Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kriminalstatistikken i kriminologien Heidi Mork Lomell IKRS, 30.08.2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kriminalstatistikken i kriminologien Heidi Mork Lomell IKRS, 30.08.2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kriminalstatistikken i kriminologien Heidi Mork Lomell IKRS,

2 ”De alt for store spørsmål” (N. Christie) Har vi mye kriminalitet? Øker den? Kan vi vente mer – eller en nedgang? Svar: Det vet vi ikke Det har vi aldri visst Det vil vi aldri få vite  Er dette et problem eller et funn?

3 Klipp fra partiprogrammene (Om kriminalitetsbildet og kriminalitetsutviklingen)  […] er bekymret over den stadig omseggripende kriminaliteten i samfunnet. […] er særlig bekymret for veksten i organisert kriminalitet, men ser også med uro på økningen i fysisk vold, familievold og seksuelle overgrep. Terskelen for bruk av vold synes stadig lavere, og i tillegg blir volden stadig grovere. Det er et stort samfunnsproblem at hverdags- og vinningskriminaliteten er økende.  Rå voldsbruk og bruk av våpen skjer oftere, og forbryterne blir stadig mer profesjonelle.  Både anmeldelsesstatistikk og levekårsundersøkelser viser at mange typer kriminalitet er redusert.  Kriminelle nettverk på tvers av landegrensene har fått større utbredelse og tar i bruk ny teknologi.  Blind vold, ran og andre former for kriminalitet begått av barn og ungdom har økt kraftig de siste årene, spesielt i storbyene.  Voldskriminaliteten er blitt grovere de siste årene, og ofte er gjerningsmannen påvirket av alkohol eller narkotika. Kriminalitetsbildet er i endring, og vi ser mer grov organisert kriminalitet med internasjonale forgreininger. Den har sitt utspring i miljøer som er stadig vanskeligere for politiet å trenge inn i.

4 Validitet  Hvor verdifull er statistikken for den problemstillingen man forsøker å belyse? ”Hvor mye kriminalitet er det i Norge?” ”Stiger kriminaliteten?” ”Hvor mange domfellelser for forbrytelser er det i Norge ett bestemt år?” ”Har fangetallet økt?” ”Hvilken forbrytelse har høyest oppklaringsprosent?”  Følsomhet: I forhold til alle fenomener som kan betegnes som kriminalitet  Selektivitet: I forhold til andre fenomener enn kriminalitet, og mellom ulike typer av kriminalitet

5 Reliabilitet  Hvor pålitelig er statistikken?  Nøyaktighet i registreringen  Instrumentstabilitet: Målestokken må bære stabil (uendret) over tid Særlig relevant for bruk av statistikken til å si noe om kriminalitetsutviklingen  Endring av statistikkens grunnlag – overgangen til StraSak Enklere rapportering Hva er ett lovbrudd?

6 Kriminalitetsbilder? Kontrollbilder?

7 Hva viser dette kartet?

8 Kriminalitet og mørketall. Straffesakskjeden

9 Oppklaringsprosentens betydning

10 Hvorfor har vi mørketall?  Handlingen oppdages ikke  Handlingen oppfattes ikke som kriminell  Handlingen møtes med annen reaksjon enn anmeldelse  Handlingen anmeldes ikke  Alvorlighet og sosial avstand påvirker anmeldelseshyppigheten

11 Mørketall – myte eller realitet?  Handlingsmørketall.  Mørketall innebærer en utenfrabetraktning. Mister det relasjonelle, det mellommenneskelige aspekt ved kriminalitet.  Den juridiske tolknings- og vurderings-ramme blir gitt forrang.

12 Voldsmann avslørt av kamera Offeret er ukjent, men en 28 år gammel mann ble likevel dømt for å ha slått ham i ansiktet. Ugjerningen ble nemlig fanget opp av politiets overvåkingskameraer. Ved hjelp av seks kameraer holder politiet øye med området rundt Oslo Sentralstasjon. Et av disse filmet den dømte 28-åringen og en kamerat, mens de jaget en ukjent mann i midten av 20-årene. Hendelsen fant sted tidlig søndag morgen den 26. mars i år. Film fra politiets kameraer viser at 28- åringen og kameraten først pratet vennlig med den ukjente mannen. Men da han plutselig la på sprang, løp de to kameratene etter. 28-åringen skal deretter ha slått mannen i ansiktet med knyttet neve. To polititjenestemenn rykket ut til Jernbanetorget og arresterte kameratene på bakgrunn av videoovervåkingen. 28-åringen nektet imidlertid å vedta et forelegg, og dermed havnet saken i Oslo byrett. 28-åringen skal ha erkjent overfor den ene politibetjenten at han hadde drukket øl og sprit, og denne forklarte i retten at tiltalte luktet alkohol og hadde røde og «flytende» øyne. Polititjenestemannen forklarte videre at han og en kollega ble beordret til Jernbanetorget fordi 28-åringen og hans kamerat var filmet mens de forulempet den ukjente mannen. Byretten festet lit til betjentens forklaring, og dømte28-åringen til en ubetinget bot på 3500 kroner for overtredelse av Drukkenskapsloven, paragraf 17. Han ble også ilagt saksomkostninger på 5200 kroner. (Aftenposten )

13 Forutsetninger for å lage en kriminalstatistikk  At ”kriminalitet” er noe som kan telles Klassifikasjons- eller vurderingsskjema som kan skille ut de fenomenene som vi ønsker å telle. For eksempel lover. Hvorfor er dette så vanskelig i praksis?  Handlinger er flyktige. De kan bare forstås og gis mening i en bestemt kontekst.  Kontekst og valg av tolkningsramme avgjør kategoriseringen.  ”Kriminalitet” forutsetter en bestemt normativ og strafferettslig vurdering av handlingen. En av flere mulige vurderinger.

14 Kriminalitetsutviklingen

15 Forklaring på registrert økning  Reell økning  Økt anmeldelsestilbøyelighet  Økt kontroll  Endret registreringspraksis

16 Kriminalitetsutviklingen  Handlingskurve? Faktisk kriminalitet vs. Registrert kriminalitet Mørketall  Ikke bare en ”feilkilde”, men uttrykk for forskjellige meningsdannende prosesser, ulik fortolkning av hendelser  Kontrollkurve? ”Kriminalstatistikken gir et bilde av hva det strafferettslige reaksjonsapparatet beskjeftiger seg med” (Høigård, s. 72).

17 Kriminalitetsutviklingen  ”Å bruke kriminalstatistikken som mål på kriminalitetsutvikling for handlinger som er vanskelige å oppdage, eller som bare oppdages ved særlig kontrollinnsats, vil som regel være ganske risikabelt.” (Olaussen s. 7)  Kriminalitetsutvikling eller kontrollutvikling?

18 Kriminalstatistikk på nett

19 Om å bruke statistikk 1. Hva sier overskriften? 2. Hva er enhetene?  Enhet=det som undersøkes 3. Hvilke variabler er benyttet?  Variabler=egenskaper ved enhetene 4. Hva slags tall brukes?  Absolutte tall – Relative tall 5. Riktig tabell?  Anmeldte lovbrudd, etterforskete lovbrudd  Siktelser eller siktede  Straffereaksjoner, fengslinger 6. Henvis! 7. Husk alltid på feilkildene når dere bruker statistikk! Tenk Reliabilitet & Validitet


Laste ned ppt "Kriminalstatistikken i kriminologien Heidi Mork Lomell IKRS, 30.08.2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google