Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ungdom og valg- hvordan påvirker rådgivningen valg? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ungdom og valg- hvordan påvirker rådgivningen valg? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ungdom og valg- hvordan påvirker rådgivningen valg? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning

2 Erfaringer fra flere prosjekter 2 prosjekter for å styrke YoU-arbeidet i skolen –Bevisste utdanningsvalg –Delt rådgivningstjeneste IFIM gjennomførte følgestudie/evaluering knyttet til begge Kartlegging av oppfølgingstjenesten i Norge –Koblet til satsing mot frafall i videregående skole Evaluering av tiltak i satsing mot frafall Kartlegging av kunnskapsstatus på området rådgivning Evaluering av Papirbredden karrieresenter Evaluering av sentral samarbeidsavtale AiD - KS Evaluering av rådginvingstjenesten i Norge

3 Evaluering av rådgivingstjenesten Sos.ped., You og OT Fullført delrapporter 2009 –Kartlegging –Kjønn Metodetriangulering –Breddestudie/spørreskjema –Intervjuer –Case-studier, utvalgte regioner

4 Valg av utdanning og yrke er viktig! For eleven For skolen For samfunnet Rådgivningen i skolen skal møte alle disse behov Utfordring nummer 1: Finn balanse! Kan de stå i motsetning til hverandre?

5 For eleven Finne fag og yrker tilpasset den enkeltes interesser, evner og lyster Mulighet for å få en god inntekt Mulighet for å ”realisere seg selv” Jobb er mer enn en kilde til lønn – Tilfredsstiller en rekke behov; økonomiske/materielle, sosiale, psykologiske osv. Valgene elever gjør ved slutten av ungdomsskolen kan komme til å påvirke hele livet

6 For skolen Best mulig valg gir mindre frafall/”drop- outs”, høyere gjennomføringsgrad Minst mulig feilvalg gir bedre læringsmiljø –”Feilplasserte” gir pedagogiske og sosiale ufordringer Mindre feilvalg gir bedre arbeidsmiljø både for lærere og elever Mindre feilvalg gir bedre læringsresultatet ”Riktige valg” er god økonomi

7 For samfunn og næringsliv Best mulig valg gir god ressursutnyttelse –Behov for de rette personer på de rette steder –Mest mulig optimal utnyttelse av befolkningens evner, ressurser og egenskaper. –God samfunnsøkonomi –God bedriftsøkonomi – kompetente fagarbeidere –Lokalsamfunnets behov for rett kompetanse ”Skills mismatch”? Minst mulig feilvalg gir reduserte kostnader i andre sektorer

8 Temaer som bør være sentralt i yrkes- og utdanningsrådgivningen, fordelt på rådgivere i ungdomsskolen og i videregående

9 Rådgivernes påvirkningskraft. ( Rektorer og rådgivere som har svart ”I stor grad”)

10 Mange ”dårlige” valg? Mye tyder på at mange valg er gjort på for dårlig grunnlag Ubevisste valg Betydelig grunn til frafall Studiespesialiserende – ofte et ikke-valg? Både elever og foreldre mangler kunnskap

11 Valg av utdanning og yrke er vanskelig Unge mennesker skal velge –Å bli bevisst sine egne preferanser, behov, ønsker og evner/muligheter, er ofte en langvarig prosess –Stort kunnskapsgap Velger mer enn yrke og utdanning! –Yrke handler også om identitet, kjønn, tilhørighet etc

12 … enda vanskeligere: Vanskelig å forutsi hvilken utdanning som vil være best for framtidens arbeidsmarked –Arbeidsmarkedet endrer seg, og mange vil måtte endre sin orientering undervis i livet –Livslang læring er etter hvert mer enn bare et slagord –Vanskelig å kjenne framtidens arbeidsmarked og utviklingen der –Hvilket arbeidsmarked: globalt, nasjonalt, lokalt? Vanskelig for ungdom (og foreldre) å orientere seg i myldret av ulike fag og yrker –Behov for kunnskap

13 Skolen ikke alene! Skolens YoU-tjeneste ikke eneste, eller kanskje en gang viktigste kilde til informasjon og råd/påvirking –Venner –Moter –Media Foreldre, og kanskje særlig mor, i mange tilfeller den aller viktigste påvirkningsagenten

14 Hvem påvirker ungdoms valg?

15 Skolen er likevel viktig Likevel er skolens YoU-tjeneste en viktig medspiller –viktig kilde for informasjon –viktig støtte for de som skal velge Yrkes- og utdanningsrådgiveren i skolen skal og må være en person som sitter med nødvendig kompetanse –Om moderne arbeidsliv og om valgprosesser –Om elevens forutsetninger og ønsker –Må ha nødvendig troverdighet for å kunne gi eleven nødvendig hjelp

16 God nok rådgivning? Varierende kvalitet Gjort grep som har ført til bedret struktur- og prosesskvalitet i arbeidet Men fortsatt mange som ikke får god nok rådgivning Bare ca 20 % av rådgivere og rektorer mente at kvaliteten på tjenesen i Norge er god eller svært god Fortsatt rom for forbedring

17 Gode grep i styrkingen av rådgivningen Kontinuitet - tiltakskjeder Kompetanseutvikling og fokusering Nettverk – i og utenom skolen Erfaringslæring – ”Gjøre, ikke bare høre!” Hele skolens ansvar - forankring

18 YoU – skolens ansvar YoU-veiledning bør være sentral funksjon i den enkelte skole Nærhet til målgruppen/elevene, både fysisk og sosialt Mulighet for kontinuerlig og bredt arbeid Mulighet for forankring i skolens øvrige arbeid – integrert del av skolen

19 YoU- Hele skolens ansvar! YoU-veiledning må forankres på alle nivå i skolens virksomhet –ikke være isolert øy YoU ikke bare rådgivers ansvar –nettverksbygger –koordinator –igangsetter av tiltak –internt og eksternt YoU i alle fag! YoU ledelsesansvar – Rektor viktig! YoU i skolens planer

20 Kompetanse Fortsatt ikke krav om rådgiverkompetanse i Norge –”Anbefalt kompetanse” Noen fylker har gått lengre, og stiller krav Klart flere med formell rådgiver- kompetanse i VGS nå enn for ti år siden –Men faktisk færre i ungdmsskole Behov for mer kompetanseheving

21 Behov for mer kompetanse

22 Tenke helhetlige elevtjenester En tjeneste med ulike funksjoner rettet mot elevene YoU-rådgiver/karriereveileder, Sos.ped veileder, OT, PPT, Helsesøster osv Tenke bevisst utfyllende kompetanse, dialog og samarbeid Skape en helhetlig tjeneste, for hele eleven

23 YoU – mer enn enkeltskolers ansvar YoU ikke en isolert, skoleintern oppgave Behov for kompetanse og deltakelse utenfra Mye arbeid naturlig på tvers av skoler og skoleslag, og skole - bedrift Fordel med regional pådriver/koordinator/støttespiller Fordel med nettverk av rådgivere Lokale YoU-senter/Karrieresenter?

24 Samarbeid og nettverk

25 Nettverk viktig Bygg nettverk til lokalt arbeidsliv Utnytt aktører fra lokalt arbeidsliv –Opplæringskontorer – en viktig samarbeidsparner Nettverk mellom ungdomsskoler og videregående skoler Universiteter og høgskoler Rådgiver-nettverk – del erfaringer, spre gode eksempler og gode grep Karrieresenter som nettverk for rådgivere?

26 Rådgivernes YoU-oppgaver

27 Kobling mot arbeidslivet

28 Tiltakskjeder mer enn enkeltstående tiltak Fordel å tenke helhetlig på tiltak –Frittstående ”happenings” drukner lett –Utdanningsmesser og lignende Utvikle tiltak som støtter opp under hverandre, bygger på hverandre og følger opp hverandre Begynne tidlig, på åttende-trinn –progresjon gjennom hele skoleløpet Samarbeid med bedrifter

29 Elever er forskjellige Ulike tiltak fungerer for ulike elever Tiltaksmangfold nødvendig Kollektive og individuelle tiltak i samspill Skreddersøm Fra kollektivt til ”skreddersøm”

30 ”Gjøre – ikke bare høre!” Tiltak som gir mulighet for egen erfaring, utprøving – ”Ett gram praksis er verdt ett tonn teori” –Besøk i bedrifter – ”Ta på faget”-kurs og lignende –Besøk i videregående skole –Helst individuelt tilpasset, basert på ønsker og interesser Også for rådgivere og lærere –Hospitering i bedrift? –Sveisekurs?

31 Samarbeid med arbeidslivet Viktig for å gi elever mulighet til å prøve og oppleve Viktig for å gi rådgivere og andre kompetanse Viktig for dimensjonering/lokale behov Enkeltstående kontakter/nettverk Partnerskapsavtaler Opplæringskontor bør være viktige partnere NAV Rolle for Karrieresenter?

32 La ungdom informere ungdom Finn gode rollemodeller La ungdom som nettopp sjøl har valgt fortelle om sitt valg og sine erfaringer –elever i videregående –lærlinger –ungdom i ulike yrker

33 Fokus på foreldre Viktig å nå foreldrene med informasjon –Hvordan nå fram med god informasjon til alle? –Klart behov, tendens til å gi råd basert på erfaringer fra egen ungdom? Engasjere foreldrene i elevenes valg –Veilednings- og karrieresamtaler? Viktig å utnytte foreldrenes kompetanse –De fleste foreldre har en jobb, kjenner en del av arbeidsmarkedet

34 Fokus på fremmedspråklige Hvordan nå fremmedspråklige elever? –”Vellykket” tiltak for etnisk norsk oppleves ikke alltid som like relevant av fremmedspråklige Hvordan nå fremmedspråklige foreldre? Behov for kompetanse –kultur –kommunikasjon på tvers av kulturelle skillelinjer? Benytt fremmedspråkliges kompetanse i arbeidet

35 Enda en gang – yrke er mye mer enn ”bare” en jobb Ta høyde for at valg av yrke er komplisert Handler om mye mer enn hva man skal tjene penger på – ulike behov dekkes Identitet, kjønnsroller, seksualitet, mote osv –”Yrker har kjønn” –”Yrkesvalg handler om hvem du er eller vil bli” –”Feil valg” kan oppleves truende

36 Ny rådgiverrolle – ny rådgivning På vei mot ny YoU-rådgiver-rolle i skolen? ”Informasjon” og ”veiledning” –Informasjonsspredning – mange aktører, med rådgiver som viktig koordinator og ”vaktbikkje” –Veiledning – rådgivers spisskompetanse –”Kompetanse på det å gjøre valg” Kompleks og krevende rolle Spisskompetanse og bredde Rådgiver blir skolens YoU-leder?

37 Styrk YoU-tjenesten! Kompetanseheving Opprydding og ansvarsfordeling? Hvem gjør hva? Bedre nettverk mot verden Formelle kompetansekrav? –Formell utdanning? Formalisering –” Stillingsinstruks”/- ”beskrivelse” –Klare kvalitetskriterier – Hva er ”god YoU-veiledning”? –Inn i planverket, og inn i ”linja” Økt ressurstilgang!

38 Delt rådgivningstjeneste? YOU/SOS.PED Dette var et krav fra bl.a. NHO og LO De som prøvde det i prosjektet DRT, var overveiende positive til delingen Bidro til fokus på YoU i en hverdag der det sosialpedagogiske tok mer og mer overhånd –Frigjorde tid og signaliserte at YoU var viktig –Muliggjorde faglig fokusering og konsentrasjon –Muliggjorde bedre nettverk mot arbeidslivet

39 Vurdering av DRT

40 Delt tjeneste? Bidro til opprydding og klarere arbeids- og ansvarsfordeling –rådgiverfunksjonen hadde blitt oppsamlingspost for mange oppgaver Samarbeidet mellom YoU og sos.ped viktig der de delte tjenesten –Deling og Dialog –Fleksibilitet og utveksling av kompetanse, ikke vanntette skott Tror deling styrker arbeidet

41 Kontinuerlig arbeid En blir aldri ferdig med å styrke YoU-arbeidet i skolen og i samfunnet Kontinuerlig utvikling og omstilling nødvendig Skolen og arbeidsliv i endring krever en rådgivningstjeneste i endring Bedre nettverk og samspill skole/næringsliv Målet: En dynamisk YoU-tjeneste satt inn i en bevisst sammenheng i skolen, og i samfunnet

42 En rolle for næringsliv/arbeidsliv Sentral samarbeidspartner for rådgiverne Kilde for kompetanse for rådgivere Arena for rådgivning/erfaring/utprøving Potensial for forbedring! Lag møteplasser Lag koblinger Meld inn behov Etterspør deltakelse Treng dere på!


Laste ned ppt "Ungdom og valg- hvordan påvirker rådgivningen valg? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google