Framveksten av den moderne byplanleggingen

Presentasjon om: "Framveksten av den moderne byplanleggingen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Framveksten av den moderne byplanleggingen
SGO3100, høst 2005 Per Gunnar Røe

2 Hovedproblemene i London
Fattigdom Trangboddhet Dårlige hygieniske forhold Forurensning Stor sykdomsspredning Høy barnedødelighet

3 Booths sosiale kartlegging
Klasse A: Løsarbeidere, loffere, halvkriminelle, gateselgere, gjøglere og andre (1,25% av Londons befolkning) Klasse B: Kronisk fattige, mange enker, ugifte kvinner, barn og unge (11%) Klasse C: Kjempende og lidende mennesker, offer for økonomiske svingninger og ustabile inntekter (8%) Klasse D: Lavtlønnede arbeidere (14,5%)

4 Myndighetenes respons
Boligproblemet ble ansett som viktigst Reformer demokratiserte lokalforvaltningen Ny lovgivning banet veien for lokale myndigheter som ville handle Myndighetene ble gitt anledning til å kjøpe land for framtidig boligbygging

5 ”How the Other Half Lives”
Jacob Riis beskrev leiegårds-slummen i New York Beskrivelsene styrket ideen om byen som en parasitt på nasjonens kropp De styrket synet på innvandrerne som mennesker som korrumperte Amerikas rasemessige renhet og sosiale harmoni

6 ”The American Way” Londons modell for offentlig boligbygging ble forkastet fordi det vil være umulig å trekke linjen mellom trengende og ikke-trengende Offentlig boligbygging ble betraktet som byråkratisering og overformynderi, og noe som vil hemme privat kapital Løsningen ble fysisk regulering av private utbyggere (arealnormer, brannsikringsregler og normer for vann/avløp) Dette innebar et skille mellom boligplanlegging og byplanlegging i USA, som i stor grad manglet et sosialt formål Frivillige organisasjoner spilte en betydelig rolle i både arbeidet for de fattige og i utviklingen av planleggingsprinsipper (”The City Beautiful Movement”)

7 EbenezerHowards hageby: Det beste fra byen og landet
Den victorianske slumbyen var for mange et forferdelig sted, men tilbød økonomiske og sosiale muligheter Den victorianske landsbygda hadde frisk luft og vakker natur, men var preget av landbruksdepresjoner og tilbød lite arbeid, lave lønninger og et begrenset sosialt liv Howard ville kombinere det beste fra byen (de økonomiske og sosiale mulighetene) med det beste fra landet (det gode miljøet)

8 Hagebykonseptet En gruppe mennesker skulle danne et selskap og låne penger til etableringen av en by på landsbygda Landområdene skulle ligge så langt fra byen at landprisen ble lav Bedriftseiere skulle overtales til å flytte fabrikkene sine dit, og arbeiderne skulle flytte etter og bygge egne hus Hagebyen skulle ikke overstige innb, fordelt på ca 4 km2 Byen skulle være omgitt av et større grønt belte (ca 20 km2), som i tillegg til landbruk skulle inneholde ulike institusjoner som kunne dra nytte av den landlige beliggenheten Nye byer skulle anlegges og til sammen danne en planlagt agglomerasjon Hver by skulle tilby et bredt spekter av arbeid og tjenester, men knyttes til hverandre ved hjelp av et hurtig offentlig transportsystem som ville gi agglomerasjonen de samme økonomiske og sosiale mulighetene som en storby

9 Radburn-prinsippet Det viktigste amerikanske bidraget til hageby-tradisjonen De tre byene som ble bygget, feilet på samme måte som de britiske og er nå oppslukt av ”suburbia” Med sitt hierarkiske veisystem for håndtering av trafikk og fotgjengere, og husenes nydelige beliggenhet, ble designet betraktet som vellykket Men den sosiale blandingen uteble, områdene var for små til å etablere et grønt belte og depresjonen sørget for at tilflyttingen ble så lav at et godt tjenestetilbud ikke kunne opprettholdes

10 Nabolagsenheten Et sosiologisk planleggingskonsept utviklet av Perry og inspirert av livet i ”Forest Hills Gardens” utenfor New York Størrelsen skulle samsvare med grunnskolekretsen og skulle være avhengig av befolkningstettheten De sentrale elementene skulle være den lokale skolen med lekeplassen/friarealet, som skulle kunne nås til fots lokale butikker plassert i hjørnet av flere nabolag en sentral lokalitet for å fremme lokalsamfunnsinstitusjoner Hovedgatene skulle gi logiske avgrensninger, og det interne gatenettet skulle håndtere intern trafikk og ikke gjennomgangstrafikk

11 Britiske ”New Towns” Etter den 2. verdenskrig planla staten nye byer (”New Towns”) i grønne områder Fram til 1950 ble det planlagt 13 ”New Towns” i Storbritannia (8 i London-området) De var imidlertid planlagt ”top down” og hadde ikke de selvstyrte lokale velferdsstatsordningene Howard ønsket De ble utskjelt for sin kjedelige arkitektur og etablering av service ble forsinket, men… mange arbeiderklassehushold flyttet dit de deltok etter hvert aktivt i det lokale organisasjonslivet områdene betraktes i dag som nokså problemløse og gode steder å bo og arbeide.

12 Planlegging etter Geddes
Planlegging må begynne med en survey Denne skal kartlegge ressursene i den enkelte naturlige region (eksemplifisert ved en dal-seksjon) Så skal menneskers respons på naturens og dens ressurser kartlegges Det gjøres en survey av kompleksiteten i det kulturelle landskapet som følger av disse prosessene Dette naturalistiske utgangspunktet skulle også gjelde for studiet av byer

13 RPAA: Den regionale byen
En utopisk byform hvor et bredt spekter av bysamfunn ville lokaliseres i et kontinuerlig grøntområde Motorveier skulle binde byene sammen, og åsene i mellom skalle bevares som ”villmark” eller friarealer De nye teknologiene ble av RPAA betraktet som frigjørende fordi de tillot hjem og arbeidsplasser å ”flykte” fra 1800-tallets byer Mumford avviste denne tesen senere da han så hva massebilismen gjorde med amerikanske byer

14 London County Plan Patrick Abercrombie utarbeidet i 1944 en plan for London som ville ha tilfredstilt RPAA Fordi den insisterte på Geddes’ survey-metoder for å kartlegge Londons lokalsamfunnsstruktur Fordi den kombinerer elegant Perrys nabolagsenheter og Stein/Wrights hierarkiske veisystem (med motorveier til å løse køproblemene) Planen brukte det nye veisystemet til å skape et celledelt London, en organisk struktur

15 Le Corbusier Charles-Edouard Jeanneret var født i Sveits, men bodde stort sett i Paris fra han var 31 Hans mest berømte uttalelse; ”at huset er en maskin til å bo i”, kan i følge Hall ses på bakgrunn av hans sveitsiske klokkemakerbakgrunn Han insisterte på at arkitektur måtte være maskinell og funksjonell, og være tilvirkes gjennom industriell masseproduksjon Han anerkjente de store ingeniørbedriftene som stor arkitektur Men resultatet var ulykkelig for folk, mener Hall, fordi folk ikke er klokkedeler og samfunnet ikke kan reduseres til et urverk

16 Corbusiers fire grunnprinsipper
Avlaste bykjernen for kø og trengsel for å tilfredsstille trafikkens krav Øke befolkningstettheten bykjernen for å øke forretningsmessig kontakt Bedre trafikkgjennomstrømningen ved å gå bort fra de tradisjonelle gatene som ikke er tilpasset moderne transport (t-baner, biler, sporvogner og fly) Øke de beplantede arealene, den eneste måten å fremme helse og skape en stillferdig atmosfære som kan redusere stresset som det moderne forretningslivet medfører

17 La Ville Contemporaine (1922)
Den kontemporære by hadde en klart differensiert romlig struktur tilpasset en sosial segregering Den enkeltes leiligheten ble bestemt av den enkeltes arbeid Sentrumsskyskraperne var avsatt til eliten (industriherrer, forskere og kunstnere), til deres arbeid og fornøyelsesliv Utenfor sentrumssonen var det seks-etasjes luksusleilighets-blokker for eliten og mer moderate boliger for arbeiderne Boligene skulle være masseproduserte med tanke på massebeboelse Ikke bare enhetene skulle være ensartede, de skulle også ha et standard møblement

18 La Ville Radieuse (1933) Trekkene var de samme, men her hadde Corbusier mistet troen på kapitalismen Han talte nå for en sentralisert planlegging ikke bare av byen, men av alle sider ved hverdagslivet Alt skulle følge planen, og planen skulle utarbeides av eksperter (urbanismens vitenskapsmenn) I denne byen skulle dessuten alle være kollektiviserte og man skulle ikke få leilighet svarende til ens arbeid, men i følge arealnormer som tilfredstile et minimumskrav for et effektivt liv Alle, ikke bare eliten ville kunne nyte av det kollektive tjenestetilbudet (matlaging, rengjøring og barnepass skulle tas ut av familien)

19 Gjenoppbygging og sanering i britiske byer
Etter den 2. verdenskrig tok britiske myndigheter ansvar for befolkningens velferd på en ny måte Storbritannia skulle gjenoppbygges og storbyslum-områdene måtte fjernes Abercrombie og Forshaw foreslo en tetthetsnorm (136 per acre) for det indre av London (60% av bef. måtte da plasseres i 8- og 10-etasjes blokker) Den gamle grensen for hushøyde måtte erstattes med et mer fleksibelt system På bakgrunn av sosiologiske undersøkelser (Willmott & Young) ble planene kritisert for å ødelegge arbeiderklassens rike folkeliv og sosiale relasjoner Men undersøkelser viste at mange ville ut (de ville imidlertid ha hus og ikke blokkleiligheter)

20 Roten til problemene (i følge Hall)
Arkitekturen og planløsningene ble presset på folk uten hensyn til deres preferanser, levemåter eller særtrekk Arkitektene som stod bak bodde selv i sjarmerende victorianske villaer (middelklasse-designerne forstod ikke arbeiderklassens livsverden) De rike kunne bo tett og høyt fordi de hadde et rikt tjenestetilbud, men for vanlige mennesker hadde forstedene mange fordeler (privatliv, mindre støy og større frihet) For å få disse fordelene i tette områder, krevdes et investeringsnivå som var uaktuelt i sosial boligbygging De tette høyhusområdene begrenset barns lek og utvikling, noe som var særlig problematisk for barn med dårlige læringsforutsetninger

21 Amerikansk byfornyelse
For var vekstkoalisjoner bestående av forretningsmenn og entreprenører, støttet av teknokratiske ordførere, arbeiderråd, fagforeninger, regjeringsorganer, planleggere og lobbyister for sosial boligbygging, samt profesjonelle byfornyere som Robert Moses Mot var anti-saneringskoalisjoner (særlig på 1960-tallet) bestående av lokalbefolkning, som ønsket konservering, og små bedrifter som var truet av saneringen

22 Jane Jacobs ”Death and Life of Great American Cities” ble en av de mest innflytelsesrike bøkene om byplanlegging Angrep hagebybevegelsen for å redde byen ved å ødelegge den Kritiserte Corbusiers tilhengere for deres egotisme Jacobs løsning var å bevare de indre by-nabolagene slik de var før planleggerne ”kom”: Blandet arealbruk og sosial mix Konvensjonelle gater og kvartaler Høy tetthet (men ikke i blokker)

23 Pruitt-Igoe Prisbelønt høyhusområde i St. Louis som stod ferdig i 1956
33 identiske 11 etasjes blokker med over 2800 leiligheter Kostnadskutt under oppføringen førte til mindre plass, dårligere utstyr og lavere kvalitet Området ble befolket av svarte og av problem-familier (mange alenemødre) Manglende vedlikehold, vandalisme og fraflytting førte til at komplekset ble revet i 1972

24 Oscar Newmans analyse av hva som gikk galt:
Komplekset ble designet etter formale prinsipper, uten hensyn til funksjonalitet, og det skapte ”indefensible spaces” (mangler ved arkitektutdannelsen) Husleien skulle dekke vedlikehold, og når leietakerne ikke kunne betale, sluttet myndighetene å vedlikeholde Innflytting av problemfamilier og sosialhjelpsmottakere med mange barn og med en fatalistisk innstilling og manglende tro på egen innflytelse