskning, - viktige partnere. •En bevisst forskningsstrategi, åpenhet for nettverk, sjenerøsitet i samarbeid og en aktiv forskerutdanning skaper internasjonalt gode fagmiljøer, fakultet, høgskole, universitet. “Viktig å stimulere til STRATEGISK LOJALITET og å unngå STRATEGISK VIMSETHET. Det er vår utfordring” (fritt etter JP Heyerdal 2005 )

21 21

22 22 Forskerutdanning •En grad ved UiB utfordrer fakultetene til samarbeid –Kjerne kurs i fellestilbud, og skalerbarhet på moduler –Flyt av moduler over fakultetsgrensene, med kreditt til alle som bidrar –Fleksibilitet mellom de mulige forskerutdanningsløpene –Gir ekstra kreditt til tverrfakultær innretning –Internasjonal språk ……..engelsk •Det regionale samarbeidet går over fakultetene –VNN – Vest norsk nettverk 8 høgskoler + UiB –Helse Vest –NIFES/HI/CMI –Forskningsmiljø og hovedveileder ved partnerinstitrusjon •Hvis det er en institusjonsavtale •Hvis faglighet er god •Ønsker felles forskningsklynger

23 23 Forskerskoler Forskerskoler etableres på noen strategisk viktige områder og kjennetegnes ved : •Tematisk felles fokus •Sterke forskerutdanningsmiljøer •Godt kandidattilfang og god produksjon (min. 15 kand) •Merverdi og synergieffekter for hele PhD- utdanningen

24 24 Organisering (1) •”Fakultære” forskerskoler –knyttes til et fakultet og administreres derfra –adm.utgifter dekkes av fakultetets ordinære midler •”Tverrfakultære” forskerskoler –knyttes til et vertsfakultet og administreres derfra –adm.utgifter deles mellom fakultetene etter avtale innefor fakultetenes ordinære midler

25 25 Forskerutdanning ved UiB HV, HI, NIFES, HIB/VNN, CMI Andre UHinst Næringsliv UIB

26 26 Unngå ”vertikalisering” av PhD- utdanningen •Utgangspunkt i gode og gjerne prioriterte forskningstemaer, –basis i gode forskningsmiljøer •gjerne på tvers av fag-, fakultets og institusjonssgrenser •Ressursene, kursene og møteplasser tilgjengelige over hele institusjonen –Oaser og ikke gettoer •Gi muligheter til disiplinære, tverr- og flerfaglige oppgaver –Åpent reglement og makt hos faglige gruppeledere •Kreditere samarbeid over grensene

27 27 Utfordringer for forskerutdanning Utvikle og sikre en god forskningskultur : –Kandidatene (Early Stage Researcher, ESR) –Må være gode nok til å å gjennomføre på 3 år –Være partnere i forskningsgruppe og ikke utnyttes –Sikre fortåelse av ulike roller: (ref UiB dok.): 1.Kandidaten: “partner og ikke “slave” eller “free floater”” 2.Veiledere: “Løfte, bære og tilrettelegge” 3.Medforsker: “God forsker i partnerskap” 4.Medforfattere: Etiske regler. Eks “Vancouver guidelines ” 5.Prosjektleder: Ikke nødvendigvis veiledere og medforfatter

28 28 Utfordringer Sikre forskningskvalitet: –Forskningsmiljøet må ha kvalitet, kapasitet, størrelse og kultur for å fortjene en kandidat –Forskningstema og protokoll •Del av forskningsmiljøets tema •Protokoll skrevet sammen med veiledere og medforskere •Vise klart egen rolle •3 år full tid sikres og følges opp; 2,5 års full tid for forskningsprosjektet –Driftsmidler, utstyr og internasjonale kontakter sikres ved opptak. –Internasjonalisering som styrker forskningkvalitet

29 29 Utfordringer •Sikre gode institusjonelle rutiner –KULTUR for åpenhet og ikke “vertikalisering” –Rutiner og system for progresjons og kvalitetskontroll, og mobilitet •Registrering/oppfølging (Student log /Tool box) –Aktiv bruk av ERA MORE portal –Aktiv bruk av Institusjonelle Forsknings arkiv (Institutional repositorium) for publikasjoner og avhandlinger.

30 30 Utfordringer ved UiB •Opprettholde PhD graden •En grad for hele universitetet –Ingen Medisin, Juss, ….grad“No Dental degree” –Forskningsgrupper over fakultets og institusjonsgrenser •Full kreditt for veiledning over fakultets og institusjonsgrenser –Høgskole, helseforetak, forskningsinstitutt •Vitenskapsteori og “transferable skills” viktig •Åpenhet til Fellesgrader (Joint degrees) –Nasjonalt og internasjonalt/globalt •Styrke forskerskolenes rolle

31 31 Forskerutdanning krever •Høy kvalitet på store nok forskningsgrupper •God forståelse på de ulike roller, regler og rettigheter: –I forholdet mellom Kandidat, veileder, medforsker, medforfatter, prosjektleder –For redelighet, etikk og holdninger i forskning •At forskerutdanningskandidater er partnere i forskning, - viktige partnere. •En bevisst forskningsstrategi, åpenhet for nettverk, sjenerøsitet i samarbeid og en aktiv forskerutdanning skaper internasjonalt gode fagmiljøer, fakultet, høgskole, universitet. “Viktig å stimulere til STRATEGISK LOJALITET og å unngå STRATEGISK VIMSETHET. Det er vår utfordring” (fritt etter JP Heyerdal 2005 )

32 32 Hva har jeg snakket om? •Utfordringene våre –Nasjonalt og internasjonalt •Sterke faglige klynger i Norge –Forskning og forskerutdanning –Institusjonelle nettverk •Forskerutdanningen –grunnlag for faglig dynamikk –”Vertikalitetens farer” •Faglig ledelse og Strategisk lojalitet


Laste ned ppt "1 Den nye doktorgrads utdanningen Bakgrunn Internasjonale trender Målsetninger og organisering Forskerskoler Rune Nilsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google