Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kapittel 18: Okkupasjonstida i Norge Elevene skal kunne vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kapittel 18: Okkupasjonstida i Norge Elevene skal kunne vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 18: Okkupasjonstida i Norge Elevene skal kunne vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn undersøke hvordan egne forestillinger om fortida er blitt formet, og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortida drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger BOKMÅL

2 Fem års okkupasjonstid – 9. april 1940: Tyskland gikk til angrep på Norge. – Norge var dårlig forberedt på angrepet. – Norge ble styrt som et diktatur, med NS som det statsbærende partiet og Terboven som egentlig makthaver. – 1942: NS-regjeringen møtte økende motstand i folket. – 1945: De tyske styrkene i Norge kapitulerte. – : Rettsoppgjøret.

3 Viktige enkelthendelser – Kongen, kronprinsen og regjeringen dro til Tromsø (mai) og så videre til London (juni) i – Styrkene i Sør-Norge kapitulerte i mai – Harde kamper i Nord-Norge, særlig i Narvik. – Norske styrker kapitulerte i juni 1940.

4 Viktige enkelthendelser – Administrasjonsrådet styrte landet etter flukten til regjering og Storting. – Terboven innsatt som generalkommissar. – Tyskerne prøvde seg på riksrådsforhandlinger med presidentskapet i Stortinget. Delte meninger om dette i Norge. – Kongen sa nei til en avtale med tyskerne i en radiotale fra London.

5 NS – Nasjonal Samling – Varierende oppslutning omkring i landet. – NS eneste lovlige parti fra september – Mange meldte seg inn i NS fra 1940 til 1942, så kom en klar nedgang. – Forsøk på nazifisering av viktige samfunnsposisjoner.

6 Militær motstand – Utefronten: Ble trent i utlandet, skulle settes inn i militære operasjoner. – Hjemmefronten: Milorg, klar til å gå til aksjon innenfra. Ulike etterretningsnettverk. Sabotasjegrupper, blant annet kommunistiske.

7 Sivil motstand – Aksjoner blant lærere, elever, foreldre og prester. – Flere motstandsnettverk, Kretsen viktigst.

8 Krigen slutt Uenighet om hvordan Norge skulle styres når krigen tok slutt.

9 Hverdagslivet under krigen – Knappe tider og rasjonering. – Folkehelsa dårligere. – Arbeid på store tyske anlegg ga penger i kassa for mange.

10 Krigens ofre – nordmenn mistet livet til sammen. – østeuropeiske krigsfanger. – 3734 sjøfolk drept. – Nordmenn i utenlandske fangeleirer. – Sivilbefolkningen til dels hardt rammet, særlig i Nord-Norge. – Ca. 730 norske jøder myrdet i utrydningsleirer.

11 Kapitulasjon og fred – Natten til 8. mai 1945 kapitulerte den tyske overkommandoen i Norge. – Hjemmefronten og norske og allierte styrker aktive i frigjøringen. – Terboven begikk selvmord. – Kongen kom tilbake 7. juni 1945.

12 Rettsoppgjøret – Landssvikanordningene rammet først og fremst politisk landssvik, særlig aktive NS-folk. – Midlertidig lov om dødsstraff i fredstid (25 nordmenn og 12 tyskere ble henrettet etter denne loven). – Mange som hadde hatt økonomisk gevinst av samarbeid med tyskerne, gikk fri. – Sosial fordømmelse rammet særlig kvinner som hadde hatt tyske kjærester, barna deres og senere barn av NS-folk.

13 Noen punkter til arbeid med problematiserende læreplanmål Læreplanen sier at elevene skal kunne - undersøke hvordan egne forestillinger om fortida er blitt formet, og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortida - drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger Ved å se på diskusjonene om forståelsen av ulike sider ved okkupasjonsårene i Norge kan en lære noe om det disse læreplanmålene gjelder.

14 Uenighet – Ingen periode i norsk historie har fått så mye oppmerksomhet i forskning, i populær historieformidling, i bøker, museer, film og erindringslitteratur som okkupasjonstida i Norge. Mange kaller perioden bare for «krigen». – Mange forskningsresultater står i kontrast til de populære oppfatningene om disse årene. – Men også forskerne har hatt ulike syn på denne perioden.

15 Omstridte emner «Samholdet» «Samarbeidet» «Enigheten» «Sviket»

16 Omstridte emner «Lojaliteten» «Demokratiet» «Kapitulasjonen»

17 Omstridte emner «Ofrene» «Overgrepene» «Heltene» «Kapitulasjonen»

18 Omstridte emner «Rettsoppgjøret» «Ødelagt land» «Moralen» «Etterkrigsstyret»


Laste ned ppt "Kapittel 18: Okkupasjonstida i Norge Elevene skal kunne vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google