Presentasjon ved nasjonal fagskolekoordinator Bård Inge Thun.

Presentasjon om: "Presentasjon ved nasjonal fagskolekoordinator Bård Inge Thun."— Utskrift av presentasjonen:

1 Presentasjon ved nasjonal fagskolekoordinator Bård Inge Thun.
Møte om fagskoleutdanning hos Norsk Teknologi 12. februar Presentasjon ved nasjonal fagskolekoordinator Bård Inge Thun.

2 Jomfruburet ved Rogaland fylkeskommune
Kort om koordinator Jomfruburet ved Rogaland fylkeskommune Presentasjon ved nasjonal fagskolekoordinator Bård Inge Thun.

3 Koordinators funksjon
Koordinator for fylkeskommunale fagskoler fra 2005 Sekretær for Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) og Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) fra 2010. Oppgaver knyttet til etablering og revidering av nasjonale planer og nasjonal standard. Bindeledd med departementer, direktorater, tilsyn, råd og utvalg og andre relevante instanser. Ansvar for nettsidene til fagskoleutdanningen (fagskolen.info) Ulike utviklingsoppgaver innenfor helsefagutdanningen

4 Innpassing av teknisk fagskoleutdanning i ingeniørutdanning
Forslag til innpassing etter ny rammeplan for ingeniørutdanning

5 NRTs arbeidsutvalg nedsatte 3 arbeidsgrupper
En for forkurs, realfagskurs og TRESS En for Y-vei En for fagskoleinnpassing

6 Gruppas mandat Utarbeide en oversikt over godkjente tilbud av teknisk fagskoleutdanning og relatere dem til hvilke tilbud i ingeniørutdanningen det er aktuelt med innpassing for. Utarbeide forslag til en praksis for godkjenning som medfører at Stortingets forventning om en tilnærmet lik praksis for godkjenning blir oppfylt og slik at omfanget av eventuelle fritak er tilnærmet forutsigbart. Foreslå mønstermodeller for innpassing av fagskoleutdanning i ingeniørutdanning slik at det kan danne grunnlag for lokale tilpasninger for fagskoleinstitusjoner og ingeniørutdanninger som ønsker å samarbeide. Gi tilrådning til hvilke faglige elementer fra videregående opplæring, teknisk fagskoleutdanning, forkurs, realfagskurs eller TRESS som kan tas for at de med teknisk fagskoleutdanning skal oppnå likeverdige kvalifikasjoner med matematikk (R1+R2) og Fysikk 1.

7 Medlemmer av utvalget Følgende medlemmer ble oppnevnt:
Ivar Lien, Fagskolen Innlandet Bård Inge Thun, Nasjonal fagskolekoordinator Gry Tingstad, Høgskolen i Sør-Trøndelag Ragnar Niemi Berg, Høgskolen i Vestfold Sekretær, Terje Karlsen, HiØ Mette Mo Jakobsen og Ole Bernt Thorvaldsen fra NRT deltok i arbeidet.

8 St.meld 20 (2012-2013) «På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen”.
Tok for seg videregående opplæring – med særskilt fokus på yrkesfaglige del. Gir god analyse og inneholder mange konstruktive forslag og en meget positiv omtale av Y-veien, men også et forslag som er vanskelig for høyere utdanning – at de med fagbrev kan tas direkte opp til den ordinære ingeniørutdanningen.

9 Den tekniske fagskolen
Fra 1968 en toårig teknisk mellomutdanning. Med Reform 94 fikk fagskolen en modulbasert oppbygging. De fleste skolene er underlagt fylkeskommunene og gir en ikke-lovpålagt utdanning. Ny fagskolelov i 2003 Fagskolen ble definert som en tertiær utdanning og et alternativ til høgskoler og universitet. NOKUT godkjenner utdanningene. Opptakskrav: Fullført videregående opplæring (i praksis fagbrev) eller tilsvarende realkompetanse. Inndelt i 7 fagretninger med ulike fordypninger. Utdanningen trenger ikke å være forskningsbasert (NOKUT).

10 Innpassing Alle toårige tekniske fagskoleutdanninger er i prinsippet aktuelle for innpassing til spesifikke ingeniørprogram. Fagskolestudentene har en yrkesrettet utdanning med mye prosjektarbeid som gir god forberedelse til arbeidsformen ved universitet og høyskoler. Undervisningen i tekniske emner er stort sett på samme nivå som i ingeniørutdanningene, men uten tunge matematiske beregninger. De allmennrelaterte emnene i fagskolen (realfag, språk og LØM) er ikke repetisjon av videregående skole, men praktiske og yrkesrettede redskaper.

11 Praksis så langt - 1 På 2000-tallet åpnes for innpassing i den treårige ingeniørutdanningen på individuelt grunnlag, men praksis blant høyskolene er svært ulik. Stortinget forventer at høyskolene samarbeider slik at praksis for innpassing blir tilnærmet lik og forutsigbar. En del høyskoler har gitt innpassing for 60 studiepoeng, dvs. at fagskolestudentene sparer ett år av bachelorutdanningen.

12 Praksis så langt Ny rammeplanen for ingeniørutdanning legger til grunn at det kan gis fritak for inntil 60 stp forutsatt at kandidatene fyller opptakskravene. Fagskolestudenter kan også ta nødvendig realfagsfordyping gjennom TRESS-ordningene, ev. også ved nettbaserte tilbud der dette finnes. Gis ikke fritak i fellesemner, men programemner og valgfrie emner. Ikke gitt at fritak relaterer seg til hele emner i et studieprogram, men institusjonene kan også etablere nye emner tilpasset fagskoleutdanning ved samordning, noe som også gir bedre studiepoengproduksjon.

13 Utfordringer - 1 Ingen nasjonal formelt fastsatt plan for fagskoleutdanningen og dermed ikke mulig å definere et formelt nasjonalt fritak. Realkompetansevurdering må være forutsigbar for studentene. Oppnådde kvalifikasjonene definert gjennom læringsutbytte som skal legges til grunn for fritak. Samarbeid fagskoler/høyskoler, for eksempel gjennom faglige fora, vil gi kunnskap om hverandres utdanninger, og det bør settes i gang forsøk med dette. Aktuelle fagmiljøer bør gjennomgå planer og komme med anbefalinger om valgfag i fagskolestudiene som kan gjøre overgang lettere.

14 Utfordringer - 2 Høyere utdanningsinstitusjonene har ansvar for å gi søkere god informasjon, bl.a. på nettet om hvilke emner det kan søkes fritak om. Søkere med fagskoleutdanning bør omfattes av kvoteordning og tilleggspoengberegning ved opptak gjennom SO, slik det i dag gjelder for forkurskandidater.

15 Anbefalinger - 1 Emnene i ingeniørutdanning er nå på minimum 10 studiepoeng, noe som bør passe bra sammen med fagskolenes nye store emner. Ulikt emneinnhold mellom fagskole og ingeniørutdanning gir utfordringer for innpassing. Kan løses ved samarbeid mellom fagskolene og høyskolene. Felles møteplasser/faglige fora av forskjellige slag vil være med på å gi faglig kunnskap om hverandre.

16 Gruppen anbefaler at det gjøres forsøk i så måte.
Anbefalinger - 1 Gruppen anbefaler at det gjøres forsøk i så måte.

17 Anbefalinger - 2 Høyskoler som skal arbeide med fritak og innpassing av fagskoleutdanning, bør ta utgangspunkt i de nasjonale planene for fagskoleutdanning. Disse inneholder redskapsemnene realfag og kommunikasjon, LØM, grunnlagsemner, fordypningsemner, valgbart emne/spesialisering og hovedprosjekt. Store deler av emnene har likt læringsutbytte for ulike fordypninger innen en fagretning. På dette grunnlaget utarbeider skolene egne studieplaner som skal dekke læringsutbyttene beskrevet i de nasjonale planene.

18 Anbefalinger Gruppen anbefaler at aktuelle fagmiljøer gjennomgår planer og kommer med anbefalinger til ingeniørutdanningsinstitusjonene, og at dette også inneholder anbefalinger for fagskolestudentene om valgfag som kan gjøre overgang/innpassing lettere.

19 Anbefalinger Det gis i dag ingen form for tilleggspoeng eller egen kvote ved opptak på grunnlag av fagskole. Dersom en ønsker at flere fagskolestudenter skal gå videre i høyere teknisk utdanning, kan en stimulere til dette med å innføre en kvoteordning eller gi tilleggspoeng og dermed gi et konkurransefortrinn. Slik ordningen med lokalt opptak praktiseres på en del høyskoler i dag, vil søkere med fagskole (for eksempel TRESS-ordningen) bli behandlet på lik linje med søkere som kun har fagbrev.

20 Gruppen anbefaler at innføres tilleggspoeng eller en egen kvote.
Anbefalinger - 3 Gruppen anbefaler at innføres tilleggspoeng eller en egen kvote.