Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Skolens rådgivning – på vei mot framtida – men i ulik fart?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Skolens rådgivning – på vei mot framtida – men i ulik fart?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skolens rådgivning – på vei mot framtida – men i ulik fart?
Trond Buland NTNU Skole- og læringsforskning Oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning Stiklestad 26. oktober 2011

2 Evaluering av skolens rådgivning
Utført ved SINTEF Teknologi og samfunn Dekket sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og Oppfølgingstjenesten Fullført 2010/2011 2 delrapporter 2009 Kartlegging: ”Skolens rådgivning – på vei mot framtida? Kjønn: ”Kjønn i skolens rådgivning – et glemt tema?” Sluttrapport januar 2011: På vei mot framtida, men i ulik fart? Rapport A18112 , SINTEF Teknologi og samfunn, Trondheim 2011 Metodetriangulering Breddestudie/spørreskjema til rådgivere og rektore Dokumentstudier Intervjuer rådgivere, skoleledere, lærere og elever Case-studier, utvalgte regioner

3 Rådgivningens utfordringer
Høyt frafall i videregående opplæring Ca 1/3 «drop outs» – feilvalg en viktig forklaring Mye omvalg pga av feilvalg Til dels dårlig samsvar mellom arbeidslivets behov og unges valg For få velger fag- og yrkesopplæring Kjønnsdelt arbeidsmarked – tradisjonelle valg Økende andel unge med psyko-sosiale problemer Flere ”tunge” diagnoser? Mobbing

4 Rådgivningens mange ”oppdragsgivere”
Eleven Foreldre/foresatte Skolen Samfunnet Næringslivet Lokalt, nasjonalt eller globalt? Rådgivningen i skolen forventes å skulle møte alle disse gruppers behov Kan stå i motsetning til hverandre? Krysspress? Utfordring nummer 1: Finn balanse!

5 Temaer som bør være sentralt i utdannings- og yrkesrådgivningen

6 Valg av utdanning og yrke er vanskelig
Unge mennesker som skal velge Å bli bevisst sine egne preferanser, behov, ønsker og evner/muligheter, er ofte en langvarig prosess Stort kunnskapsgap Velger mer enn yrke og utdanning! Yrke handler også om identitet, kjønn, tilhørighet etc Usikker framtid, uoversiktlig samtid Hva er et ”godt valg”? Hvor ofte må man regne med å gjøre omvalg i livet?

7 Skolen ikke alene! Skolens UoY-tjeneste ikke eneste, eller kanskje en gang viktigste kilde til informasjon og råd/påvirking Venner Moter Media Foreldre, og kanskje særlig mor, i mange tilfeller den aller viktigste påvirkningsagenten? Fortsatt mye tradisjonelt; er ikke ungdom så post-industrielle som vi av og til tror? ”Alle som heter Nnn her i byen har gått på byggfag hos oss…”

8 Hvem og hva påvirker ungdoms valg?

9 Rådgivernes påvirkningskraft

10 En sammensatt oppgave Rådgivers oppgave er stor og sammensatt
Svært mange ulike arbeidsoppgaver som krever ulik kompetanse Individrettede og systemrettede oppgaver Mot en ny rådgiverrolle? Koordinering av skoles arbeid Spisskompetanse på ”det å gjøre valg” ”Hele skolens oppgave” og faget Utdanningsvalg aktualiserer dette

11 Mellom individ og system: En ny rådgiverrolle?
Skolens ”rådgivningsleder”: Systemerettet arbeid Lede og koordinere skolens aktivitet på feltet Nettverksbyggeren: Den som bygger og vedlikeholder nettverk med andre aktører Næringsliv Nav Univ. og høgskoler Andre skoler Elevens støtte: ”Informasjonsmekler” – den som hjelper eleven å finne info ”Ekspert på valg” – den bidrar til å utvikle eleven valgkompetanse

12 Rådgivning – hele skolens oppgave
Skolens rådgivning er viktig for valgene UoY-rådgivning bør være sentral funksjon i den enkelte skole Kontaktlærer = rådgiver nr. 1? Nærhet til målgruppen/elevene, både fysisk og sosialt Mulighet for kontinuerlig og bredt arbeid Mulighet for forankring i skolens øvrige arbeid – integrert del av skolen Faget Utdanningsvalg og Prosjekt til fordypning, viktige ledd i dette Fungerer ulikt, ”Det ble nå mye bordtennis, da…” Rådgivning – HELE skolens oppgave Valgkompetanse; en sentral oppgave for skolen ”En rådgivende skole må være målet”

13 Hele skolens oppgave – ideal eller realitet?

14 UoY – mer enn enkeltskolers ansvar
UoY ikke en isolert, skoleintern oppgave Behov for kompetanse og deltakelse utenfra Mye arbeid naturlig på tvers av skoler og skole-slag, og skole/bedrift Bedriftsnettverk viktig Fordel med regional pådriver/koordinator/støtte-spiller Fordel med nettverk av rådgivere Skoleeier (kommune og fylkeskommune) ulikt engasjert Lokale UoY-senter/Karrieresenter? Hvilken rolle kan/skal slike spille? Fortsatt kontroversielt?

15 Samarbeid og nettverk

16 Betydningen av karrieresenter

17 Hva bør karrieresenter gjøre?

18 Lov og forskrift Mange har etterlyst klarere forskrift for rådgiverfunksjonen – ønsker klarere rammer og krav Hva er ”god rådgivning”? Rådgivernes rolle? Elevens rettigheter? Ny forskrift til Opplæringsloven kom i 2009 Rådgiverne mener å ha god kjenneskap til lov og forskrift Fortsatt rom for klargjøring?

19 Lov og forskrift styrer og styrker arbeidet?
”Lov og forskrifter er viktig i den daglige arbeids-situasjonen”: 54 % av rådgiverne var enige 40 % mente at dette var delvis riktig 84 % av rektorene enige, 14 % delvis enige ”Lover og forskrifter er tilstrekkelig klare på de retningslinjer, rettigheter og krav rådgivningstjenenesten må forholde seg til”: 40 % av rådgiverne og 48 % av rektorene enig 44 % av rådgiverne og 37 % av rektorene verken enige eller uenige i påstanden. Nærmere 10 % av rådgiverne var uenige

20 Rådgiverkompetanse i 2009 Utdanning rettet mot rådgivning; 67 %
Over 6 av 10 rådgivere har utdannelse rettet mot rådgivning. Grunnskolen: 59 % har utdanning rettet mot rådgivning Videregående: 82 % har utdanning på feltet. I løpet av de siste ti årene har andelen rådgivere i grunnskolen uten utdannelse rettet mot rådgivning økt fra 27 % til 41 % Rådgivere i videregående: Andelen uten utdannelse sunket fra 20 % til 16 %

21 Kompetansebehov

22 Delt rådgivningstjeneste?
Dette var i sin tid et krav fra bl.a. NHO og LO, for å styrke UoY-rådgivningen Bekymring over for dårlig kvalitet De som prøvde det i prosjektet DRT, var overveiende positive til delingen Bidro til fokus på UoY i en hverdag der det sosialpedagogiske tok mer og mer overhånd Frigjorde tid og signaliserte at UoY var viktig Muliggjorde faglig fokusering og konsentrasjon Muliggjorde bedre nettverk mot arbeidslivet 42 % av skolene i vårt utvalg hadde delt rådgivningstjenesten

23 Vurdering av Delt rådgivning

24 Tid og ressurser? Rådgiverressursen er liten
Vært uendret lenge Halvt årsverk pr 250 elever Det oppleves i dag som et betydelig misforhold mellom eksisterende ressurs, og de oppgaver tjenesten har, og den betydning det stadig påpekes at god rådgivning har for skolen, elevene og samfunnet. Tid til elevene – en ny barriere for arbeidet? Tid til å gjennomføre tiltak kommer i konflikt med timetall til basisfag – timetelling, en utfordring?

25 Fag har kjønn? Forestillinger om ”mannlige” og ”kvinnelige” fag
Barn fanger tidlig opp forskjellene i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og hvordan ulikt arbeid verdsettes i form av penger Det ene kjønnets virkelighet og situasjon blir på den måten definert som de normale i faget og yrket Gjennom å formidle i overveiende grad det ene kjønns holdninger og verdier, skapes det et inntrykk av at faget eller yrket passer best for det ene kjønnet. Egenskapene klassifiseres i forhold til bilder av maskulinitet og femininitet De bilder vi får når vi tenker på et fag eller yrke, blir dermed et bilde av et menneske med et bestemt kjønn Et resultat av: Sosiale konstruksjoner Lange tradisjoner Yrker dominert av ett kjønn Yrkets ”kultur” blir dermed preget av ett kjønns tradisjoner, holdninger, normer og omgangstone. Slik blir også fagets innhold preget av det ene kjønnet Det ene kjønnets erfaringer gjøres kjønnsnøytrale og representative for alle

26 Kjønn, et glemt tema? Like tradisjonelle valg som tidligere
”Bevisste utdanningsvalg” – et tidlig forsøk på påvirkning ( ) Få spor etter dette i dag? Kjønn - et ikke-tema i skolens rådgiving i dag? ”Bevisste utdanningsvalg var slutten på fokuseringen på kjønn” ”Det er ikke fokus på det ute i skolene,…, bare noen små antydninger til fokus på det og det er lite bevissthet i forhold til det. Det viser holdningene, det er et litt sånn ikke-tema” ”Ingen rådgivere nevnte det før jeg hadde valgt, da snakket han masse om hvor krevende det kunne være..” ”Kanskje tenker man at det ikke er nødvendig å snakke om det lenger, siden vi er likestilt. Det kan kanskje også være en oppfatning man gjemmer seg bak” Få har spesielt fokus på kjønn i sitt arbeid Få har tiltak rettet mot kjønn/bevisste utdanningsvalg

27 Fokus på kjønn? 37 % oppgir å ha fokus på kjønn og yrkesvalg i rådgivningen 13 % oppgir å gjennomføre tiltak med fokus på kjønn og yrkesvalg ”Jeg tror det var litt snakk om det, men jeg kan ikke huske det spesielt. Det har liksom ikke vært noe fokus, men jeg tror det ble nevnt. Det er jeg ikke helt sikker på”. ”Jeg tror vi var inne på det, at folk bare måtte gjøre det de hadde lyst til og sånt. Man skulle gjør det man hadde lyst til”. ”Det var heller fraråding. Når jeg sa jeg ville søke på bygg og anlegg, så sa de at jeg ikke burde gjøre det fordi det ikke var noe for meg, og det sto ikke til karakterene mine. Så det var mer frarådning enn oppbacking på det, både fra de hjemme og rådgiver”.

28 Vurderinger av tiltak for å oppmuntre elever til å velge mindre tradisjonelt i henhold til kjønn.
De som har tiltak og svarer at de fungerer godt, og de som ikke har tiltak og svarer at tiltakene fungerer godt.

29 Rådgiverne kan… bruke rollemodeller som har valgt utradisjonelt og vise elevene at det går an å være snekker selv om du er jente følge opp elever som gjør utradisjonelle valg samle de elevene som har valgt utradisjonelt Ikke skremme dem bort bevisstgjøre lærere og bedrifter på utfordringene de unge møter når de skal velge utdanning og yrke

30 Total kvalitet – er det godt nok?

31 Elevenes dom? En todeling i elevgruppen

32 Hva er god rådgivning, for elevene?
God og riktig informasjon ”De vet ikke nok. Da jeg var der, så stilte jeg mange spørsmål. Vi måtte ha sånn møte med rådgiveren, i ti minutter eller noe sånt, før vi skulle søke. Jeg spurte om masse, men de visste ikke halvparten av det. Bare ”du må søke på internett”, ”du må spørre andre”. Og rådgiverne på ungdomsskolen skal jo liksom være der for å hjelpe til, og spesielt når du skal søke. Så de bør kanskje vite litt mer”. Mer tid med rådgiver, rådgiver må være tilgjengelig ”Sånn som nå når vi startet siste året, så hadde det vært greit at de kunne tatt oss inn alle sammen, til en individuell samtale og snakket om hva vi har tenkt å gjøre neste år. Hvis vi har tenkt å gå videre på høyere skoler, at vi kunne fått informasjon og mulighet til å få vite mer. At de tok initiativ nå, tidlig, sånn at vi har dette året å tenke på. Og ikke bare noen måneder før vi skal søke”. Samtale og refleksjon over egne valg ”Nei, både kontaktlæreren vår og rådgiveren var veldig sånn ”hva vil du bli?” eller ”hva liker du å gjøre?” og så når de fikk svaret så var det ”da skal du bli det”. Likte du å sparke fotball, så var det idrett, likte du å ta bilder, så var det media”.

33 Tidlig rådgivning, ikkje skippertak
For sent å få informasjon og rådgivning like før val skal gjøres ”Jeg husker på ungdomsskolen, det var i midten av tiende, da fikk vi vite at det var en rådgiver på skolen, det var en måned før vi skulle søke eller noe sånt. Og da hadde han jo nesten ingen tid da, i siste liten, så da ble det jo køer stykker skal prate med den samme fyren i løpet av noen få uker. Det blir krasj”. ”Jeg synes egentlig vi får litt lite informasjon om valgmuligheter. Eller, vi har fått det nå i de siste ukene, men det hadde vært greit å fått litt mer informasjon i niende. Jeg skjønte jo ikke hva tingene betydde en gang i sommerferien, så”.

34 Å bli sett… Trekantmøtet mellom mentor, elev og oppgave skaper ny kunnskap Det relasjonelle; må se hele eleven, elevens behov ” Ja, også får tak i deg, får tak i interessen din. Se deg i øynene og være skikkelig med, liksom...” Rådgiver må være engasjert, gløde for jobben, for eleven, og ha tid, ikke være stresset og sliten ”Men jeg synes det burde vært to, for du ser det på henne at hun er stresset og sliten og lei hele greia. Hun har det veldig travelt. Hun er til stede når hun er med deg, men ting skal gjøres veldig fort fordi hun skal rekke gjennom alle. Og da merker man jo at man kanskje ikke. Men hun gjør en veldig bra jobb til å være alene. Men det burde vært to”.

35 På vei framover Kvaliteten vurderes som god
Og i forbedring Elevene tredelt; de som er godt fornøyd, de som er klart misfornøyd, og en stor mellomgruppe Regionale forskjeller på kvaliteten Grad av samordning og samarbeid påvirker Fortsatt (for) mye tradisjonelle valg og tradisjonell rådgivning Særlig synlig i forhold til kjønn

36 Rom for forbedring? Fått klarere forskrift
Fortsatt rom for forbedring/konkretisering? Fått anbefalte kompetansekriterier Neste skritt; ”skal”, ikke bare ”bør”? På vei mot en rådgivende skole? Noen skoler kommet langt, andre steder ensomme rådgivere Utdanningsvalg fungerer svært ulikt i ulike skoler Styrket rådgiverkompetansen Særlig tydelig i videregående skole Ungdomsskolen neste? Fått bedre nettverk Behov for å bygge bedre nettverk mot arbeidslivet? Hvordan få kjønnsperspektivet inn igjen?

37 Nettverk: Kobling av aktører
Gode nettverk gir bedre rådgivning Samordning av tjenester gir bedre rådgivning Lokale bedrifter: Sentrale samarbeidspartnere for rådgiverne Kilde for kompetanse for rådgivere Arena for rådgivning/erfaring/utprøving for elevene Rådgiver – OT - NAV Frafallsforebygging og – oppfølging Mellom skoleslag Lag møteplasser og koblinger Arbeidsdeling – utvikle samarbeid

38 Kontinuerlig arbeid på vei mot framtida
En blir aldri ferdig med å styrke rådgiverarbeidet i skolen og i samfunnet Kontinuerlig utvikling og omstilling nødvendig Skole og arbeidsliv i endring krever en rådgivningstjeneste i endring Bedre nettverk og samspill skole/næringsliv Målet: En dynamisk rådigvnings-tjeneste satt inn i en bevisst sammenheng i skolen, og i samfunnet En rådgivende skole for bevisste valg


Laste ned ppt "Skolens rådgivning – på vei mot framtida – men i ulik fart?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google