Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Førsteamanuensis Alla Pozdnakova Senter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Førsteamanuensis Alla Pozdnakova Senter."— Utskrift av presentasjonen:

1 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Førsteamanuensis Alla Pozdnakova Senter for europarett

2 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Målet med rettsstudiet: –Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere og løse spørsmål etter gjeldende rett.

3 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hva er rett ?

4 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettsregel (rettsnorm) Rettsnormer og andre normer (moral, politiske normer) En rettsnorm: –Normerer adferd –Løser rettskonflikter Sanksjoner for brudd av rettsnormer Slått fast autoritativt av staten – av rett myndighet; i rette former; gitt i lov Håndheves med tvang

5 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Lovregler (lovbestemmelser) Ulovfestete regler (uskreven rett) Regeltyper

6 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskilder (rettskildefaktorer) Lovtekst Lovforarbeider og etterarbeider Lovformålet Rettspraksis Annen praksis Sedvane Reelle hensyn Juridisk litteratur

7 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Enhver regel sier hvilke betingelser, eller vilkår, som må være oppfylt for at en bestemt rettsfølge eller rettsvirkning skal inntre «Hvis- så» Reglenes fragmentariske karakter Hovedregel – unntak (+ unntak fra unntak)

8 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Lov og lovtekst Lover er avgjørende for løsningen på lovregulerte områder Autoritetsargument (vedtatt av lovgiveren) og hensyn til rettsikkerhet og forutberegnelighet

9 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom lovtekst og avtaler (kontrakter) –Preseptoriske lovbestemmelser (ufravikelige) –Deklaratoriske lovbestemmelser

10 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Oppgave 1: Tolkning Rettskildefaktorer (i en konkret oppgave) Tolkning av lovtekst og andre kilder

11 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Gruppearbeid med oppgave 1

12 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO

13 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskildelæren gir anvisning på en tolkningsprosess 3 spørsmål: 1.Hvilken rettskildemessig status den enkelte faktor generelt sett har og bør ha (relevans) 2.Hvilken veiledning den enkelte faktor gir i den aktuelle sak (slutning) 3.Hvilken faktor (i tilfelle av motstrid) har størst gjennomslagskraft (vekt) Relevans – slutning – vekt

14 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Å anvende en rettsregel i en konkret situasjon Regelanvendelses tre ledd: 1. Tolkning: Å finne meningsinnholdet i en regel 2. Bevisbedømmelse: hvordan bevisene vurderes for å få klarlagt fakta i saken 3. Subsumsjon: å anvende regelen på konkrete saksforhold

15 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO

16 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tolkning av lovtekst Lovteksten vil ha størst betydning hvis den språklige fortolkningen er klar Språklige sammenheng og loven som helhet Ordlyd: meningen med ord og uttrykk fastlegges ut fra vanlig språkbruk Ved valget mellom ulike tolkningsmuligheter velges den løsning som etter lovteksten er mest nærliggende

17 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Folketrygdloven § 12-3.Fortsatt medlemskap Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende fortsatt er medlem 1 i trygden.(Hovedvilkår) Den som ikke er medlem i trygden, får likevel uførepensjon dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid, se § 3-5 åttende ledd. (Unntak) Til den som har mindre enn 20 års botid, ytes det ….(Unntak fra unntak)§ 3-5

18 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tolkning av lovtekst Utvidende/innskrenkende tolkning Presiserende tolkning Antitetisk tolkning (motsetningsslutning)

19 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tolkning av lovtekst Forutsetter loven skjønnsmessig vurdering? –Lovteksten angir bare vurderingsmålestokk: «ugrunnet», «vesentlig», «urimelig», «utilbørlig» osv –«kan» eller «skal»? Når lovteksten er uklar, må rettsanvenderen ta stilling til hvordan lovregelen skal presiseres på grunnlag av andre tolkningsfaktorer enn de rent språklige

20 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Avveining mellom lovteksten og andre faktorer –Forarbeider –Reelle hensyn –Rettspraksis –Internasjonale regler –Andre kilder (nemnder)

21 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Reelle hensyn Generelle rettslige vurderinger Fagspesifikke vurderinger Har størst betydning for tolkningsspørsmål som en språklig fortolkning av teksten ikke gir noe sikkert svar på (og heller ikke lovforarbeider)

22 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Lovens forarbeider –Størst betydning ved presiserende lovtolkning –Norges Offentlige Utredninger (NOU) (ikke alltid) –Proposisjon til Stortinget (lovvedtak) Prop.L. –Innstilling til Stortinget (lovvedtak), Innst.L. –Stortingsforhandlingene Lovens forhistorie –den faktiske og rettslige bakgrunn Lovens formål (ratio legis)

23 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettspraksis som rettskildefaktor Høyesterettspraksis Nest viktigste rettskilde på lovregulerte område –lovtolkningen Viktigste rettskilde på ulovregulerte områder –Selvstendig grunnlag for rettsreglene Andre rettsavgjørelser kan også ha viss betydning

24 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Prejudikat: Avgjørelse av Høyesterett (5 dommere, storkammer eller plenum) Tar standpunkt til innholdet av gjeldende rett, og kan ha betydning utover den konkrete sak (prinsipiell betydning) Selvstendig rettskildefaktor (relevans)

25 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Andre rettsavgjørelser Høyesteretts ankeutvalg (tidligere Høyesteretts kjæremålsutvalg) –3 dommere –Presedensvirkningen beror på avgjørelsenes argumentasjonsverdi Lagmannsretts- og tingrettsavgjørelser –Liten selvstendig rettskildeverdi for overordnede eller sideordnede domstoler –Kan allikevel ha betydelig argumentasjonsverdi

26 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Annen praksis Tvisteorganers avgjørelser Utvalg, nemnder osv Kan ha betydelig argumentasjonsverdi Ikke selvstendig rettskildeverdi

27 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Sivilombudsmannens uttalelser Justisdepartementets Lovavdelingens uttalelser

28 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forvaltningsorganets skjønnsutøvelse Skjønnsutøvelse versus lovtolkning og subsumsjon Hva kan domstoler kontrollere?

29 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen 1 har særlig tilknytning til riket. … For å avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn skal det foretas en totalvurdering av saken. Det kan blant annet legges vekt på om … I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. …

30 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Regelkonflikter Hvilken regel skal ha forrang i tilfelle av motstrid Alminnelige og spesielle regler –Lex specialis- prinsippet ordner reglene etter hvor alminnelige eller spesielle reglene er Rettsreglenes trinnhøyde (Lex superior- prinsippet) Lex posterior – prinsippet angår forholdet mellom to regler som kom på forskjellige tidspunkter

31 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Grunnloven Formelle lover Kongelige resolusjoner Administrative forskrifter

32 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO

33 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Folkerettens rettskilder Art 38 Statutes of the International Court of Justice: International conventions International custom, as evidence of general practice accepted as law (opinio juris) General principles of law recognized by civilized nations Judicial decisions and teachings of the most highly qualified publicists

34 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tolkning av internasjonale regler Ved transformasjon –I utgangspunktet tolkes etter norsk lovtekst –Konvensjonskonform tolkning –Forrangsprinsippet ved motstrid Ved inkorporasjon –Tolkning av lover som inkorporer konvensjon eller direktiv – etter tolkningsprinsippene om traktater

35 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tolkning av traktater Wien-konvensjonen om traktatretten (1969) –Kodifiserer folkerettslig sedvanerett Ordlyd God tro Formål Forarbeider og forhistorie Etterfølgende praksis Andre folkerettsregler

36 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Jus cogens en tvingende folkerettslig norm som av det internasjonale samfunnet er akseptert og anerkjent som en norm det ikke kan gjøres unntak fra Forbud mot folkemord, angrepskrig, sjørøveri, slaveri Selvbestemmelses rett

37 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom norsk rett og folkerett Det dualistiske prinsipp/dualisme: –Folkeretten er et eget rettssystem og ikke uten videre en del av norsk rett Folkerettslige bestemmelser skal gjennomføres i intern norsk rett (gjennom transformasjon eller inkorporasjon) F.eks. Menneskerettsloven, EØS-loven

38 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Presumpsjonsprinsippet: norsk rett skal gjennom tolkning, så langt det er mulig, bringes i samsvar med folkeretten –Hensynet til å unngå folkerettsbrudd –Likner på EF-rettens prinsipp om direktivkonform tolkning Forrangsprinsippet: norsk rett har forrang i tilfelle av motstrid mellom norsk rett og folkeretten som ikke kan unngås ved tolkning Finanger I -saken

39 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EØS – avtale, EFTA og Norge EFTA: fri handel og fri konkurranse EØS-avtale: avtale mellom EFTA landene og EU Fire friheter er med i EØS

40 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Oppgave 2 Finanger I (Rt )

41 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Betydning av EU rettspraksis for norske domstoler EØS-avtalens art 6 –Rettspraksis etter inngåelsen av EØS-avtalen? Homogentitetsprinsippet taler for konformtolkning –EFTA-domstolen følger generelt EU-domstolens rettspraksis (ODA art 3) –Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol (ODA).Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol (ODA). EFTA domstolens rådgivende uttalelser skal tillegges «vesentlig vekt» av norske domstoler

42 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Generelle tolkningsmomenter Ensartet EØS Lojalitetsprinsippet (art 3 EØS) Ikke-diskrimineringsprinsippet (art 4 EØS) EU-konform tolkning (begrensninger)

43 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Finanger I Rt Har forordninger og direktiver direkte virkning i norsk rett? Direktivkonform tolkning av EØS-regler; Gir EØS-avtalen grunnlag for et tilsvarende prinsipp som det vi finner i fellesskapsretten? Forholdet til presumsjonsprinsippet i norsk rett

44 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EU-rettens forhold til nasjonale rettssystemer Et selvstendig, overnasjonalt rettssystem Kompetansefordeling Lojalitetsprinsippet EU-rettens forrang og direkte virkning Ekvivalensprinsippet Effektivitetsprinsippet

45 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Oppgave 3

46 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Noen tips til eksamen

47 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Målet med rettsstudiet: –”Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere og løse spørsmål etter gjeldende rett.” –”evnen til kritisk å vurdere hvordan rettsspørsmål bør løses”

48 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Læringskrav «God forståelse av» eller «kjennskap til»?

49 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forskjellige typer eksamensoppgaver –Teorispørsmål –Praktikumoppgaver –(eller begge deler)

50 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Teorispørsmål F eks å tolke en lovbestemmelse, analysere en rettsregel, vurdere et rettsspørsmål eller beskrive et juridisk begrep Hvordan er spørsmålet formulert?

51 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskildelæren gir anvisning på en tolkningsprosess 3 spørsmål: 1.Hvilken rettskildemessig status den enkelte faktor generelt sett har og bør ha (relevans) 2.Hvilken veiledning den enkelte faktor gir i den aktuelle sak (slutning) 3.Hvilken faktor (i tilfelle av motstrid) har størst gjennomslagskraft (vekt) Relevans – slutning – vekt

52 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hva er lovprinsippet? Tariffavtalers ufravikelighet: rettsgrunnlag og virkninger Gjør rede for hva som skal til for at domstolene nekter samværsrett etter barneloven, med særlig vekt på betydningen av barnets egen mening. Foreta en vurdering av rettstilstanden vedrørende nektelse av samværsrett.

53 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Praktikumoppgave Å løse praktiske «cases» Forstå faktum i oppgave og stille relevante rettslige spørsmål som oppgaven reiser Skille mellom det vesentlige, mindre vesentlige og uvesentlige Tolkning + konkret regelanvendelse

54 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Å anvende en rettsregel i en konkret situasjon Regelanvendelses tre ledd: 1. Tolkning: Å finne meningsinnholdet i en regel 2. Bevisbedømmelse: hvordan bevisene vurderes for å få klarlagt fakta i saken 3. Subsumsjon: å anvende regelen på konkrete saksforhold

55 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Koble sammen fakta i praktikumoppgaven med rettsreglene og subsumere Fremstilling og logikk i besvarelsen, i tillegg til oversikt over bakgrunnstoffet og analytiske evner Øvelse gjør mester

56 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tidsplanlegging på eksamen og tidsnød Alle spørsmål skal besvares men noen deler veier tyngre enn andre

57 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tillatte hjelpemidler –lovsamling –traktatsamling, –domsamling mfl Innarbeidelser (henvisninger og krysshenvisninger i hjelpemidler) midler-eksamen.html

58 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO

59 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Karakterfastsettelsen – bli kjent med regler om karaktersystem Helhetsvurdering av besvarelsen – hvilke aspekter tillegges vekt?

60 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO

61 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hvor finner man lover, forskrifter mm, rettspraksis? –Norsk Lovtidend (kunngjøring av lover) –Norsk Rettstidende (Høyesterett) –Rettens Gang (lagmannsrett, tingrett) Databaser –Lovdata –Gyldendal Rettsdata/Norsk lovkommentar


Laste ned ppt "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Førsteamanuensis Alla Pozdnakova Senter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google