Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ORDKLASSER Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ORDKLASSER Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 ORDKLASSER Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo

2 Hvorfor lære ordklasseterminologi? Klare å slå opp i ordbøker og forstå hva som står der Forholde seg til normerte regler (kontrasten mellom da og når fins bare for konjunksjonene, ikke for adverbene) Forstå noe om språkets byggesteiner (like viktig som å kunne noe om biologiens byggesteiner eller geologiens byggesteiner osv.)

3 Ordbokseksempler fra Norsk-engelsk ordbok (W.A.Kirkeby, Kunnskapsforlaget) 1. Føre subst road conditions 2. Føre vt carry, transport 3. Føre adv before

4 Ordklasser: Ingen universell måte å klassifisere ord på –Tradisjonell skolegrammatikk –Norsk referansegrammatikk (1997)  Tilråding fra Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet om Grammatiske termer til bruk i skoleverket (2006) GREI bruker foreløpig tradisjonell skolegrammatikk

5 Tradisjonell skolegrammatikk - Norsk referansegrammatikk TradisjonellReferansegrammatikk –Substantiv- Substantiv –Verb- Verb –Adjektiv- Adjektiv –Pronomen- Pronomen –Artikkel –Tallord- Determinativ –Preposisjon- Preposisjon –Adverb- Adverb –Konjunksjon- Konjunksjon - Subjunksjon –(Infinitivsmerke) –Interjeksjon - Interjeksjon

6 Lukkede og åpne ordklasser Åpne ordklasser –Mange ord i hver –Produktive –Leksikalske ord Lukkede ordklasser –Få ord i hver –Ikke produktive –Grammatiske ord Når to beskrivelser skiller seg fra hverandre, er det oftest i de lukkede ordklassene; de har færre medlemmer og er vanskeligere å beskrive helhetlig

7 Kriterier for ordklasseinndeling i NRG Ord med bøying –Substantiv appellativer (bestemthet, tall) --> -proprier (sem./synt. likhet) –Verb (tempus) –(men kanskje ikke hjelpeverb) –Adjektiv (tall, bestemthet, genus, grad) –Pronomen (kasus) –Determinativ (genus, tall) Possessiv (genus, tall) Demonstrativ (genus, tall) Kvantorer (genus, tall)

8 Kriterier for ordklasseinndeling i NRG, forts. Ord uten bøying –Preposisjoner (kan stå som kjerne i en utfylling etter verb, substantiv, adjektiv) Med utfylling: på gården, fra kemneren Uten utfylling: skrudde lokket på –Adverb (kan stå i midtfeltet, mellom finitt og infinitt verb, evt. Først i en substantiv- el. adjektivfrase) Du skal bare gjøre som jeg sier Han hadde nesten gjort det Bare en liten bit Ikke helt pålitelig –Subjunksjoner, konjunksjoner, interjeksjoner

9 Fra tilrådingen fra Språkrådet og Utdanningsdepartementet: ” To grammatiske systemer står opp mot hverandre, og det må tas hensyn både til den praksisen som allerede finnes i skoleverket, og til de nye termene som ligger innbakt i Norsk referansegrammatikk. ” … ”Arbeidsgruppas forslag innebærer at norsk fortsatt får ti ordklasser. Ordklasseinndelingen er i hovedtrekk lik den som er beskrevet i Norsk referansegrammatikk (NRG). For et par av ordklassene er innholdet noe endret sammenliknet med NRG. ”

10 Nye grammatiske termer og tradisjonell skolegrammatikk: - Substantiv (uendret) - Verb (uendret) - Adjektiv (+ ordenstall) - Pronomen (- flere undergrupper til andre ordklasser) - Determinativ (artikler, noen tidl. pronomener og tallord) - Preposisjon (uendret) - Adverb (uendret) - Konjunksjon (bare sideordnende) -Subjunksjon (underordnende konj. + å) - Interjeksjon (uendret)

11 Nye grammatiske termer: adjektiv Adjektiv er ord som kan brukes attributivt til substantiv Ordenstallene (første, andre, tredje osv.) regnes som adjektiv, fordi de syntaktisk oppfører seg som adjektiv: –den tredje gangen –Jf: den grønne gangen

12 Nye grammatiske termer: pronomen Pronomen kan erstatte en substantivfrase i en setning Fem typer: –Personlig pronomen (jeg) –Resiprokt eller gjensidig pronomen (hverandre) –Refleksivt pronomen (seg) –Spørrepronomen (hva) –Ubestemt pronomen (man, en) Andre tradisjonelle pronomener har blitt determinativer (min, denne) eller subjunksjoner (som, enn)

13 Nye grammatiske termer: determinativ Bestemmer hva substantivet refererer til Tre typer: –Eiendomsord (possessiv): tidligere eiendomspronomen (min, vår) –Pekeord (demonstrativ): tidligere påpekende pronomen (denne, det) –Mengdeord (kvantorer): tidligere artikler (en/ei/et ) tidligere grunntall (en, to tre) tidligere ubestemt pronomen (ingen, alle, hver)

14 Nye grammatiske termer: subjunksjon Innleder leddsetninger Består av –Tidligere underordnende konjunksjoner (at, fordi) –Infinitivsmerket å –Som og enn når de innleder leddsetninger

15 ORDKLASSER som er brukt i GREI-spillene og analysene

16 Ordklasser

17 Konjunksjoner Termen underordnende konjunksjoner vil bli brukt om subjunksjoner. (i) Du må kaste guffe på heksa, så hun blir en frosk. (ii) Selv om han er gal, er han grei. (iii) Straks han er ute, er han snill som et lam. (iv) Jeg liker henne fordi hun er pen. Sideordnende konjunksjoner: Og, eller, men, for, pluss …

18 som og enn - som og enn er underordnende konjunksjoner når de innleder setninger: –Kom som du er! –Hun var en annen enn jeg trodde. - ellers er de preposisjoner: –Jeg falt som en stein. –Jeg er høyere enn deg. I setningen nedenfor er som dermed konjunksjon i det første tilfellet og preposisjon i det andre: –Jeg har lest en bok som er like stor som et kjøleskap.

19 Artikler og pronomener Artikler: –Det var et helt år –Det amerikanske tennisidolet bommet skikkelig. Pronomener: –Hun avsluttet sin karriere. –Så du en mann? –Hun løp seg sliten –Inviterte de bare deg eller alle?

20 Eksempler: substantiv og verb

21 Eksempel: artikkel, adjektiv og substantiv.

22 Eksempel: pronomen, verb, adjektiv og substantiv

23 Hva med nye, sammensatte ord? Sammensatte ord dannes produktivt i norsk –For å sette ord på nye begreper –For å lette kommunikasjonen –kjempekamp, kvalikplassen, oljebyen, kikkehullsoperasjon, dataspill –Førstedelen (av GREI-kurset), ordklassegjennomgåelsen (i GREI- kurset), grammatikkursleksa Hvilken ordklasse og hvilke grammatiske trekk har sammensatte ord?

24 Sammensatte ord - forskjellige typer Eksosentriske sammensetninger –Har ikke kjerne Sursøt, blågul, mor-barn-(forhold) Endosentriske sammensetninger –Har modifikator og kjerne –Kjernen bestemmer som regel de grammatiske egenskapene: Bok, databok Telefon, dørtelefon, billedtelefon Pistol, vannpistol, lekepistol

25 Sammensatte ord, forts. I gamle sammensetninger bestemmer ikke nødvendigvis etterleddet: –løvetann (løvetanner, løvetenner?) –jordmor (jordmorer, jordmødre?) – livmor (livmorer, livmødre?) – hestehov (hestehover, hestehøver?) Men noen ganger er også nye ord selvstendige i forhold til opphavet: –Post, *poster, e-post, e-poster –Nett, nettet - Internett, *Internettet

26 Oppsummering Å dele inn ord i ordklasser er et praktisk grep. Ordenes egenskaper er ikke så ensartet at de lar seg dele inn i noen få klart atskilte klasser. Ulike inndelinger reflekterer dels at ulike grammatikere foretrekker ulike kriterier, og dels at noen inndelinger er mer praktiske for enkelte formål. Inndelingene og kategoriene i GREI-systemet bestemmes ut fra et overordnet mål om at alle språkene skal ha det samme beskrivelsesapparatet.


Laste ned ppt "ORDKLASSER Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google