Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sosial kognisjon: V iktige funn & prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Sept. 2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sosial kognisjon: V iktige funn & prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Sept. 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosial kognisjon: V iktige funn & prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Sept. 2011

2 •Sosial kognisjon = hvordan vi oppfatter og tenker i sosiale situasjoner Sosial situasjon = situasjon der vi samhandler med andre mennesker, tenkt eller reelt

3 Bakgrunn •Sosial kognisjon –Sosial persepsjon: Hvordan vi oppfatter andre mennesker –Attribusjon: Hvordan vi forklarer sosiale hendelser, særlig andres atferd

4

5 Konstruktiv oppfatning •Oppfatning (persepsjon) er en funksjon av stimulus og sanseapparat Populær forståelse: Det vi oppfatter er et speilbilde av virkeligheten

6 Konstruktiv oppfatning ” 5-krone ” I liten grad konstruktiv oppfatning ” THE CAT ” I større grad konstruktiv oppfatning

7 Konstruktiv oppfating

8 Konstruktiv oppfatning

9

10 ”Gammel dame med stor nese” ”Ung kvinne med halsbånd” I stor grad konstruktiv oppfatning “De har nettopp vunnet i Lotto” “De krangler” I stor grad konstruktiv oppfatning

11 Sosial “konstruksjon” •Kan vår opptafning (riktig eller gal) påvirke den vi oppfatter? •Pygmalion-effekten (Rosenthal & Jacobson, 1968) Elever i flere klasser IQ-testes, noen velges tilfeldig ut som “lovende” “ Lovende ” Signifikant Høyere IQ - Etter noen måneder

12 Pygmalion-effekten De “lovende” elevene fikk - Større utfordringer - Mer tid - Mer oppmerksomhet - Mer omtanke - … Hvordan?

13

14 Oppfatning foregår raskt •Skjema: Forhåndsbestemte kategorier som aktiveres i bestemte sammenhenger –Mann sjangler på gaten en fredag kveld i byen  “full” –Mann sjangler på gaten en tirsdag formiddag ved sykehuet  “syk” Skjema – eksempel på konstruktiv oppfatning!

15 Skjemaer •Person-skjemaer - skjemaer om bestemte mennesker vi kjenner (”Hans er vennlig og intelligent, men utrolig sta”) •Selvskjemaer - skjemaer vi har om oss selv (”Jeg er sta, men bare om ting som er viktige for med”) •Rolleskjemaer - skjemaer for bestemte roller i samfunnet, eks. leger, professorer, drosjesjåfører •“Fakta-skjemaer” – hvordan verden er (eks. sammenheng mellom leddplager og været)

16 Implisitte personlighetsteorier •Skjemaer vi har om hvilke trekk som ”passer” sammen Eks.: ”Intelligente folk er arrogante” Ash (1946): Sentrale trekk – trekk som ”dominerer” over andre Eks. ”Per er arbeidssom, intelligent, kald, …” ”Per er arbeidssom, intelligens, varm, …” Inntrykksdannelse

17 Oppfatning av andre foregår ufattelig raskt •Deltakere så bilder av ansikter  vurdere ut fra trekkbeskrivelser •Så hvert ansikt lenge de ville •Så hvert ansikt i ett sekund •Så hvert ansikt i ½ sekund •Så hvert ansikt i 1/10 sekund Samme vurdering uansett! Førsteinntrykk - Etableres kjapt - Endres lite ved ytterligere vurdering Willis og Todorov (2006)

18 Oppfatning er “selvsagt”

19 Persepsjon: ”Selvsagt” Se: a b a b

20 Betydningen av negativ informasjon og negative hendelser •Negative ting er en stor del av våre liv –Problembeskrivelser, diagnoser, forstyrrelsr, bråk,… •Hvordan håndterer vi slik informasjon?

21 Negativ informasjon •Negative førsteinntrykk har større effekt enn positive •Negativ informasjon viktigere enn positiv når man tar beslutninger •Hjernens elektiske aktivitetstørre ved negativ informasjon enn ved positiv •Ektefeller: For et forhold betyd det mer å fjerne negative ting enn å tilføre positive •Negative hendelser påvirker livene våre mer enn tilsvarende positive Evolusjonshistorisk: Individer som har vært sensitive for negative hendelser og dermed unngått dem har hatt overlevelsesfordel

22

23 Attribusjon •Spontan forståelse (forklaringer) av sosiale hendelser, noe vi observerer (hos andre eller hos oss selv) PER STRØK TIL EKSAMEN I MATTE “Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige”“Per strøk fordi han er dum” Noe i SITUASJONEN = Noe ved PERSONEN =

24 Den fundamentale attribusjonsfeilen •Vi legger generelt for stor vekt på personen, overser informasjon om situasjonen Handling P S

25 Den fundamentale attribusjonsfeilen P S Ofte stabile egenskaper (trekk) - Dum - Sta - Snill - Aggressiv - … Ofte ustabile tilstander - Stressende situasjon - Dårlig vær - Så varmt den dagen - … ”Per kom i krangel fordi han er så sta” ”Per kom i krangel fordi han er i en stressende situasjon” 1 2

26 Så: Betyr attribusjoner noe? Sett at du mislykkes med en eksamen •Måten dette forklares på, er viktig •“Jeg strøk fordi jeg er så dum” •“Jeg strøk fordi oppgavene var så vanskelige”

27 Betyr attribusjoner noe? “Jeg strøk fordi jeg er så dum” Uheldig attribusjon fordi du forklarer ut fra en stabil, personlig årsak • Stabile, personlige årsaker indikerer at årsaken til nederlaget vil vedvare over tid • Vanskelig å endre “Jeg strøk fordi oppgavene var så vanskelige” Smart attribusjon fordi du forklarer ut fra en ustabil, situasjonell årsak • Utabile, ytre årsaker indikerer at årsaken til nederlaget kan være annerledes neste gang • Mulig å endre

28 Ustabile vs. stabile årsaker Gruppe 1 Attribusjonstrening: “Hvis du opplever problemer og nederlag, tenk i USTABILE ÅRSAKER” • Færre sluttet studiene • Bedre karakterer ett år etter • Bedre prestasjon på akademisk test Gruppe 2 - Studenter i starten av studiet – møter alltid større eller mindre problemer Wilson & Linville, 1982

29

30 Kontroll •Vi føler kontroll og styring over livet, og det er bra for oss! –Ulike typer kontroll: •Responskontroll: Vi føler at det vi gjør, har ønskede konsekvenser »Fravær av responskontroll  lært hjelpeløshet »Responskontroll  Mestringstro •Kontroll over ting kommer til å skje: Kan forutsi (predikere) hva som skjer »Mangel på prediksjonskontroll  uheldig »Predisjonskontroll  positive effekter

31 Responskontroll •Manglende responskontroll  passiv, oppgitt •Martin Seligman: Lært hjelpeløshet •Hiroto & Seligman (1975): Løsbare oppgaver Ikke-løsbare oppgaver Løsbare oppgaver Fase 1Fase 2 Bedre prestasjon Dårligere prestasjon

32 Prediksjonskontroll Betydningen av ekstra informasjon om sykdomsforløp for antall liggedager på sykehuset (Mumford et al., 1982)

33 Prediksjonskontroll...examining the outcome of 91 studies published between 1967 and savings resulting from implementing psychological interventions was estimated to be about 20%. Chiles et al., 1999

34 Kontroll: Må den være reell? Gruppe 1 Ingen slo av støyen Bedre prestasjon Gruppe 2 - Dårligere prestasjon Korrekturlesning under støy (Glass & Singer, 1972) “Du kan slå av støyen hvis du vil” Med andre ord: Følelse av kontroll er det viktige, ikke utøvelse av den

35 Kontroll over livet: Eldre på sykehjem •Oppmuntret til å ta ansvar for seg selv •Større kontroll over livet sitt Eksempler: •De eldre ble fortalt at det ville bli vist filmer som de kunne gå på hvis de ønsket det •De ble oppfordret til å ta ansvar for egne planter •Større årvåkenhet •Bedre helse •Mer deltakelse i aktiviteter •Økt tilfredshet 15% døde (7 av 47) •Informasjon som understreket at det var de ansattes ansvar å sørge for dem •De eldre fikk beskjed om at det ville bli filmfremvisninger som de skulle delta på •De fikk en plante som de ansatte skulle stelle •Mindre årvåkenhet •Dårligere helse •Mindre deltakelse i aktiviteter •Redusert tilfredshet 30% døde (13 av 44) (Langer & Rodin, 1976) 1 ½ år senere = generell kontroll = mangel på kontroll, men samme tilbud

36 Kontroll generelt •Vi har en overdreven og litt urealistisk opplevelse av kontroll over livene våre … og det er bra! •Deprimerte er mer “realistiske”: –Deprimerte: Realistisk bilde av tilværelsen – “realitetsorientert” (“depressive realism”) –Normale: Overdreven kontrolloppfatning – “dårlig kontakt med realitetene”

37 Mestring •Flere nyanser av begrepet –Håndtere det som ligger på grensen (eller over) i forhold til personens kapasitet –Tackle stress og påkjenninger slik at man får et godt utfall til tross for et dårlig utgangspunkt –Ikke det å være vellykket, men det å tackle hverdagens utfordringer –Motsatt: Passivitet, lært hjelpeløshet •Dimensjoner –Emosjonelle –Kognitive –Handlingsorienterte/instrumentelle •Strategier –Handling: Problemløsning, unngåelse, konfrontering, … –Kognitivt: Reformulere, … –Emosjonelt: Benekte, …

38 Mestringsfaktorer •Selvbilde og selvtillit –Tro på egne ressurser og evner –Optimistisk –Ikke er bekymringsfull •Familieklimaet man har vokst opp i •Familieklimaet man lever i –Godt samhold –Nærhet –God konfliktløsning –Rom for positive og negative følelser •Nettverk –Nære venner –Sosialt nettverk som gir god støtte –Venner (ikke antall, men fortrolighet og gjensidighet er viktig) Friborg, 2010 Individuelle mestringsfaktorer

39 Mestringstro (self efficacy) Bandura: •Selvoppfatning om egen handlingsevne – ”mestringsoppfatning” •Motivasjon, emosjon og handling er i stor grad basert på hva man tror om mestringsevne, i mindre grad på hva som faktisk er tilfellet •Mestringstro bestemmer valg, anstrengelse, persistens, emosjoner, …

40 Mestring •Individuelle forskjeller •Trening/tiltak –ART –HelskoleART • Resiliens • Positiv psykologi • Sosial kompetanse • Mestring av sosiale ferdigheter Viktige forskningsområder:

41 Trening av sosial kompetanse Viktige mestringsfaktorer: •Selvbilde og selvtillit –Tro på egne ressurser og evner –Optimistisk –Ikke bekymringsfull •Familieklima –Godt samhold –Nærhet –God konfliktløsning –Rom for positive og negative følelser •Nettverk –Nære venner –Sosialt nettverk som gir god støtte –Venner (fortrolighet og gjensidighet) Alle disse faktorene inngår direkte eller indirekte i sosial kompetansetrening

42 Attribusjon Selvattribusjon Sosial persepsjon Inntrykks- dannelse Sosial kognisjon Resiliens Positiv psykologi Personlighets- psykologi Klinisk psykologi Kognitiv psykologi

43 Oppsummering •Kontroll er viktig •Mestring også •Attribusjoner om problemer bør være til ustabile faktorer

44 Takk for meg!


Laste ned ppt "Sosial kognisjon: V iktige funn & prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Sept. 2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google