Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Teori I: Introduksjon + klassiske storteorier (Grand Theories) Planen for forelesningene: Noen avvik i forhold til boken når det gjelder kapittel 6 og.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Teori I: Introduksjon + klassiske storteorier (Grand Theories) Planen for forelesningene: Noen avvik i forhold til boken når det gjelder kapittel 6 og."— Utskrift av presentasjonen:

1 Teori I: Introduksjon + klassiske storteorier (Grand Theories) Planen for forelesningene: Noen avvik i forhold til boken når det gjelder kapittel 6 og 7 Dette er en pragmatisk løsning i forhold til hvor jeg mener de sentrale linkene i teorien ligger

2 Å teoretisere Ikke noe bare sosiologer driver med Å spekulere over empiriske spørsmål om hverdagsliv eller verden, og å gi forsøksvise svar på disse spørsmålene, er å lage teorier. Noe forenklet består teori i å finne visse premisser som kan bidra til å svare på empiriske spørsmål. I sosiologisk teori er disse premissene formulert mest mulig systematisk og sammenhengende Det finnes ulike teoritradisjoner fordi man eksplisitt eller implisitt legger ulike premisser til grunn, og ulike antakelser om sammenhengen mellom premissene Til forskjell fra ”teoretisering” i hverdagslivet vil sosiologisk teori si noe om det generelle eller universelle, ikke om det partikulære: Hvorfor får folk jevnt over færre barn enn før i Vest-Europa?

3 Klassiske storteorier Skal innom Marx, Weber, Durkheim – Ritzer nevner også Veblen (artig figur!) og et avsnitt om Simmel, som imidlertid er mer relevant i ”mikro”-teori. Den klassiske sosiologiens bekymring: Følgene av urbanisering, industrialisering og sekularisering

4 Durkheim Mekanisk og organisk solidaritet Som historieteori: Overgangen skjer i form av økt tetthet – både numerisk (antall individer) og når det gjelder interaksjonshyppighet (f.eks. handel mellom ulike samfunn) Overgangen er en forutsetning for harmoni i komplekse samfunn, og er også ”samfunsøkonomisk effektiv”.

5 Samfunnets kollektive bevissthet Ideer som deles av et samfunns medlemmer – kollektiv fordi alle ideer ikke kan kjennes av hvert enkelt medlem, men av samfunnet som helhet Religiøse ritualer i primitive samfunn er et eksempel på et uttrykk for samfunnets kollektive bevissthet i samfunn preget av mekanisk solidaritet Den kollektive bevisstheten spiller en mindre rolle i organiske, komplekse samfunn Repressivt og restitutivt lovverk – fra mekanisk til organisk solidaritet – skyldes svekket kollektiv bevissthet – den er derfor mindre truet av f.eks. blasfemi

6 Sosiale fakta Henger sammen med Durkheims ønske om å etablere sosiologien som disiplin, avgrenset fra psykologi Sosiale fakta skal behandles som ting: Empriske studier til forskjell fra filosofi. De var også sosiale fakta, dvs. de kan ikke reduseres til tilstander i aktørens psyke (f.eks. selvmordsrate) To typer sosiale fakta: Materielle og immaterielle I dag vil vi kanskje kalle dem henholdsvis sosiale strukturer og sosiale institusjoner

7 Anomi Viktig begrep fordi det inneholder viktige deler av det som utgjorde Durkheims ”bekymring” A Nomos – Uten lov, sosiologisk: Normløshet, normforvirring eller uklarhet. I en tilstand av anomi er aktøren utilfreds fordi han ikke vet hva som forventes av ham normativt. Durkheim hevder at mennesket ikke har noen naturlige instinkter som begrenser deres behov (”Mye vil ha mer”, ”gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet”). Hvis samfunnets institusjoner ikke begrenser våre behov, vil vi føle oss rastløse og utilfredse

8 Marx Visjon: Undersøke forutsetningene for et samfunn hvor alle kan leve i samsvar med sitt potensiale Kapitalismen er for Marx et fremskritt, med sin voldsomme produksjonsvekst og dermed evne til å tilfredsstille behov I tidligere samfunn (jeger og sankesamfunn, føydalisme etc.) var det nødvendig å legge ned mye mer arbeidstid for å skaffe livsnødvendigheter Kapitalismen skaper ikke frihet, men avhengighet, for de fleste, og arbeidet i en fabrikk kan ikke tilfredsstille eller svare til det som er menneskets potensiale (man kan være skomaker om morgenen, jeger om dagen, fisker om ettermiddagen og filosof om kvelden).

9 Fremmedgjøring Arbeid er for Marx noe kreativt; det ligger i menneskets natur å ville skape noe Under kapitalismen er dette ikke mulig – produksjonen foregår på en måte som hindrer folk i å utnytte sine kapiasiteter – de fremmedgjøres for og fra sitt potensiale Menneskets sanne vesen er arbeid – og fra naturens side er man organisk forbundet med sin produktive virksomhet, med produktene man lager, med de man står og eventuelt jobber sammen med, og med sitt potensiale. Fremmedgjøring vil si at disse forbindelsene brytes ned eller ikke lar seg virkeliggjøre Under kapitalismen er det andre som velger arbeidsoppgaver for deg og hvordan det skal gjøres. De eier også de produkter som produseres. Og man separeres fra sine medmennesker – andre arbeidere.

10 Marx om kapitalismen Juridisk: Rettslig fristilling av eiendomsløse. Kapialisme for Marx er rettslig fristilling og privat eiendomsrett til produksjonsmidlene Den teknologiske utviklingen skaper en utskillelse av to hovedklasser; kapitalister og proletariatet. Kapitalismen skaper en merverdi av arbeidet – differansen mellom lønn og en vares pris Arbeid er kilden til verdiskaping (arbeidsverditeorien) Utbytting består i at arbeideren arbeider lenger enn det som er nødvendig for å reprodusere arbeidskarften, og kapitalisten tar gjennom profitt hele eller deler av dette overskuddet.

11 Historisk materialisme Basis og overbygning Teknologisk endring som drivkraften i samfunnsendring - materialisme

12 Ideologiteorien Bevissthetens materielle forutsetninger Ideologi er en form for ”falsk bevissthet” Virkeligheten trer ikke fram for bevisstheten slik den ”egentlig” er The American Dream kan være et eksempel på ideologi i denne forstand Man må nå et nivå av klassebevissthet – å erkjenne sin egentlige situasjon

13 Kapitalismens selvødeleggelse og kommunismen Marx sa lite om det kommunistiske idealsamfunn, men tenkte seg at det var det første hvor man kunne realisere det menneskelige potensiale. Som i jeger- og sankersamfunnet var man friere, men man hadde samtidig teknologi for høy produktivitet. Kapitalismen har innebygde motsetninger som vil lede til dens undergang, i tillegg til fremveksten av klassebevissthet.

14 Weber Samfunnets rasjonalisering Ulike typer rasjonalitet: - Praktisk rasjonalitet – måten vi slår oss fram på i dagliglivet. Mange rutiniserte handlinger, men vi har strategier for å løse uventede problemer. Om bussen ikke går, kan vi i nødsfall ta en drosje eller gå. ”Hverdagsrasjonalitet” – å finne den enkleste måten å gjøre ting på. Teoretisk rasjonalitet – Forsøk på å forstå virkeligheten ved hjelp av begreper med høyt abstraksjonsnivå. Sosiologisk teori er i større eller mindre grad et uttrykk for teoretisk rasjonalitet. Å utarbeide en rasjonell oppfatning av verden – snarere enn å handle rasjonelt i verden. Substansiell rasjonalitet – Å handle ut fra praktisk rasjonalitet, men på grunnlag av bestemte verdisystemer. Regndansen er substansielt rasjonell for et primitivt folk som tror den vil føre til regn Formell rasjonalitet – kalles ofte for formålsrasjonalitet – Valget av handling for å nå et mål er basert på prosedyrer, regler, og lover som er gyldige for alle. Byråkratiet som stjerne-eksempel. Det er den formelle rasjonalitet som i følge Weber er det spesielle kjennetegnet på industrisamfunnet eller det moderne kapitalistiske samfunn slik det vokste fram i vesten.

15 Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd Protestantismen, og mer spesielt calvinismen, som et sett av ideer som kunne tenkes å ha fremmet kapitalakkumulasjon og kapitalisme

16 Verdensreligionene: Konfusianisme og hinduisme Hadde mange ytre forutsetninger for å kunne utvikle kapitalisme, men så skjedde ikke Konfusianismen: Arbeidet var under ens verdighet, selv om rikdom var verdsatt – ligner adelen i Europas middelalder Lite endringsorientering: Hinduismen: Kastesystemet hindret troen på å bevege seg oppover i de sosiale lagene. Frelse skjer gjennom lydig regelfølging, mens det for kalvinistene var rom for kreativitet Generelt: En forutsetning for rasjonell kapitalisme er å viske ut skillet mellom ”intern” og ”ekstern” etikk

17 Autoritet (Herredømme) og rasjonalisering Legitim makt Tradisjonell Karismatisk Legal-rasjonell

18 Byråkratiet Webers analyse av byråkratiet hviler på et metodologisk grep: Idealtypen Mellomposisjon i forhold til den tyske metodestriden – kombinerer analytisk forenkling med mer nitidige beskrivelser av kompleksitet Abstrakte modeller av typiske trekk ved et fenomen, så som nettopp byråkratiet eller markedet. Rendyrker visse sider ved et fenomen for så å sammenholde empiriske tilfeller med idealtypen.

19 Byråkratiet virkemåte Det rasjonelle byråkrati er en idealtype konstruert av Weber med følgende egenskaper: Offisielle funksjoner blir et kontor hvor den ansatte er bundet av regler Hvert kontor har et spesifisert kompetanseområde Hvert kontor skal utøve bestemte oppgaver, har makt til dette og tvangsmidler til å få oppgavene gjennomført Organisasjonen som helhet er hierarkisk strukturert Til hvert kontor trengs spesifisert utdannelse for å fylle oppgavene

20 Byråkratiets funksjoner Byråkratiet er upartisk Sikrer forutsigbarhet – like saker behandles likt Parsons ville kalt det universalistisk, affektnøytralt og basert på ytelse og spesifisitet


Laste ned ppt "Teori I: Introduksjon + klassiske storteorier (Grand Theories) Planen for forelesningene: Noen avvik i forhold til boken når det gjelder kapittel 6 og."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google