Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

10.07.2014 1 IBE110 Informasjonsteknologi Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "10.07.2014 1 IBE110 Informasjonsteknologi Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen."— Utskrift av presentasjonen:

1 IBE110 Informasjonsteknologi Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen

2 Kai A. Olsen, Hvem er jeg? Professor ved Høgskolen i Molde, Universitetet i Bergen (prof II) og University of Pittsburgh (adjunct prof.) Prosjekter og fagområder: IT i helsesektoren, tekstbehandlingssystem for PC(1976), statistikksystem for PC (1976), journalsystem for primærhelsetjenesten basert på et nettverk av flere PC (1978) – først i verden til å kople en disk til en PC? Programmeringsspråk og visualisering ( ) Brukergrensesnitt, et felt mange norske bedrifter og offentlige organisasjoner ikke har forstått (1990 til i dag) IT-strategi (2000 til i dag) Rådgivings- og utviklingsprosjekter for industrien (Norge, USA) Forskningssamarbeid med universitetene i Pittsburgh, Roma (La Sapienza), Madrid (Carlos III), og London (Brunel). Forskning og utadrettet virksomhet – se eller ”Google Me”

3 Kai A. Olsen, Virtuell verden Formalisering Symbolske dataIntelligens? Tekniske begrensninger Kulturelle begrensninger Personvern Sikkerhet Internett valg Usability System- utvikling Software Engineering ERP systemer Scrum Cloud computing Søking B2C B2B Mobil databehandling Browsere e-post Portaler Peer-to- peer Script Apps Web 2.0 Long tail XML Web services Automatisk verdikjede Cloud computing Crowdsourcing Web IBE110 – mange tema Virtuell verden Formalisering Symbolske data Intelligens? Tekniske begrensninger Kulturelle begrensninger Personvern Internett valg Usability Systemutvikling Software Engineering ERP systemer Scrum Cloud computing Søking B2C B2B Mobil databehandling Browsere e-post Portaler Peer-to-peer Script Apps Web 2.0 Long tail XML Web services Automatisk verdikjede Crowdsourcing Web Sikkerhet Mange tema satt i system

4 Kai A. Olsen, Oversikt Vi skal beskrive hvert tema og – viktig – sette det inn i en større sammenheng Selv om vi ikke går i dybden vil en få oversikt over Informasjonsteknologien Det er nyttig: Det er kjedelig å delta på et prosjektmøte (eller et intervju!) der andre snakker entusiastisk om begreper en aldri har hørt om.

5 Kai A. Olsen, Informatikkstudiet ved UiB De fleste fagene er dybdefag. Viktig når en skal sette seg inn i et fagområde. INF111 går i bredden – skal gi perspektiv.

6 Kai A. Olsen, Målsetting med kurset Forstå IT Mulighetene Begrensningene Være i stand til å oppdage nye forretningsideer basert på IT Forstå at mange objekter og prosesser er basert på verden av i går, og at det er åpning til å tenke nytt De mulighetene som vi har fått med internett og Web er en viktig del av dette

7 Kai A. Olsen, Praktisk I kurset ser vi på det samfunnet og de organisasjonene der vi skal anvende systemene og på BRUKERNE! God forståelse av organisasjoner, prosesser og brukere er helt nødvendig for å lage vellykkede systemer.

8 Kai A. Olsen, IT i dag Dramatisk innflytelse på alt: Jobb Fritid Samfunnet Sannsynligvis den teknologien gjennom tidene som har hatt størst innflytelse Vi har bare sett starten

9 Kai A. Olsen, For år siden Hadde vi et fysisk samfunn. Skulle du ta en tidsreise hit, ville det vært bedre å ta med en øks enn en PC.

10 Kai A. Olsen, I de neste år Har det fysiske samfunnet utviklet seg: jordbruk, hus, byer, skip, industri, telekommunikasjon, tog, biler, fly…

11 Kai A. Olsen, Samtidig: Et virtuelt samfunn I disse årene har vi også bygget et virtuelt (symbolsk) samfunn : skriftspråk tall og regnekunst penger boktrykkerkunsten lover og regler lagerstyring, skipspapirer regnskap, administrasjon, byråkrati undervisning

12 Kai A. Olsen, Et produktivt skille Det virtuelle og det fysiske samfunnet er selvfølgelig innvevd i hverandre Men det er lettere å forstå utviklingen om vi definerer et skille. For eksempel å skille mellom: symbolene og papiret i boka

13 Kai A. Olsen, Det virtuelle blir viktigst På Bjørnsons tid var det å eie en stor gård eller en fabrikk ensbetydende med makt. I dag er det virtuelle viktigst: bank og forsikring media design og engineering forskning markedsføring merkenavn Fabrikkeierne er bare underleverandører.

14 Kai A. Olsen, Eksempel: Google kjøper Motorola Når Google kjøper mobilprodusenten Motorola (for ca. 100 milliarder kroner) er et viktig argument at de vil få kontroll med Motorolas patenter. De er ammunisjon i den juridiske kampen som foregår, blant annet mot Apple. Det virtuelle er viktigst.

15 Kai A. Olsen, Banebrytende generelle teknologier TeknologiAntall år siden Dyrking, husdyrhold, støping av metaller Hjulet, skrivekunst Bronse, jern Mekaniske taljer, gir2500 Plog1300 Større seilskip600 Trykkekunst500 Dampmaskin, fabrikker, jernbane, stålskip Forbrenningsmotor, stålverk, elektrisitet150 Bil, kjemisk syntese, fly, masseproduksjon100 Datamaskin, halvledere, VLSI, Internet, www20-60 Lean produksjon, Bioteknologi, Nanoteknologi?30 Marsh, Peter (2012) The New Industrial Revolution, Yale University Press

16 Kai A. Olsen, Datamaskinen Datamaskinen tar seg av det virtuelle (symbolske) gjennom: Automatisering – vi utvikler programmer som gjør jobben Ved å fjerne mellommenn – publikum får direkte tilgang til data og funksjoner Ved å endre representasjonsformene Til sammen utgjør dette en dramatisk endring av samfunnet – IT erobrer verden.

17 Kai A. Olsen, Automatisering Datamaskinen kan bearbeide, lagre og overføre symboler med høye hastigheter. Kan håndtere ubegrensede datamengder. Billig! Kan vi beskrive en operasjon eksakt og entydig kan den nesten alltid automatiseres… også fysiske operasjoner.

18 Kai A. Olsen, I dag: Høyt volum – få ansatte Tidligere måtte øket volum løses med å ansette flere folk Med datamaskinen kan volum i mange operasjoner håndteres uavhengig av bemanning. Har en først utviklet en automatisert løsning kan denne brukes på store volum. Eksempel kjeder: Har du programvaren for å drive en butikk kan du drive tusener (Rema, Ark, Clas Ohlson, Ikea…)

19 Kai A. Olsen, Mellommenn Med tilgang til Internett kan vi: Bestille billetter selv Utføre banktjenester Skaffe informasjon Hente ned musikk og filmer Handle på nett Bedre brukergrensesnitt åpner for nye tjenester. På flyplassen, butikken og på bussen gjør vi mer selv. Behovet for mellommenn og hjelpere forsvinner. You know, you can do this just as easily online.

20 Kai A. Olsen, Ikke alltid enkelt Professoren (fra UiO!) fikk billett og bagasjelapp av automaten. Gikk til selvbetjent bagdrop. Satt kofferten på båndet. Skannet bagasjelappen og så at kofferten forsvant – mens han fortsatt hadde bagasjelappen i hånden.

21 Kai A. Olsen, Nye representasjonsformer Musikk på plater til streaming. Mynter og sedler til biter i en datamaskin. Kart fra papir til skjerm. Regninger fra papir til bits. Brev fra papir til e-post. Aviser fra papir til skjermer. Bøker fra papir til bits. Dramatiske konsekvenser!

22 Kai A. Olsen, Politikere vil endre verden og oppdager at det ikke er så lett.

23 Kai A. Olsen, Men IT gjør det – som en sideeffekt Prosjekter med begrensede mål: E-post (Arpanet, 1969); Mikroprosessor (Intel,1971); TCP, standard for data kommunikasjon (1974); Grafisk arbeidsstasjon (Xerox Parc,1979); WWW (CERN, 1990); God søkemotor (Google, 1996) Sosiale systemer (Facebook, 2003) Smarttelefonen Nye mobile tjenester (kart, posisjon…) har og er i ferd med å endre vår verden.

24 Kai A. Olsen, Store konsekvenser For måten vi utfører operasjoner på For hvordan vi organiserer samfunnet For arbeidsplasser For utdanning

25 Kai A. Olsen, Hva er dette?Kontrollpanel for en kostemaskin

26 Kai A. Olsen, Banker og pengesystemer Kassen i banken blir borte En må ha kort og kode for å få ut kontanter! Turister får ikke vekslet valuta i mange norske byer. Terminalen i banken er flyttet hjem til kundene. Mange jobber er blitt borte i banksektoren. Bankautomater overtar – så lenge. Vi er på full fart inn i et kontantfritt samfunn.

27 Kai A. Olsen, Reisebyrå Kundene har fått nye verktøy. De fleste bestiller selv – på nett. Mange reisebyrå er lagt ned. De gjenværende er truet av mer IT kompetente kunder, bedre nettbaserte booking- systemer og bedre tilbud på nett. Mange jobber er forsvunnet.

28 Kai A. Olsen, Bomvakter Jobben overtas av automatiske bomstasjoner

29 Kai A. Olsen, Platebutikker I år 2000 kunne en se at platebutikkene ville forsvinne. Det har de ikke gjort ennå, men mange små byer har ikke platebutikk i dag. Har folk sluttet å høre på musikk? Selvfølgelig ikke, men platebutikkene var avhengig av at musikken ble solgt på fysiske media.

30 Kai A. Olsen, Fotobutikker Bygget opp mye av virksomheten på en teknologi: Film som krevde framkalling og kopiering Med digital fotograferinger har en viktig inntekstkilde forsvunnet I tillegg møter de konkurranse fra elektrobutikker som selger kamera Fotografer møter også konkurranse når publikum får bedre verktøy, og når bilder kan kjøpes på nett for en billig penge.

31 Kai A. Olsen, Bokhandlere Trues av billige bøker på nett og ikke minst av e-bøker I Storbritannia er antall bokhandlere halvert på syv år (Aftenposten ), 600 byer i England er i dag uten bokhandel. Samme utvikling som med musikk, med to forskjeller: Mens musikk alltid krever en avspiller kommer papirboken med sin egen ”leser”. Boken kommer i mange formater. Vi har ennå ikke gode elektroniske ”lesere” for alle disse. Vil ta tid før alt er elektronisk.

32 Kai A. Olsen, Til og med eventyrene må skrives om Noen av dere husker kanskje denne filmen fra Der ble den søte lille bokhandelen utkonkurrert av den store bokhandler- kjeden. I dag er kjeden også konkurs!

33 Kai A. Olsen, Også ”change” i detaljer Sidenummer blir mindre aktuelt for eBøker der formatteringen kan variere fra medie til medie.

34 Kai A. Olsen, Alle områder påvirkes Eksempel: IT for arkitekter. Hvem tegner detaljene, hvem visualiserer, hvem beregner styrke, hvem definerer materialbehov, hvem lager detalj- tegningene, hvem lager planene? Svar: Datamaskinen. Med dette kan en arkitekt gjøre samme jobb som 10 (100?) gjorde tidligere. Finnes denne hytta? Finnes denne lugaren?

35 Kai A. Olsen, Juss I forbindelse med store rettssaker satt en tidligere en rekke jurister til å analysere dokumenter. Det ga jobber for mange, spesielt nyansatte I dag kan datamaskinen foreta denne analysen

36 Kai A. Olsen, Børsmeglere Blir overflødige Jobben overtas av datamaskiner

37 Kai A. Olsen, Undervisning Ferdigpakkede opplegg fra kjente universiteter og private tilbydere (Massive Open Online Courses - MOOCs) Kan endre hvordan vi ser på undervisning.

38 Kai A. Olsen, Formalisering Alt som kan formaliseres, alle prosesser som kan beskrives eksakt, kan automatiseres. Som vi har sett, slike prosesser finner en overalt - både i jobber der det ikke kreves utdanning og der det kreves. Det er fortsatt behov for dyktige fagfolk, men det blir kanskje færre jobber for de middelmådige, de mindre flinke og for nybegynnere innen mange fagfelt. Trøsten er at ikke alt kan formaliseres. Det gjelder både for ”fysiske” og ”intellektuelle” jobber. Og at det ikke alltid lønner seg å formalisere

39 Kai A. Olsen, Ting tar tid – men var det før? Det tok 30 år fra den første e-posten ble sendt til en merket nedgang i antall brev i posten. Men vi brukte også disse 30 årene til å bygge opp en IT infrastruktur. I dag er det meste på plass. Da går det fortere. Mange av de mest brukte tjenestene i dag er mindre enn 10 år gamle (Facebook, Twitter, YouTube, Instagram…)

40 Kai A. Olsen, IT endrer alt! Formater: Fra fysisk til digitale filer Informasjonsbærere som papir, bøker, CD, DVD, pengesedler og mynter, kart m.m. erstattes av filer Prosesser: Fra manuell til automatisk Regnskap, saksbehandling, oppsett av telefonsamtaler, industriprosesser… Mellommenn forsvinner Kundene har tilgang og kan gjøre jobben selv: bank, billettbestilling, litteratursøking, …

41 Kai A. Olsen, Er alle virksomheter truet? Nei, vi har områder som bare i mindre grad er berørt: Helse, vi trenger fortsatt leger og sykepleiere. Juss, mange advokater har gode tider (men ikke alle – mye av det informasjonsframhentingsarbeidet som før ble gjort av nyutdannede jurister tas i dag av datamaskinen) Undervisning, fjernundervisning står fortsatt bare for en brøkdel av all undervisning (men er på full fart inn) Buss-sjåfører er ikke truet av ny teknologi (mens T-baner kan styres automatisk) Mange andre oppgaver må fortsatt gjøres av mennesker

42 Kai A. Olsen, Hva er forskjellen Leger Sykepleiere Advokater Lærere Bussjåfører (men, deler av oppgavene vil være formalisert) Bankjobber Reisebyrå Innkreving av bompenger Børsmeglere T-baneførere Piloter, flygeledere… Formalisert:Uformalisert : Vår ”case”: Bibliotekene

43 Kai A. Olsen, Er folkebiblioteket truet? Kristian Meisingset, kulturredaktør i Minerva, sier i et innlegg i Aftenposten : Da Deichmanske bibliotek åpnet dørene i 1785, kostet en bok en månedslønn. I dag koster en bok en timelønn. Kanskje bøker får en Spotify løsning? Meisingset fikk kjeft for å ta opp bibliotekenes framtid, kalt ”jypling” med lav ”fattevilje”. Meisingset mener at bare folkebibliotekene og ikke universitetsbibliotekene er utsatt. Men folkebibliotek har langt åpnere oppgaver: kultursenter, Internett tilgang, varmestue, leseopplæring, avistilgang, stimulering av litteraturinteresse…. Ikke alle disse kan overtas av datamaskinen. De er et ”Opplevelsesbibliotek” (innlegg i Aftenposten av Odd Letnes, )

44 Kai A. Olsen, Case: Universitetsbibliotekene Har vært her i flere tusen år. Har vært sentrale ved alle læresteder. Lærestedene bygget opp omkring fysiske samlinger, fra leirtavler til bøker. Brukerne dro dit bøkene var lagret. Hva skjer med bibliotekene når bøkene ikke lenger er på papir? Biblioteket i Celsus, år 135.

45 Kai A. Olsen, Basert på fysiske media? Sentrale oppgaver før: Kjøpe inn bøker, tidsskrift, m.m. Organisere samlinger. Hjelpe til med søking. Administrere utlån. Stort sett basert på at mediet er fysisk (papir)!

46 Kai A. Olsen, Tidsskrift før Var jeg en hyppig gjest på biblioteket. Innen mitt fagområde hadde vi vel et tjuetalls tidsskrift. Jeg gikk gjennom disse og kopierte interessante artikler. Ba biblioteket skaffe artikler det var referert til. Ba biblioteket kjøpe inn bøker. Under forskningspermisjon på utenlandske universiteter (Stanford, Pittsburgh, …) fikk jeg tilgang til langt mer komplette bibliotek, men likevel endte jeg opp med å søke i de samme 20 tidsskriftene. Litt kjappere å følge opp referanser, men i praksis, liten forskjell på Høgskolen i Molde og Stanford University i denne sammenheng.

47 Kai A. Olsen, Tidsskrift nå Nå søker jeg i store tidsskrifts- databaser, helst i alle tidsskrift. Det kreves i dag at vi har oversikt over det meste av det som er skrevet. Altså må vi ha (helst) komplette elektroniske bibliotek. Kostnadene er i dag så høye at institusjonene, spesielt de mindre, har vanskeligheter med å oppfylle dette kravet. For min egen del er UiB løsningen der Høgskolen ikke har avtaler.

48 Kai A. Olsen, Kan åpen publisering bli redningen? Flere åpne online tidsskrifter kommer. Press fra myndigheter for å publisere åpent (som i UK og i Norge?). Men hvorfor tidsskrift-modellen? Mer logisk som databaser, f.eks. ArXiv (databasen med artikler). Ellers legger mange forfattere ut pdf av artiklene, kanskje i en tidlig utgave. For forfatterne er ønsket om å bli synlig viktig - artikkelen som ligger i kø for å bli trykket ses av ingen. Jeg er helt sikker på at dette vil ordne seg, akkurat som platebransjen har fått Spotify og Wimp vil vi få tilgang til alt – for eksempel gjennom en nasjonal ordning eller ved at open access blir normen. "if it isn't on the net it doesn't exist"

49 Kai A. Olsen, Søkemotor: Er Google redningen? Kanskje løsningen er å bruke Google som grensesnitt, og bygge tilgang bak dette (både til åpne og lukkede kilder). Det eneste vi som søker vil merke er at vi da får fulltekst til flere artikler.

50 Kai A. Olsen, En liten detalj - hjemmeside Kan erstattes med: Google me!

51 Kai A. Olsen, Profil i Google – søk på Google Her finner en alt vitenskapelig. For det andre kan en gjøre et generelt Google søk. Mye bedre enn egen hjemmeside og langt enklere (Google tar seg av oppdatering automatisk)

52 Kai A. Olsen, Bøker – i dag Jeg kjøper de fleste fagbøker (eBøker) på Amazon til min Kindle (det tar noen sekunder og koster fra kr pr bok). Kjøper fysiske bøker fra internasjonale nettbokhandlere (det tar noen dager og koster kroner). Dekkes over forskningsmidler (noen tusen i året, langt mindre enn hva det koster å delta på en konferanse). Uansett – den store kostnaden er i tid til å lese boka, ikke selve innkjøpet.

53 Kai A. Olsen, Organisasjonene styrt av representasjonene Som vi har sett var platebutikken var avhengig av at musikk ble solgt på fysiske media. I en IT-verden legges platebutikkene ned. De kunne kanskje tenkes å være en møteplass og et kompetansesenter for musikkinteresserte – men det er det ingen som vil betale for. Hva med universitets- bibliotekene? Er de også avhengig av at bøker og tidsskrift utgis på papir?

54 Kai A. Olsen, Trenger vi universitetsbiblioteket? Sentrale oppgaver, søking, framhenting og bokbestilling, er overtatt eller kan overtas av brukerne. Arkivfunksjonen er overtatt av data- maskinen. Samlingene blir borte. En tjeneste som ”utlån” er meningsløs i en elektronisk verden.

55 Kai A. Olsen, En debatt Jeg tok opp disse problemstillingene i i et innlegg i Aftenposten ( ) Mange motargumenter (rektor ved UiO, styreleder biblioteket UiO, m.fl.) De fleste ønsker å bevare universitetsbiblioteket med det en gjør i dag: søking samlinger mange utlån sosial møteplass ”et nytt bibliotek” Men det kan være en farlig linje å legge seg på, jfr. platebutikkene. Hvorfor?

56 Kai A. Olsen, Søking Argument: Studentene kan ikke søke selv – de må ha hjelp. Svar: Ja, det er jo derfor de er studenter. Men de skal ha hjelp til å lære å søke selv, ingen skal utføre søk for dem (akkurat som at ingen skal skrive, regne, lese for dem). Blir enklere med gode verktøy. Helst bør søking læres allerede nede i skoleverket.

57 Kai A. Olsen, Søking og å spille piano Har dere noen gang forsøkt å spille piano gjennom en mellommann (og så trykker du den svarte tangenten, nr tre fra høyre – et lett trykk) Min påstand at søking i dag blir som å spille piano – en dynamisk prosess der forskeren eller studenten må involvere seg selv. Her er det ikke behov for mellommenn.

58 Kai A. Olsen, Søking og tekstbehandling Vi utviklet et av de første PC-baserte tekst- behandlingssystem – det første i Norge (Universitetet i Tromsø, 1976). Det ble tatt i bruk av både studenter og ansatte. Men det ble hevdet at dette ikke passet for alle – altså at det fortsatt var behov for skrivemaskinoperatører. Men, selvfølgelig, i dag ser vi at tekstbehandling er noe en må gjøre selv. Akkurat som søking.

59 Kai A. Olsen, Mange utlån? Argument: hundre tusener av utlån Da jeg kom til Høgskolen i Molde i 1982 bygde jeg fort opp en samling biblioteksbøker på kontoret – kanskje 50. Dette var bøker som jeg brukte i undervisning og forskning. Disse måtte fornyes, ofte hver fjerde uke. Om jeg hadde beholdt disse til i dag ville de generert: 50 (bøker) * 30 (år) * 52 (uker) / 4 (uker) = ca utlån! Dessuten: Vi kan ikke bruke statistikk for å prognostisere ”disruptive” endringer.

60 Kai A. Olsen, Sosial møteplass Selvfølgelig er biblioteket en sosial møteplass, avisrom, lesesal, grupperom, terminalrom, kanskje kaffe … Men er dette BIBLIOTEKET? En sosial møteplass kunne like godt være en del av kantina…

61 Kai A. Olsen, Et nytt bibliotek Et argument har vært at jeg beskriver biblioteket slik det var for 10 år siden. Da spør jeg, hvem har vedtatt å endre bibliotekets arbeidsoppgaver. Det har til eksempel aldri vært et tema ved min organisasjon. Og om jeg som forsker (en av de som publiserer mest ved Høgskolen i Molde) klarer meg uten det fysiske biblioteket – hvem skal dette nye biblioteket tjene? Joda, det er ikke alle som behersker nye media i dag, men om noen år?

62 Kai A. Olsen, Hva står igjen av det gamle biblioteket Bøker som er utgått fra forlag og som bare finnes på papir Men dette blir stadig færre, etter hvert er gamle bøker tilgjengelig på nett (gutenberg.org, bokhylla.no, forfatternes nettsider) PS. Men med et ubrukelig søkesystem

63 Kai A. Olsen, Tenke nytt Skal en overleve må en tenke helt nytt. Så nytt at universitetet ikke kan bruke biblioteket som en salderingspost. Kanskje en skal gå fra ”inn” til ”ut” – fra import til eksport?

64 Kai A. Olsen, Framtidens bibliotek? Framtidens fagbibliotek kan gi hjelp til: Å finne fram til aktuelle publiseringssteder for et manus. Gjøre våre egne arbeider mer synlige på nett, for å øke treffprosenten, referanser m.m. Å presentere (arkivere, registrere) forsknings- resultater og student- oppgaver (B.Sc, master og PhD) Håndtere forskningsdata

65 Kai A. Olsen, Et tilbakevendende problem Vi er lite flink til å markedsføre universitetet mot potensielle søkere Vi er lite flink til å fortelle om våre forsknings- resultater Vi er lite flink til å presentere studier, fag, og jobb-muligheter… Vi er lite flink til..,.. Dette krever kunnskap om data, informasjon, strukturering… Kan dette være en oppgave for framtidens bibliotek?

66 Kai A. Olsen, Framtidens bibliotek kan… Høgskolen i Molde oppretter nå en åpen undervisningsplattform - er det en jobb for framtidens bibliotek å organisere dette? Være med å utforme en overordnet informasjonspolitikk for institusjon (åpne kilder, tilrettilegging i forbindelse med e-læring…). Det trengs, norske høgskoler og universiteter lukker det meste av informasjon inne bak passord – i motsetning til MIT og mange andre.

67 Kai A. Olsen, Det store spørsmålet Om biblioteket går fra inn til ut, fra import- til eksportfunksjoner Hvilken kompetanse trenger en da? Kanskje en skulle lage et program for etterutdanning allerede nå? ?

68 Kai A. Olsen, Det som er sikkert IT erobrer verden Ingen, eller nesten ingen, vil kunne forvente å operere slik de ”alltid” har gjort. Overgangene kan gjøres smidigere og mindre smertefulle om vi ser hva som kommer. Uansett hva vi gjør – framtiden er her snart!


Laste ned ppt "10.07.2014 1 IBE110 Informasjonsteknologi Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google