Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samfunnvitenskapelige begreper Sosiologi og barnehagen Ronald Nolet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samfunnvitenskapelige begreper Sosiologi og barnehagen Ronald Nolet."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Samfunnvitenskapelige begreper Sosiologi og barnehagen Ronald Nolet

3 Sosiologi Det systematiske studiet av den sosiale virkelighet Sosiologi er en samfunnsvitenskap som utforsker konkrete erfaringer (empiri) og beskriver relasjonene mellom individer eller grupper For barnehagen betyr dette relasjonene mellom barna og dets foresatte og personalet I dette inngår også relasjonene mellom personalet og samfunnet det lever i

4 Sosial samhandling Sosial samhandling er nødvendig for at barn skal kunne utvikle seg til sosiale individer Som førskolelærere må man kunne kartlegge, beskrive og fortolke barns sosiale atferd i barnehagen Vi skiller gjerne mellom begrepene atferd, sosial handling og samhandling, der Atferd kan defineres som aktivitetene menneskene foretar seg

5 Sosial handling kan defineres som handlinger som er meningsbærende og målrettet… …og Samhandling som meningsbærende og målrettede handlinger mellom to eller flere aktører I en småbarnsavdeling finner vi ofte 9 barn og 3 voksne Relasjonsmulighetene kan beregnes ut fra en formel der = 12 personer totalt ganger 12 – 1 (seg selv) = 132 delt på 2 = 66 relasjonsmuligheter osv…

6 Sosiale grupper Sosialiseringsprosesser varer hele livet Vi skiller mellom primær og sekundær sosialisering Primærsosialisering foregår på en arena der aktørene har nære og varige sosiale relasjoner

7 Primærsosialisering Arenaen er gjerne familien I familien formidles det ofte de grunnleggende normer, holdninger, verdier og kulturene som preger samfunnet Ofte kalles sosialiseringsprosessene i familien for oppdragelse (oppseding)

8 Sekundærsosialisering Sekundærsosialisering foregår på arenaer der aktørene har løsere bånd til hverandre Aktørene blir her ført inn i spesifikke roller Barnehagen og skolen er et eksempel på en slik arena Holdningsskapende arbeid vil også foregå i den sekundære arenaen Spørsmålet blir derfor: hvordan skal arbeidsfordelingen være mellom de to arenaer?

9 Ulike perspektiver på samfunnet Bytteperspektiv – setter fokus på utvekslingen av verdier som foregår i barnehagen Integrasjonsperspektiv – hvilke roller som fins i barnehagen Konfliktperspektiv – konflikter er uunngåelig i alle sosiale systemer Symbolsk perspektiv – forstå meninger med virksomheten, fokuserer på den symbolske betydningen fenomenene har for den enkelte aktør

10 Normdanning Samfunnet har et norm og regelverk Avvik fra dette sanksjoneres negativt Konformitet belønnes (sanksjoneres positivt) Konflikteorien hevder at normdanning tjener de herskendes interesser Bruker negative sanksjoner for å beholde makta

11 Integrasjonsteorien legger større vekt på internalisering og indre konflikter og selvkontroll De hevder at avvik (og sanksjoner mot dette) er det unormale Konfliktteorien hevder at sanksjoner (og avvik) er normaltilstanden

12 Sosial kontroll Begge retninger sier at sosial kontroll består i forebygging av sosiale konflikter gjennom normalisering og reaksjoner mot avvik Avvik defineres som en konflikt mellom individer eller grupper og resten av samfunnet Avvik er derfor avvik fra storsamfunnets atferdsregler

13 Dersom tilslutningen til bestemte normer går ned (til f.eks 50 % av befolkningen), går avvik over til konflikt Eksempler er nye trosretninger som var avvik før er blitt vanlige oppfatninger (Middelalder, H.N.Hauge osv) Nasjonale og lokale myndigheter definerer hva som er normalt og ikke

14 De vedtar lover og forskrifter som regulerer konflikter og setter grenser for borgernes handlinger Men lavere forvaltningsorganer spesifiserer forskriftene Organisasjoner og foretak utformer formelle regler for virksomheten Derfor utelukkes store deler av folket i normdanningen

15 Bare en liten del av samfunnsnormene bestemmes gjennom politiske vedtak I tillegg kommer de uskrevne religiøse og moralske budene Og normer for hva som er sant og rett innenfor vitenskap, kunst, skikk & bruk, folkeopinion kommer også i tillegg Folkelig innflytelse i normdanning er derfor svært begrenset

16 Normene må derfor også formidles Vanlig foregår dette gjennom samhandling, eksplisitt eller implisitt gjennom sanksjoner På storsamfunns nivå mer høytidelig Som kunngjøringer og publikasjoner fra myndighetene De generelle regler og tolkninger av disse foregår i skoler, kirkesamfunnet, familien, massemedia osv.

17 Sosialiseringsprosessene består derfor i stor grad av å gi normkunnskap Problemer oppstår når kart og terreng ikke stemmer Altså når det innlærte ikke stemmer med reaksjonene man møte senere i livet

18 Mer om bytteperspektivet Dette perspektivet er hentet fra sosialøkonomiens tenkning Man tenker seg et marked med ulike aktører På markedet byttes det varer og tjenester (produkter og arbeidskraft og lønn) Sosial bytte teori fokuserer på belønning og kostnader i samspillsituasjoner Den enkelte ønsker å opprettholde samspillet

19 Ved å sikre seg et positivt bytte i samspillet – men ikke så mye at relasjonene trues Dette vil føre til gjensidige, varige positive relasjoner Dette betinger av to faktorer: 1. En eller flere aktører kan tilby noe som andre vil ha 2. Den som ønsker å bytte har noe å tilby selv

20 Ytre betingelser for bytteforfoldet Materielle forhold – virker inn på de fysiske utforming og… …hvilke ressurser har aktørene tilgang til Kulturelle forhold – de sosiale normene for akseptabel atferd Relasjonelle forhold – handler om hvordan forholdet mellom samhandlingspartnere er Se s. 99 figur: Hovedelementer i et bytteforhold mellom barn

21 Samhandlingsmønsteret i barnehagen Samhandling mellom barn og mellom barn og voksne og mellom voksne utgjør over tid et mønster Vi definerer dette mønsteret som en sosial relasjon Dersom denne relasjonen innebærer gjensidighet og de ytre betingelsene er kjent, vil bestemte handlingsvalg framtre som de mest fornuftige

22 Gjennom utveksling av goder, bekreftelser av hverandres status og plass (bytteperspektivet), befestes det sosiale mønsteret Å analysere grunnlaget for sosialt bytte i en barnehage er vanskelig Dette fordi det fins mange aktører i en barnehage Lek er f.eks et gode – men for at leken kan fungere må det være en struktur Strukturen bestemmes av aktørenes sosiale statusposisjon

23 Integrasjonsperspektivet Integrasjonsperspektivet er opptatt av hvordan samspillet mellom individ og omgivelser er med på å forme aktørenes holdninger og handlinger Rolleteori er nyttig i denne sammenhengen Barnehagen er et sosialt system Med sosiale relasjoner mellom individer og grupper

24 Barn er ikke bare medlem av ett sosialt system – men av mange I sosiologien kalles plassen barnet har posisjon I antropologien kalles den status De voksnes plass kalles stillinger Til hver stilling er det knyttet bestemte oppgaver

25 Roller Ansvar og arbeidsdelingen er sentrale begreper i rolleteorien Stabile forventninger knyttet til en bestemt posisjon i det sosiale systemet, kaller vi en rolle Forventningene kan være relatert til både innhold og form (se fig. 2:5 s. 103 i Hyrve et all)

26 En sosial norm er forventninger om hvordan en skal opptre i en gitt situasjon Normene og forventningene er ikke tilfeldige men stabile, ofte utviklet av andre…de såkalte normsendere Fiktivt normpress oppstår når forventningene er innbilte (samsvarer ikke med virkeligheten) I barnehagen finner vi mange ulike roller

27 Kjønnsroller Styrerroller Venneroller Forelderroller Osv. osv

28 Rolleatferd Måten rolleinnehaver lever opp til rolle- forventningene kalles rolleatferd Det er ikke alltid samsvar mellom normer og rolleatferd

29 Venner Mann/ kvinne Kommune Foreldre Barn Styrer Avdelings- leder

30 Rolleforventningen uttrykkes gjennom kommunikasjon Dersom en rolle vanskelig kan tenkes uten en annen rolle, kalles det for komplementære roller Eksempler på dette: far/sønn, mor/datter, patient/lege, førskolelærer/barn osv

31 Når ulike normsendere retter motstridende forventninger mot en person, kalles dette krysspress Vi identifiserer rollekonflikter i to typer: Rollesett konflikter – konflikter som innehar forenlige og uforenlige forventninger innen en rolle Sosiuskonflikter – konflikter mellom flere roller som en person har

32 Funksjonalisme I denne tilnærmingen spør vi hvilke funksjoner de forskjellige elementene har i barnehagen Hvilke konsekvenser har oppbyggingen av barnehagen For eksempel: hvilke konsekvenser har arbeidsdelingen, inndelingen av 0 – 2 årsavdelinger eller 3 – 6 årsavdelinger

33 Harmoni Funksjonalismens mål er å oppnå harmoni Konflikter betraktes som unormal Ved konflikt arbeides det for å finne fram til tiltak for å endre situasjonen Tanken er at det arbeides best i en barnehage der det er ro og harmoni

34 Mekanisk og organisk solidaritet Emile Durkheim introduserte begrepene mekanisk og organisk solidaritet Mekanisk solidaritet bygger på at medlemmene er like Denne likheten fører til indre samhold og integrering, hevdes det Dette innebærer at alle i personalgruppen gjør det samme

35 Organisk solidaritet Organisk solidaritet bygger på medlemmenes ulikhet Personalgruppen har ulik spesialisering Men er likevel avhengig av hverandre Vi får da en klarere arbeidsdeling Det hevdes at barnehagen har endret seg fra mekanisk til organisk solidaritet med den økte spesialisering

36 De ulike rollene i barnehagen utfyller hverandre og samlet sett utgjør de en helhet Repstad peker på at mål og funksjon ikke er det samme Et mål er noe barnehagen utarbeider (f.eks årsplaner) Konsekvensen av målene, tiltak osv. kalles funksjon

37 Konsekvensene er ikke alltid tilsiktet Tar man ut barn for å trene de(n) opp i noe de(n) ikke behersker så godt ennå kan det føre til at barna blir stemplet som dumme Merton skiller mellom manifeste og latente funksjoner Den manifeste er tilsiktet og erkjent Den latente er skjult og ikke tilsiktet


Laste ned ppt "Samfunnvitenskapelige begreper Sosiologi og barnehagen Ronald Nolet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google