Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Attribusjon – grunnleggende prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Nov 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Attribusjon – grunnleggende prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Nov 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Attribusjon – grunnleggende prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Nov 2010

2 Hva er attribusjon? KAUSAL TENKNING HOS LEKFOLK I FORHOLD TIL ANDRES OG EGEN ATFERD – Interpersonlig attribusjon (om andre): "Per strøk til eksamen”  ”… fordi han…” – Intrapersonlig attribusjon (selvattrtibusjon): "Jeg blir lett irritert når X griper ordet i diskusjoner”  ”… fordi jeg …”

3 Attribusjon Attribusjoner er kognitive Attribusjoner er spontane og psyko”logiske” (men ikke alltid holdbare) – Mange slagsider (systematiske feil)! Attribusjon: Vekt på det opplevelsesmessige – fenomenologi Attribusjon: Aktiv, kreativ prosess Attribusjon har konsekvenser – Eks.: Lært hjelpeløshet

4 Attribusjon: Eksempler Hans skumper borti Per – “Hans oppfører seg truende” [attribusjon av ond hensikt hos Hans] – “Hans var uheldig” [attribusjon til situasjonen] Lært hjelpeløshet – Opplever manglende kontrollmulighet  “Samme hva jeg gjør, så nytter det ikke” [attribusjon av lav kontroll]  gir opp Mange flere…

5 Attribusjon: DISP vs. SIT Attribusjon = vår (forskerens) tolkning av hvordan folk tenker kausalt 1. Observerer: ”Hans mistet koppen i gulvet fordi han er en klums” 2. Tolker: Klumsete = egenskap ved Hans = disposisjonell attribusjon 1. Observerer: ”Karl strøk fordi oppgavene var så vanskelige” 2. Tolker: Vanskelige oppgaver = situasjonelt = situasjonell attribusjon

6 Attribusjon: Teorier H. Kelley: ANOVA-modellen – Hva er det som bestemmer om vi attribuerer til noe ved personen (DISPOSISJONELT) vs. noe i situasjonen (SITUASJONELT)? Dette bestemmes av flere forhold, eks. hvor vanlig en handling er: – Bare Per strøk til eksamen (ingen andre)  noe med Per (DISP) – Nesten alle i klassen, også Per, strøk til eksamen  noe med eksamen (SIT) ANOVA = ”ANalysis of Variance”

7 Kelley: ANOVA SituasjonellDisposisjonell Vanlig? Konsistent? Spesifikk? ”Per fikk A til eksamen”- INGEN ANDRE I KULLET FIKK A - PER FÅR OFTE A PÅ ESKAMENER - PER GJØR DET BRA PÅ FLERE ARENAER = ____________ attribusjon

8 Kelley To teorier: – ANOVA-modellen (1967) – Kausale skjemaer (1973) Kritikk av ANOVA-modellen Ny teori om hvordan attribusjon foregår Discounting Augmenting

9 Kelley Discounting (”tvilsprinsippet”) – Tendens til å legge mindre vekt på en årsak hvis andre mulige årsaker er til stede i situasjonen Selger: ”Veldig hyggelig å møte deg! Hva med en kaffe?” Nabo: ”Veldig hyggelig å møte deg! Hva med en kaffe?” Vennlig? Vil selge meg noe? ? Vennlig

10 Kelley Augmenting (”styrking”) – ”Har lyst på en skitur i morgen, gitt” ( + ) + – ”Har dette ekle gnagsåret på helen” ( - ) Gikk faktisk på skitur Augmenting: Vi legger større vekt på en mulig årsak når vi vet at atferden inntraff til tross for en hemmende årsak

11 Attribusjon: Teorier Daryl Bem: Selvattribusjon – Enkel teori: Ofte er vi i villrede om hva vi mener, føler… Vi søker da sosial informasjon for å fortolke egen atferd – Eksempel: “Er du sulten”? – Verken sulten eller mett  SPISER MYE  “Jeg var sulten!” – Verken sulten eller mett  SPISER LITE  “Jeg var ikke så sulten” Sosial informasjon

12 Selvattribusjonsteori Enkel, kognitiv teori – Vi trekker slutning om private forhold (holdninger, meninger, følelser) fra observasjon av egen atferd Lansert opprinnelig (ca. 1964) som alternativ til Festingers dissonansteori (mer senere…) Direkte inspirert av… Skinner, B. F. (1945). The operational analysis of psychological terms. Psychological Review, 52,

13 Attribusjon: Dimensjoner Lokus: Hvor plasseres forklaringen? – ”Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige”  SITUASJONELL ÅRSAK – ”Per strøk til eksamen fordi har ikke hadde lest nok”  PERSONLIG ÅRSAK Stabilitet/ustabilitet – "Per strøk fordi han er dum"  STABIL – "Per strøk fordi han hadde uflaks med oppgavene"  USTABIL Global vs. spesifikk – ”Per strøk fordi han er håpløs med tall”  GLOBAL – ”Per strøm fordi han ikke hadde lest nok om korrelasjon”  SPESIFIKK Kontrollerbare vs. ukontrollerbare: – "Per strøk fordi han ble syk under eksamen”  UKONTROLLERBAR – "Per strøk fordi han ikke hadde lest nok”  KONTROLLERBAR

14 Attribusjon: Eksempler Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt Placebopiller til søvnløse; to forskjellige beskjeder: Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc." Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende” Hvem sovnet raskest?

15 Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc." Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende” URO KAN ATTRIBUERES TIL EKSTERNE ÅRSAKER (PILLEN): LIGGER I SENGEN  URO SKYLDES PILLEN  KAN SLAPPE AV  SOVNER URO ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER: LIGGER I SENGEN  URO ER DER, TIL TROSS FOR PILLEN  SOVNER SENERE

16 Attribusjon: Eksempler Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973) Undermining (Deci & Ryan, 1987) Unger lekte/tegnet med fargestifter (noe de liker). Så: Gruppe 1: Får belønning for å leke Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke Hva skjer?

17 Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973) Gruppe 1: Får belønning for å leke Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke LEK REATTRIBUERES FRA INTERNE TIL EKSTERNE ÅRSAKER: LEKTE FØR UTEN BELØNNING  BELØNNING  MIN MOTIVASJON??? LEK ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER: LEKER UTEN BELØNNING  ”JEG LIKER Å TEGNE” Se metodeboken (Svartdal, 2004, s. 189)

18 Sysematiske feil i attribusjon Feil – i forhold til hva? Norm: Kelley’s ANOVA-modell Ehmm… Denne normen er egentlig forkastet av Kelley selv! Likevel:

19 Den fundamentale attribusjonsfeilen Den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1967) Correspondence bias (Jones & Davis, 1965) – Årsaker til atferd tilskrives i for stor grad til disposisjonelle forhold, mens situasjonelle forhold overses – Eksempel: Bil farer forbi i 50-sonen  ”fartsbølle” (DISP) – Eksempel: Ross, Amabile & Steinmetz (1977): "Spørrer" vs. "svarer"; 10 spørsmål. Observatører vurderer "spørrere" som mer kompetente enn svarere - overser at spørrere bestemmer premissene. – Merk: (1) Dette er lært (barn viser ikke en slik attribusjonsfeil), (2) Den er ikke universell (den er et vestlig fenomen) Correspondent inference theory – meget viktig!

20 Aktør-observatørforskjeller Jones & Nisbett (1971) Aktør  Situasjonelle forklaringer (”jeg falt fordi det var en bulk i teppet” Observatør  Disposisjonelle forklaringer (”han er en kloss som kunne falle midt på stuegulvet” Forklaring 1: Aktører har situasjonen i fokus; observatører har personen i fokus Forklaring 2: Ulik informasjon (aktør nyansert til situasjonens krav; observatør ser en person man antar er stabil over situasjoner

21 Self-serving bias (Miller & Ross, 1975) Suksess forklares disposisjonelt; hvis man mislykkes er det noe situasjonelt Mer generelt: Attribusjon som beskytter el. fremhever selvfølelsen Om grupper: ”Ultimate attribution error” – Ingroup: Suksess forklares disposisjonelt; det gale forklares situasjonelt – Outgroup: Suksess forklares situasjonelt; det gale forklares disposisjonelt “Belief in a just world” (Lerner, 1977) – Voldektsoffer  skyld – Arbeidsløs  egen skyld Fundamental attribusjonsfeil; self-serving bias

22 Falsk konsensus ”Andre er som meg” – Røyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker? – Ikke-øyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker? Forklaringer: 1. Selektiv informasjon (røykere omgås andre røykere) 2. Skjev erfaring (røyking tar mye tid og oppmerksomhet)

23 Illusion of control (Langer, 1975) Folk antar personlig kontroll selv om det er åpenbart at dette er feilaktig. Langer (1975): Folk deltok i et lotteri; pris $1 – gevinst $50. VELGE lodd-- Salg: $8.67 TILDELT lodd-- Salg: $1.96 M.a.o.: VALG  følelse av kontroll over utfall R

24 Misattribusjonseffektene Utgangspunkt – Schachter & Singer (1962): Opplevd emosjon = generell uspesifikk aktivering + kognitiv merkelapp Implikasjon – Hvis man bruker ”feil” kognitiv merkelapp, kan man mistolke den emosjon som oppleves – Eksempel: Dutton & Aron, 1974 (bakerst i metodeboken)

25 Misattribusjon (Dutton & Aron, 1974) Mannlige personer går over (a) skummel hengebro eller (b) solid betongbro – Betongbro  ingen arousal – Hengebru  arousal (redsel) Siden emosjoner = arousal + kognisjon, og kognisjonen lett kan endres, vil også emosjonen kunne endres Fp-ene møtes av en attraktiv kvinne midt på bruen – Avhengige variabler Historie til TAT-kort Telefonnr. oppgir ”hvis du har spørsmål” – antall som ringer Resultater – Mer sex-relatert innhold i historiene til TAT-kortene på hengebroen – Flere fra hengebroen ringte fordi de ”lurte på noe”


Laste ned ppt "Attribusjon – grunnleggende prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Nov 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google