Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Gutte- og pikeboktradisjonen. Klasse-aspektet Jan Bluhme-fortellinger – utvikling til rolle som godseier, Inger Johanne har ingen slik framtid Ungpikebøker,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Gutte- og pikeboktradisjonen. Klasse-aspektet Jan Bluhme-fortellinger – utvikling til rolle som godseier, Inger Johanne har ingen slik framtid Ungpikebøker,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gutte- og pikeboktradisjonen

2 Klasse-aspektet Jan Bluhme-fortellinger – utvikling til rolle som godseier, Inger Johanne har ingen slik framtid Ungpikebøker, mer kritiske

3 Louisa M. Alcott Little Women, 1868 (Småfrøkner, 1923)

4 Småfrøknenes modningsprosess  Meg - forfengelig  Jo - hissig  Beth – sjenert  Amy - egoistisk  Tradisjon av oppdragende litteratur: John Bunyans Pilgrim’s Progress (1678)

5 Jo og kvinnerollen Jo - Josephine Den intellektuelle Maskulin oppførsel og språkbruk Lite feminint utseende ”mannen i huset”

6 Norske utg og 1951

7 Personkarakteristikk, til analyse Flat / rund Statisk / dynamisk Stiliserte (Pippi) / naturlige (Anne fra Bjørkely) Typiske / individuelle Konsekvente / inkonsekvente Helhetlig / fragmentarisk Ugjennomtrengelige / forståelige

8 Egenskaper Sterk – vakker Voldsomme – aggresjonshemmete Harde, ufølsomme – milde, emosjonelle Konkurrerende – selvoppofrende Grådige – omtenksomme, omsorgsfulle Beskyttende – sårbare Selvstendige – avhengige Aktiv – passiv Rasjonelle - intuitive

9

10 Estrid Ott: Siri fra Svalbard, 1939  Siri: lange skritt, kortklippet, nikkers, rasende, sørgerender på neglene, gutteaktig, dårlig til å lage mat, vill og ”ustyren”, stor kjærlighet til faren.  Grethe: hånlig, spydig, overlegen (2 g.), hudpleie, sminke, forfengelighet, damelatter.

11 Simone de Beauvoir: Det annet kjønn (1949)  Kvinner og menn i hhv.  Trancendent rolle – overskridelsens subjekt  Immanent rolle – gjentakelsens objekt  Gutteboka knyttet til trancendens  Jenteboka til immanens, men med unntak

12 Gutteboktradisjonen  Falck-Ytter – eventyr og eksotisme  Bernt Lie – Tromsø-fortellinger  Einar Spang – sjøfortellinger  Håkon Evjenth – naturfortellinger  Bernhard Stokke – historiske fortellinger  Sverre S. Amundsen – biografier, reiser  Leif Hamre – flyfortellinger

13 ”Flickboken är inte minst en väsentlig och betydelssfull faktor i kvinnans kulturhistoria. Litteratuhistorisk sett är den revolutionerande. Ty flickboken gav den unga flickan och den unga kvinnan en plats i litteraturen” Boel Westin

14 Jenteboktradisjonen  Dikken Zwilgmeyer  Barbra Ring  Eugenie Winther  Estrid Ott  Aimée Sommerfelt  Annik Saxegaard  Evi Bøgenæs

15 Dikken Zwilgmeyer Risør. Byfogdens datter Skrev for barn og for voksne Skilte mellom de to Kritisk til kvinnens posisjon i samfunnet Negativ mottakelse (Sigrid Undset 1913)

16 «Eiebakke» av Dikken Zwilgmeyer  Vi børn, 1890  Dagbokpreget  Jentefrihet – aktiv, impulsiv, utprøvende

17 Inger Johanne-bøkene, den moderne norske jenteboka  Aktiv, viljesterk selvstendig  Impulsiv  Byfogdens datter  Jeg-fortelling  Tretten-årings stemme  Dekker forfatteren  Kan assosiere fritt, være respektløs  Uten voksen fornuft  Personlig moral Ny jentetype Ny fortelleform

18 To viktige forlagsserier  Gyldendals Gode Gutte- og Pikebøker  GGG og GGP  Aschehougs utvalte(sic.) for gutter og piker

19 Hva med dagens barnelitteratur? Hvordan leser barna, hva leter de etter? Gunilla Molloy: «Tenåringsjenters motstandslesing»

20 Nina Med: Dagens heltinner? Heltinner (6%): Kriterier Hovedperson (40%) Utfører en dåd Grenseoverskridende Sterke heltinner eller grenseheltinner

21 Kjønnsforkledde jenter  Brudd med det heteronormative  Essensialisme og konstruktivisme  Performativitet og iscenesettelse – man gjør kjønn, i tillegg til å være kjønn  Ulf Stark: Dårfinkar osch Dönickar – om Simon / Simone – 1984 

22 Svein Slettan Arne Berggren – Rune Belsvik – Harald Rosenløw Eeg -

23 «Gender trouble» Kjønn og overskridelse i dag

24

25

26

27 Att formge en flicka Vem frågar sej: varför ser den här ungen ut just på det här viset? Hur är denna flicka skildrad? Vilka villkor har format henne? Med vilka medel och verktyg – tekniska och intellektuella – arbetar illustratören? Gunna Grähs 2009

28

29

30


Laste ned ppt "Gutte- og pikeboktradisjonen. Klasse-aspektet Jan Bluhme-fortellinger – utvikling til rolle som godseier, Inger Johanne har ingen slik framtid Ungpikebøker,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google