Gutte- og pikeboktradisjonen

Presentasjon om: "Gutte- og pikeboktradisjonen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gutte- og pikeboktradisjonen

2 Ungpikebøker, mer kritiske
Klasse-aspektet Jan Bluhme-fortellinger – utvikling til rolle som godseier, Inger Johanne har ingen slik framtid Ungpikebøker, mer kritiske

3 Louisa M. Alcott Little Women, 1868 (Småfrøkner, 1923)

4 Småfrøknenes modningsprosess
Meg - forfengelig Jo - hissig Beth – sjenert Amy - egoistisk Tradisjon av oppdragende litteratur: John Bunyans Pilgrim’s Progress (1678)

5 Jo og kvinnerollen Jo - Josephine Den intellektuelle
Maskulin oppførsel og språkbruk Lite feminint utseende ”mannen i huset”

6 Norske utg og 1951

7 Personkarakteristikk, til analyse
Flat / rund Statisk / dynamisk Stiliserte (Pippi) / naturlige (Anne fra Bjørkely) Typiske / individuelle Konsekvente / inkonsekvente Helhetlig / fragmentarisk Ugjennomtrengelige / forståelige

8 Egenskaper Sterk – vakker Voldsomme – aggresjonshemmete Harde, ufølsomme – milde, emosjonelle Konkurrerende – selvoppofrende Grådige – omtenksomme, omsorgsfulle Beskyttende – sårbare Selvstendige – avhengige Aktiv – passiv Rasjonelle - intuitive

9

10 Estrid Ott: Siri fra Svalbard, 1939
Siri: lange skritt, kortklippet, nikkers, rasende, sørgerender på neglene, gutteaktig, dårlig til å lage mat, vill og ”ustyren”, stor kjærlighet til faren. Grethe: hånlig, spydig, overlegen (2 g.), hudpleie, sminke, forfengelighet, damelatter.

11 Simone de Beauvoir: Det annet kjønn (1949)
Kvinner og menn i hhv. Trancendent rolle – overskridelsens subjekt Immanent rolle – gjentakelsens objekt Gutteboka knyttet til trancendens Jenteboka til immanens, men med unntak

12 Gutteboktradisjonen Falck-Ytter – eventyr og eksotisme
Bernt Lie – Tromsø-fortellinger Einar Spang – sjøfortellinger Håkon Evjenth – naturfortellinger Bernhard Stokke – historiske fortellinger Sverre S. Amundsen – biografier, reiser Leif Hamre – flyfortellinger

13 ”Flickboken är inte minst en väsentlig och betydelssfull faktor i kvinnans kulturhistoria. Litteratuhistorisk sett är den revolutionerande. Ty flickboken gav den unga flickan och den unga kvinnan en plats i litteraturen” Boel Westin

14 Jenteboktradisjonen Dikken Zwilgmeyer Barbra Ring Eugenie Winther
Estrid Ott Aimée Sommerfelt Annik Saxegaard Evi Bøgenæs

15 Dikken Zwilgmeyer Risør. Byfogdens datter Skrev for barn og for voksne Skilte mellom de to Kritisk til kvinnens posisjon i samfunnet Negativ mottakelse (Sigrid Undset 1913)

16 «Eiebakke» av Dikken Zwilgmeyer
Vi børn, 1890 Dagbokpreget Jentefrihet – aktiv, impulsiv, utprøvende

17 Inger Johanne-bøkene, den moderne norske jenteboka
Ny jentetype Ny fortelleform Aktiv, viljesterk selvstendig Impulsiv Byfogdens datter Jeg-fortelling Tretten-årings stemme Dekker forfatteren Kan assosiere fritt, være respektløs Uten voksen fornuft Personlig moral

18 To viktige forlagsserier
Gyldendals Gode Gutte- og Pikebøker GGG og GGP Aschehougs utvalte(sic.) for gutter og piker

19 Hva med dagens barnelitteratur? Hvordan leser barna, hva leter de etter?
Gunilla Molloy: «Tenåringsjenters motstandslesing»

20 Nina Med: Dagens heltinner?
Heltinner (6%): Kriterier Hovedperson (40%) Utfører en dåd Grenseoverskridende Sterke heltinner eller grenseheltinner

21 Kjønnsforkledde jenter
Brudd med det heteronormative Essensialisme og konstruktivisme Performativitet og iscenesettelse – man gjør kjønn, i tillegg til å være kjønn Ulf Stark: Dårfinkar osch Dönickar – om Simon / Simone – 1984

22 Svein Slettan Arne Berggren – Rune Belsvik – Harald Rosenløw Eeg -

23 «Gender trouble» Kjønn og overskridelse i dag

24

25

26

27 Att formge en flicka Vem frågar sej: varför ser den här ungen ut just på det här viset? Hur är denna flicka skildrad? Vilka villkor har format henne? Med vilka medel och verktyg – tekniska och intellektuella – arbetar illustratören? Gunna Grähs 2009

28

29

30