Samstrukturering ringnot og trål

Presentasjon om: "Samstrukturering ringnot og trål"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samstrukturering ringnot og trål
ved Harald Østensjø Årsmøte i Sør-Norges Trålerlag 23. april 2009

2 Arbeidsgruppe muligheter for samstrukturering ringnot og trål
Dokument ble utarbeidet av Harald Østensjø som grunnlag for drøftinger i en arbeidsgruppe som skulle se på mulighetene for samstrukturering av pelagisk trålgruppe og ringnotgruppen etter et initiativ fra Fiskebåtredernes Forbund (FF) overfor Sør-Norges Trålerlag (SNT). Notat av 7. november 2008, endret etter møte i arbeidsgruppen og Arbeidsgruppen besto av Torbjørn Ervik og Inge Møgster fra FF, Valter Rasmussen og Reidar Blakstad fra SNT. FF og Norges Fiskarlag ble holdt løpende orientert og hadde anledning til å møte om ønskelig. Sekretær Harald Østensjø.

3 Enhets- og strukturkvoteordning
Ringnotgruppen Konsesjonssammenslåingsordning på 1970-tallet. Ringnotgruppen og etter hvert pelagisk trålgruppe hadde kondemnerings- og salgsstøtteordning for salg av båter til utlandet. I 1996 enhetskvoteordningen med endringer i 2005 (evigvarende strukturkvoteordning) før dagens strukturkvoteordning for havfiskeflåten i 2007. Pelagisk trålgruppe Enhetskvoteordning 5. juli 2002, strukturkvoteordning i 2005, endring i 2007. Enhets- og strukturkvoteordningene ble iverksatt for å: Redusere antall fartøy og derved fangstkapasitet gjennom at rederier med fartøy som besitter kvoterettigheter slås sammen enten ved samarbeid eller oppkjøp. Bedre driftsgrunnlaget for de gjenværende fartøy og derigjennom sikre drift og arbeidsplasser om bord og på land. Redusere utslipp av miljø- og klimagasser.

4 Antall fartøy i ringnot og trålgruppen pr. i dag
Kun ringnottillatelse – 25 Ringnottillatelse og pelagisk tråltillatelse – 11 Ringnot- og kolmuletråltillatelse – 45 Pelagisk tråltillatelse – 25 Nordsjøtråltillatelse – 7

5 Driftsregnskap 2005 og 2006 ringnot og trål
Gruppe Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Resultat før skatt År 2005 2006 Ringnot m/ ev. pel. tråltill. 31 710 24 659 22 193 20 237 9 516 4 421 8 199 3 165 Ringnot m/kolm. 49 397 41 894 36 733 31 615 12 664 11 042 9 172 Pelagisk trål 12 968 16 769 11 625 13 495 1 342 3 273 -209 1 546

6 Balansetall 2006 og 2007 År 06 07 Ringnot Kolmu-letrål Pela-gisk trål
Type Varige driftsmidler Omløps-midler Eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital År 06 07 Ringnot 41 030 55 559 18 099 18 986 59 129 74 545 6 606 9 351 48 541 56 402 3 981 8 791 Kolmu-letrål 96 376 30 068 32 423 126444 140059 14 577 16 557 87 590 89 228 24 277 34 273 Pela-gisk trål 35 578 38 438 4 573 4 835 40 151 43 273 4 179 5 548 40 886 45 320 -4 915 -7 594

7 Ringnotfartøy - regler
Maksimalt 650 basistonn som grunnlag for kvoteberegning for fiske på nvg-sild, makrell, nordsjøsild og lodde. Ringnotbåter med kolmuletråltillatelse har i utgangspunktet lik maksimalkvote i kolmulefisket, og man får tildelt kvotefaktor. De kan strukturere seg til å ha to maksimalkvoter og har fri tilpassing m. h. t. lastekapasitet opp til maksimalt tonn. I en strukturkvoteforretning i ringnotflåten må det gjenværende fartøy avgi deler av den samstrukturerte basistonnasje til fellesskapet. Det er forskjellige satser for strukturkvoteordningene i henhold til hvor i landet avgivende fartøy kommer fra, se § 9 i strukturkvoteforskriften for havfiskeflåten. For kolmuletrålrettigheten er avkortningen 15% i en strukturkvoteordning, uansett hvor i landet fartøyene er registrert hjemmehørende. Antall ringnotbåter som er fullstrukturerte opp til 650 tonn i basiskvote er 26. Gjennomsnittlig basiskvote er 522,8.

8 Pelagiske trålere -regler
Kan strukturere seg opp til maksimalt 630 basistonn som grunnlag for kvoteberegning for fiske etter nvg-sild, makrell, nordsjøsild og lodde. Pelagiske trålere får kvote i industritrålfisket (fisket etter kolmule, tobis og øyepål) i h. t. målt konsesjonskapasitet pr Den kan være maksimalt tonn/m3 som grunnlag for kvoter i industritrålfisket. Gjennomsnittlig basistonnasje er 413 med utgangspunkt i basistonn for makrell. Strukturkvoteordning mellom pelagiske trålere : 100 % av basistonnasje og konsesjonskapasitet over til gjenværende fartøy (dvs. ingen avkortning). Basistonnasje > 630 tonn og konsesjonskapasitet > enn tonn i en struktureringsforretning kan deles/selges andre i gruppen. Ellers faller det vekk og tilfaller gruppen som sådan. Antall fullstrukturerte pelagiske trålere (med maks. 630 basistonn) er 5. 2 er svært nære ved å være fullstrukturerte. Antall fullstrukturerte i industritrålfisket (konsesjonskapasitet = tonn) er 8 samt 3 kombinasjonsbåter (ringnot + pelagisk tråltillatelse).

9 Dagens struktureringsmulighet mellom ringnot og trål
Kombinasjonsbåtene kan inngå avtale med en eller flere pelagiske trålere om at de overtar den pelagiske basistonnasjen, og at konsesjonskapasiteten overtas av dem selv til de har maks tonn. Ringnotbåter uten pelagisk tråltillatelse kan få det ved å overta en pelagisk tråler. I en slik forretning må de da eventuelt gi fra seg basistonnasje som tilfaller den pelagiske trålgruppen som sådan.

10 Økonomi Høy pris for å bygge ny båt og på overtagelse av kvoterettigheter. Økonomien innen pelagisk trålgruppe er for svak. Rekrutteringsproblem og ineffektiv drift. Det samme er til dels tilfelle for ringnotbåter, spesielt for fartøy uten tilleggsrettigheter. Utslippsproblematikken og avgiftene på utslipp av CO og NOx. Behov for modernisering og utskiftinger. Redskapsfleksibilitet kan gi mer effektiv drift. Krav til avkastning fra ekstern kapital som må til for å kunne kjøpe båter og rettigheter. Samstrukturering gir større muligheter i begge grupper for strukturering, enn bare innen egen gruppe. Lavere kolmulekvoter gir dårligere lønnsomhet. I tillegg skaper den usikre framtiden for tobis- og øyepålfisket usikkerhet omkring driftsøkonomien i pelagisk trålflåte. Pelagisk trålflåte blir mer og mer avhengig av nvg-sild. Finanskrise og børsfall medfører nå stor usikkerhet om framtiden. Å få lån og kreditt ser ut til å være blitt vanskeligere. Rentesatsen viser nedadgående trend. Flåtens rentebærende gjeld lettere å betjene. Bedre økonomi vil kunne lette rekrutteringen.

11 Foreløbige konklusjoner
Samstruktureringsordning kan være formålstjenlig sett fra begge gruppers ståsted. Samstruktureringsordning skal ikke rokke ved ressursfordelingen mellom fartøygruppene. Samstruktureringsordning må gi anledning til fritt å velge redskapstype ved gjennomføring av fisket. Gjenværende fartøy i en samstruktureringsordning må føre to kvoteregnskap, et for trålkvotene og et for ringnotkvotene. Gjenværende fartøy i en samstruktureringsordning er ringnotbåt : - medfører avkortning i de overdragende pelagiske trålkvotene på 20 % som tilfaller den pelagiske trålgruppen som sådan. Pelagisk trålflåte har ingen avkortning i strukturkvoteordninger mellom to eller flere pelagiske trålere/nordsjøtrålere. Ringnotflåten har alltid hatt avkortningsordning. Gjenværende fartøy er pelagisk tråler, må avkortningsreglene for ringnotfartøy følges ved overtagelsen av ringnotkvotene. Samstruktureringsordningen mellom ringnot og pelagisk trål skal ikke omfatte nordsjøtrålere, dvs. at en nordsjøtråler og en ringnotbåt skal ikke kunne samstruktureres direkte.

12 Om kvotetak Gjenværende fartøy ringnotbåt,: Maksimalt 50 % av kvotetaket i trålgruppen. Gjenværende fartøy pelagisk tråler: Maksimalt 50 % av kvotetaket for ringnotfartøy. Samstruktureringsordning pelagisk tråler og kombinasjonsfartøy: Kombinasjonsfartøyet skal ha samme begrensninger som når en vanlig ringnotbåt er gjenværende fartøy, jfr. pkt a) ovenfor, men kunne ha konsesjonskapasitet som en pelagisk tråler (videreføring av dagens ordning). Ved en eventuell innføring av en samstruktureringsordning bør heving av kvotetakene i pelagisk trålgruppe vurderes. Økning av kvotetaket i ringnotgruppen har vært drøftet i FF med delte meninger. Arbeidsgruppen vil derfor ikke komme med noen anbefaling om øking av kvotetakene på nåværende tidspunkt. I en samstruktureringsordning mellom et ringnotfartøy og en pelagisk tråler kan kvotene selges videre eller deles med andre ringnotfartøy/pelagiske trålere. For å unngå at antall pelagiske trålrettigheter økes, kan ikke det overtagende fartøy selge videre de pelagiske trålrettighetene helt eller delvis (splitting) til fartøy som ikke har pelagiske trålrettigheter fra før av, dvs. at en grunnkonsesjon ikke skal kunne splittes i flere grunnkonsesjoner, mens strukturkvoten kan deles på de som har grunnkonsesjon fra før av. I struktureringssammenheng kan det være formålstjenlig hvis pelagiske trålrettigheter kan deles opp i separate kvoter på kolmule, tobis, øyepål og sei for å kunne rendyrke og spesialisere fartøy for disse fiskeriene.

13 Styrets forslag til vedtak i sak 10
Årsmøtet tar innlegget til Harald Østensjø til orientering. På bakgrunn av det som framkom i årsmøtet, gir årsmøtet styret fullmakt til å arbeide videre med denne saken, herunder se på kvotetaket i trålgruppen. Styret bør legge fram saken med forslag til vedtak på et medlemsmøte innen utgangen av 2009.