Frida som nasjonalt system for forskningsdokumentasjon Tina Lingjærde, Daglig leder for Frida.

Presentasjon om: "Frida som nasjonalt system for forskningsdokumentasjon Tina Lingjærde, Daglig leder for Frida."— Utskrift av presentasjonen:

1 Frida som nasjonalt system for forskningsdokumentasjon Tina Lingjærde, Daglig leder for Frida

2 Kort om Frida Behov som ønskes dekket Spesielle utfordringer knyttet til faget medisin Frida – et system for å profilere forskning Frida – et framtidig nasjonalt forskningssystem? Temaer

3 Frida Tilrettelegger for en enhetlig oversikt over forskere, forskningsprosjekter og forskningsproduksjon på alle institusjonsnivåer Fleksibel, distribuert modell for dataregistrering og validering gir den enkelte forsker fullt innsyn og full kontroll over egne data Direkte import av forskningsresultater fra ISI og Norart gjør arbeidet med dataregistrering vesentlig enklere Velegnet for intern synliggjøring og ekstern profilering av forskningsgrupper, sentere, institutter, fakulteter Tilfredsstiller myndighetens krav til dokumentasjon av forskningsproduksjon med tellende publikasjoner osv.

4

5 Brukerinstitusjoner Brukere pr idag: UiO - 2003 UiT - 2003 NTNU - 2004 UiB – 2004 HiO – 2004 Folkehelseinstituttet - 2006 Søker om å få ta Frida i bruk: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Norsk senter for folkemusikk og folkedans Meteorologisk institutt UNIS, Unirand, Unifob Helseforetakene

6 De fire modulene i Frida Forskningsresultater Forskerkatalog Prosjektkatalog Årsrapportering Forsknings- resultater Forsker- katalog Års- rapportering Prosjekt- katalog

7 Forskningsresultater Oversikt over forskerens arbeider og aktiviteter: Tidsskriftpublikasjoner Bøker Rapporter Kapitler i bøker/rapporter Foredrag Postere Mediebidrag Utstillinger Kunstneriske produksjoner Produkter Patenter Forsknings- resultater Forsker- katalog Års- rapportering Prosjekt- katalog

8 Prosjektkatalogen Enkel oversikt over prosjekter med opplysninger som bl.a. tittel, beskrivelse, url, logo, bilde osv. Prosjektene kan relateres til sentrale informasjonsobjekter i Frida, f.eks.: personer enheter vitenskapelige arbeider, feks publikasjoner, foredrag, rapporter vitenskapsdisiplin emneord andre prosjekter Forsknings- resultater Forsker- katalog Års- rapportering Prosjekt- katalog

9

10 Forskerkatalog Oversikt over forskere og forskningskompetanse: Overordnete beskrivelser av fagmiljøer og personer med utgangspunkt i søkbare emneord /norsk vitenskaps- disiplin Kan lett identifisere personer og miljøer med en bestemt kompetanse Kan raskt kartlegge kompetansen til gitte personer/miljøer Forsknings- resultater Forsker- katalog Års- rapportering Prosjekt- katalog

11

12

13 Årsrapporteringsmodulen Andre forskningsrelaterte opplysninger: Årsverk som er utført Utenlandsopphold/forskermobilitet Besøk av gjesteforskere Utmerkelser og priser Informasjon på to nivåer: Knyttet til en enkelt forsker Knyttet til sted/enhet Forsknings- resultater Forsker- katalog Års- rapportering Prosjekt- katalog

14

15 Fulltekstdatabaser Alle universitetene som benytter Frida, har i dag åpent tilgjengelige databaser for arkivering av publiserte arbeider, såkalte Open Access-baser: DIVA (NTNU) BORA (Universitetet i Bergen) DUO (Universitetet i Oslo) Munin (Universitetet i Tromsø) Vitenskapelige fulltekstdokumenter kan leveres til Frida: Metadata (tittel, forfatter, osv) blir registrert i Frida Fulltekstdokument med metadata blir overført til det respektive universitets fulltekstdatabase

16

17 Behov Frida skal dekke Interne behov formidling av virksomheten intern fordeling av midler kartlegging av faglig aktivitet grunnlag for utvikling av forskningsstrategi Departementet rapporting til DBH på aggregert nivå Finansieringsmodellen forskningsresultater er blitt beregningsgrunnlag for bevilgninger til institusjonen Profilering av forskere og forskeraktiviteter

18 Frida som et økonomisystem At data fra Frida går inn i finansieringsordningen til departementet, medfører at systemet også må betraktes som et økonomisystem med følgende krav: Kvalitetssikringsrutiner må forefinnes Sporbarhet. Endringskontroll. Hvem? Når? Osv Det må legges inn kontroller og forretningsregler i systemet som må overholdes.

19 Kvalitetssikring og ansvar Institusjonen er selv ansvarlig for at alle relevante data rapporteres, og for kvalitetssikringen av disse dataene. Itar er kun et støttesystem for å lette selve registreringen av dataene.

20 Kvalitetssikringsmekanismer Import av data fra ITAR (kvalitetssikret av NSD) Autoritetsregistre (fra ITAR) Andre kodetabeller Forretningsregler implementert i Frida Import av personer knyttet til institusjonen

21 Frida som profileringssystem Prosjektkatalog Forskerkatalog Skal videreutvikles Datavarehus - planer: Samle data fra ulike institusjoner Samlet profilering av norsk forskning

22

23 Utfordringer i helsesektoren Problemstillinger for helsesektoren ble diskutert i et utvalg med representanter for de regionale helseforetakene, Kunnskaps- senteret og Frida-organisasjonen.

24 Diskusjonstema Oppbygging av stedhierarki Enighet om å anbefale 3 nivåer på oppbygging av stedhierarki Overføring av person- og steddata for helseforetakene til Frida Opplegg for hvordan persondata kan overføres til Frida, og hvordan stedhierarkiet skal bygges ut, må prøves ut

25 Diskusjonstema Innlogging i Frida Brukernavn og passord ble diskutert Skissert løsning: Brukernavn og institusjonelt IP-nummer Må diskutere alternative løsninger videre ISI-data Det er inngått avtale slik at ISI-data også kan benyttes av helsesektoren

26 Organisering og finansiering Vedtak fra Årsmøtet for Frida 31. januar 2007: Nye institusjoner bidrar med finansieringen på følgende måte: Institusjoner som hører til under Kunnskaps-departementet …… Institusjoner i instituttsektoren bidrar hver med 50.000/100.000 kroner årlig for bruk av Frida avhengig av størrelse og kompleksitet Dersom hele helsesektoren ønsker å ta i bruk Frida, vil den eksterne virksomheten sannsynligvis overskride 20 %. I dette tilfellet tas spørsmålet om å dekke utgifter til sekretariatsfunksjonen opp med Kunnskaps-departementet. Motytelsen fra eierinstitusjonenes side er å stille Frida vederlagsfritt til disposisjon for sektoren utenom UH- sektoren

27 Organisering og finansiering Frida bygger fortsatt på atskilte databaser for de enkelte institusjoner. Årsmøtet ser behovet for et nasjonalt forskningsadministrasjonssystem og mener at Frida er godt egnet til å danne kjernen i dette. Årsmøtet ber Styret om å ta spørsmål om eier- og styringsstrukturen for et eventuelt nasjonalt forskningsinformasjonssystem opp med Kunnskapsdepartementet og ber Styret om å tilby deltagelse i det videre arbeid.

28 Ansatte med dobbel tilhørighet Ved de medisinske fakultetene og de regionale helseforetakene har mange et ansettelsesforhold ved mer enn en institusjon Siden Frida bygger på spesifikke baser for hver institusjon, har det vært diskutert inngående hvordan registrering av data kan foregå enklest mulig

29

30

31

32

33

34 Import For de medisinske fakultetene regner en med at ca 90 % av alle publikasjoner kan importeres fra ISI Faktiske prosentandel av publikasjoner som importeres i 2006 ved de medisinske fakultetene: 80 % UiO 80% UiB 75% NTNU 70% UiT

35 Et framtidig standard forskningssystem i Norge? Ett system å forholde seg til for forskere ansatt flere steder Felles inngangsport for profilering, søk, osv Synliggjøring internasjonalt. Engelsk grensesnitt er under implementering Enkelt å samle data i et felles datavarehus når datakilden har samme struktur Forbedringer og satsning på systemet kommer mange til gode. Felles ressursforvaltning