Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rettsdogmatikk og rettspolitikk Rettsdogmatikk og rettspolitikk (de lege lata og de lege ferenda) Dag Wiese Schartum, AFIN.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rettsdogmatikk og rettspolitikk Rettsdogmatikk og rettspolitikk (de lege lata og de lege ferenda) Dag Wiese Schartum, AFIN."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rettsdogmatikk og rettspolitikk Rettsdogmatikk og rettspolitikk (de lege lata og de lege ferenda) Dag Wiese Schartum, AFIN

2 Rettsdogmatikk Handler om å finne frem til “gjeldende rett”, dvs til de bestående rettsregler Meget aktuell tilnærming innen forvaltningsinformatikk, men kan være aktuelt å modifisere metoden Anvender rettskildefaktorer i henhold til rettskildeprinsippene for å utlede rettsregler, jf “rettskildelære” og “rettsdogmatisk metode” Utleder rettsregler ved å tolke lovbestemmelser og andre rettskilder “Regel”  “lov”/”ordlyden” Viktig å skille mellom –rettsanvendelse (hvis - så skal x) og –skjønnsutøvelse (hvis - så kan x eller y) Tolkningsprosessen styres av rettskildeprinsippene

3  Rettskildeprinsippene Basert på "den juridiske kulturarv"  Rettsvitenskapen  Domstolpraksis, særlig Høyesterett Er uskrevne normer (retningslinjer) om  hva som kan telle som rettskildefaktorer  hvilke argumenter som kan utledes av rettskildefaktorene og  hvordan rettskildefaktorene skal samordnes

4  Rettskildefaktorer (argumentkilder) Lovgivning Formålsbestemmelser, virkeområde, kapittelinndeling, forskriftskompetanse, lov - forskrift, sentrale og lokale forskrifter, finne lover og forskrifter Forarbeider til lovgivning NOUer mv, Prop L og Innst. L (fra 1. oktober 2009), EUs rettsakter (direktiver og forordninger), finne forarbeider Menneskerettighetsloven Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SPK) mv. “skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning”, § 3 jf § 2 Rettspraksis Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, finne rettspraksis Andre myndigheters praksis Forvaltningsorganers praksis, tilsyn mv, kollegiale organer, programkode som praksis Privat praksis Avtalepraksis, bransjenormer, standarder mv Rettsoppfatninger i juridisk litteratur mv Autorative oppfatninger pga spesiell ekspertise mv, jf særlig juridisk forskning Reelle hensyn (hensynet til et godt resultat)  Rettslig bedømmelse av faktum  Fortolkning og utledning av rettsregler  Subsumsjon, jf ”saksdrevet fortolkning” Rettsdogmatisk metode, forts.

5  Betydningen av forvaltningsrettslige prinsipper:  for rettsanvendelse og skjønnsutøvelse, og  selvstendige rettslige normer (jf særlig rettspraksis) Legalitetsprinsippet (formell og materiell side) Legalitetsprinsippet som tolkingsregel? (”jo-jo”), jf f.eks. innskrenkende og utvidende fortolkning Prinsippet om forsvarlig saksbehandling (kontradiksjon, forsvarlig utredning og overprøving mv) Forholdsmessighetsprinsippet (mål - middel) Hvordan skal forvaltningens kompetanse benyttes?  Harmonisering av tolkingsresultater Motstrid  Total motstrid  Total-partiell motstrid  Partiell motstrid Eliminering av motstrid  Innskrenkende fortolkning  Prioritetsprinsipper  Lex superior -prinsippet (formell og materiell side)  Lex specialis-prinsippet  Lex posterior-prinsippet

6 § 2. Definisjoner I denne loven forstås med: 1) personopplysning: opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, NOU 1997: 19 Ot.prp. nr. 92 ( ) Direktiv 95/46/EF, art 2 a) Innst. O. nr. 51 ( ) Norske retts- og forvaltningsavgjørelserArtikkel 29-gruppen Viktig å kjenne: Prosedyrer Organisering Informasjonssystemer

7 Rettspolitikk eller allmennpolitikk? –Politiske resonnementer styres av politisk ideologi og andre typer verdigrunnlag (i utgangspunktet uten begrensninger). –Rettspolitiske resonnementer styres av rettslige idealer/prinsipper og har rettssystemet som ramme Rettspoltisk argumentasjon (= forskning?) Handler om å finne frem til foretrukne rettslige løsninger Ofte aktuelt å benytte i en forvaltningsinformatisk oppgave Noen metodiske krav –Krav til balanse i argumentasjon for begrunnelser og effekter/resultater –Argumentasjonen må både skje pro og kontra –Må argumentasjonen være uttømmende? –Det bør redegjøres for hvilken vekt en tillegger argumenter, og eventuelt begrunne vekten nærmere

8 Krav til rettspolitiske effekter/resultaterKrav til rettspolitiske effekter/resultater –Forslag bør produsere resultater/effekter som ligger innenfor rettslige idealer/prinsipper/grunnleggende rettigheter Forslag kan godt innebære endringer av institusjonelle og organisatoriske rammer Forslag vil ofte innebære endringer i prosesuelle og/eller materielle rammer –Forslag bør alltid ses i forhold til konsekvenser for rettssystemet for øvrig Rettssystemets effektivitet Rettsøkonomiske hensyn mv

9 Krav til rettspolitiske begrunnelserKrav til rettspolitiske begrunnelser –Kan være normative, og trenger da ikke være empirisk forankret Normative begrunnelser må likevel være knyttet til etablerte rettslige idealer/prinsipper/grunnleggende rettigheter –Eks.: Jeg kan argumentere for “databaseinnsyn” kun på grunnlag av offentlighetsprinsippet, og uten å forutsette en konkret effekt –Dersom en bruker faktiske forhold som begrunnelse, må det stilles vanlige krav til empirisk grunnlag –Eks.: Jeg begrunner et opplegg med automatisk utsendt rettsinformasjon med at det eksisterer et underforbruk av en rettighet - da må jeg kunne vise at dette er tilfellet!


Laste ned ppt "Rettsdogmatikk og rettspolitikk Rettsdogmatikk og rettspolitikk (de lege lata og de lege ferenda) Dag Wiese Schartum, AFIN."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google