Lærerutdanning som fjernundervisning

Presentasjon om: "Lærerutdanning som fjernundervisning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lærerutdanning som fjernundervisning
Nettlærer i praksis - hvordan skape et godt virtuelt læringsmiljø? Trondheim 3. og 4. Oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

2 Erfaringer fra nettbasert fjernundervisning
Dagrun Kibsgaard Sjøhelle, Høgskolen i Sør-Trøndelag Erfaringer fra nettbasert fjernundervisning 32 studenter - tar allmennlærer-utdanning som desentralisert fjernstudium kombinert med samlinger (”nettklasse”) norsklærere og andre lærere som er knyttet til nettklassen Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

3 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle
Mål utdanne dyktige norsklærere med solid basiskunnskap, evne til å anvende kunnskapen og reflektere over egen undervisningspraksis stimulere til og evaluere IKT-baserte læringsformer der studentene tar aktivt del i sin egen læringsprosess utvikler en felles forståelse knyttet til samarbeid utnytter hverandres ressurser i et læringsfellesskap Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

4 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Teoretisk rammeverk Vygotsky: Kognitiv utvikling er knyttet til sosial interaksjon. Språkets betydning. Den proksimale utviklingssone Bruner: stillasbygging Bakthin: dialogens betydning Lave og Wenger: Læring skjer gjennom perifer, legitim deltakelse til fullverdig medlemskap i et praksisfellesskap Säljö: Læring handler om å kunne håndtere artefakter i form av symbolske systemer og fysiske redskaper. Læring skjer gjennom deltakelse i sosiale praksiser og gjennom kommunikasjon med andre. Vi lærer tenker og handler i samfunnsmessige praksiser, der vår adferd er integrert i virksomheter og der vi anvender redskaper. Læring handler om å kunne håndtere artefakter i form av symbolske systemer og fysiske redskaper. Det dreier seg ikke så mye om å overføre informasjon, men om å skape aktiviteter og miljøer der mennesker kommer i kontakt med og blir fortrolige med slike kulturelle redskaper. (Seljö 2000 norsk overs.) Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

5 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle
Virtuelle verktøy E-post Diskusjonsforum synkrone asynkrone Vevsider redigert av faglærer Vevsider redigert av studenter Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

6 Studentene samarbeider om
Dagrun Kibsgaard Sjøhelle, Høgskolen i Sør-Trøndelag Studentene samarbeider om å presentere fagstoff som hypertekster/nettpresentasjoner å analysere tekster i ulike sjangrer ulike former for respons på tekster i mange sjangrer å utvikle og reflektere over norskfaglige og tverrfaglige undervisningsopplegg gjennom samtalegrupper på nettet (asynkrone diskusjonsforum) aktiviteter knyttet til Problembasert læring (PBL) Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

7 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Støttestrukturer Tharp og Gallimore (1988) bygger på Bruners ideer om stillasbygging og opererer med seks måter å assistere elever på: modellering forsterkning respons instruksjon spørsmålstilling kognitiv strukturering Overført på studenter handler det om å være språklig forbilde, lage strukturer på nettet som studentene selv kan imitere og bruke i egen undervisning. Modellering kan også ses i sammenheng med måten faglærer forholder seg til studentgruppen på, hvilke initiativ som tas i ulike sammenhenger, hva slags holdninger som formidles i tilknytning til formidling og tilrettelegging osv. Si noe om lærerdiskurs. Flere alternative diskurser. Personlig. Fagdiskurs. Forsterkning må særlig ses i sammenheng med studentenes skriftlige arbeider, der veiledning med utgangs-punkt i det studentene mestrer, står sentralt. Som lærer fanger man dessuten opp interessante tema som studentene bidrar med i de elektroniske diskusjonsfora, og prøver å ”løfte” studenten ved å bekrefte, stille spørsmål, koble til fagteori osv. Forsterkning henger også nøye sammen med (3) respons. Studentene skal få tilbakemeldinger som setter dem i stand til å utvikle seg videre og utnytte sitt læringspotensial. Dette kan skje på mange måter, som individuell respons, grupperespons på tekster og framføringer, som samtaler eller ved at studentene får responsmodeller som setter dem i stand til å veilede hver-andre og seg selv. (4-6) Instruksjon, spørsmålstilling og kognitiv strukturering er også viktige kategorier innen stillasbygging. Instruksjonen bør være presis og entydig, men ikke autoritær. Spørsmål og kognitiv strukturering vil i mange tilfeller være en del av instruksjonen. Hva kognitive strukturer angår, handler det mye om å bevisstgjøre studenter om kunnskap de allerede har og hjelpe dem å organisere denne kunnskapen og sette den inn i nye sammenhenger. Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

8 Om forventninger og felles forståelse
Første fase: Studentene ønsker individuell oppfølging og etterlyser konkrete oppgaver de skal besvare. Holdningsarbeid nødvendig Andre fase: Samarbeid. Fokus fra lærerstyring til lærerstøtte. Holdningsendring Tredje fase: Bevisstgjøringsfase. Faglig utvikling i et læringsfellesskap Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

9 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Hva kan vi se så langt positiv sammenheng mellom økt faglig deltakelse på nettet og faglig refleksjon (vises i individuelle tekster). metaspråklig kompetanse styrkes når studentene skriver mye og utveksler fagstoff skriftlig skriveferdigheten ser ut til å bedres ved at studentene skriver mye i diskusjonsforum studentene har greid å etablere et godt læringsfellesskap gjennom nettbasert interaksjon Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

10 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle
Eksempel på fagside i norsk Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle