mellom vern og demokrati

Presentasjon om: "mellom vern og demokrati"— Utskrift av presentasjonen:

1 mellom vern og demokrati
Biologisk mangfold: mellom vern og demokrati Lars Risan Norsk Institutt for by- og regionforskning Kort om meg : antropolog som har studert forskere, naturvitere av ulikt slag. om rapporten: et sammendrag av andre forskeres jobb. Ref: CIENS-rapport «Planlegging for en bærekraftig utvikling»,

2 Urørt natur – en mistanke
Definisjon av «villmark», flg. INON 5 km. fra større tekniske inngrep Det finnes ingen faglig begrunnelse for at 5 km. er riktig Det finnes ingen faglig begrunnelse for hva som utgjør «større inngrep» Det finnes ingen klar definisjon av hva «urørt» betyr. Når ble naturen «urørt»? (Terje Skjeggedal 2008) INON: «Inngrepsfrie naturområder i Norge». Gjennomgått av planforskeren Terje Skjeggedal ved NIBR. Ref: Skjeggedal, T., Orört och konfliktfyllt i norsk naturförvaltning. I C. Sandström, S. Hovik, & E. I. Falleth, red. Omstridd natur: trender & utmaningar i nordisk naturförvaltning. Umeå: Boréa bokförlag.

3 Fakta og verdier «Kartene over gjenværende INON-områder, «villmarkskartene», viste utviklingen fra 1900 fram til De vakte ... forferdelse, over hvordan små inngrep over tid hadde spist opp det aller meste av sammenhengende naturområder i landet vårt. ... Det sier sitt at Norge har pådratt seg kraftig kritikk ikke bare fra vår egen Riksrevisjon, men også i .. i FNs miljøprogram for 2001, for at de siste villmarkene krymper i et stadig hurtigere tempo med en arealbruk som langt på vei er ute av kontroll.» Olav Hjeljord, førsteamanuensis ved Institutt for naturforvaltning, UMB, 2009. Dette sitatet, fra et avisinnlegg til en biolog ved Univeristetet for biovitenskap, tidligere landbrukshøyskolen forsterker mistanken. Hjeljorg, «INON - en sørgelig historie», Nationen,

4 INON-Kart, Nord-Møre Så jeg tok en titt på INONs hjemmeside, bare for noen dager siden, for å se på disse kartene. Ref:

5 INON-Kart, «Klakkan» Driften i dette seterområdet har krympet, fra å ha dyr fående fritt, til å ha dyr på et lite avgrenset sommerbeite.

6 INON-Kart, «Klakkan» «de siste villmarkene krymper
i et stadig hurtigere tempo med en arealbruk som langt på vei er ute av kontroll.» Fagliggjøringen av «villmark» i form av INON-kart er en fagliggjøring av noen gruppers estetiske oppfatninger om hva som er «villmark». Her er det viktig å merke seg at dette ikke er den eneste måten man fagliggjør politikk på. Dette skjer utvilsomt også i andres interesser, for eksempel i distriktspoitiske interesser. Altså: Detr er ikke bare miljøvernernes forskere som blnader sak og politikk, men det generelle bildet er en annen historie.

7 Øvre Dividal Utvidelse i 2006: Lokal argumentasjon avvises Ref:
Arnesen, T. & Riseth, J.Å., Konfliktfylld naturskyddsprocesser i Norge. I C. Sandström, S. Hovik, & E. I. Falleth, red. Omstridd natur: trender & utmaningar i nordisk naturförvaltning. Umeå: Boréa bokförlag.

8 Lokal aktivistgruppe skrev:
«Undomslaget Håpet» Lokal aktivistgruppe skrev: «På tross av at mesteparten av sopper og biller er funnet på kultivert skogmark der det har vært aktiv skogdrift konkluderer en med fredning av området i dalbotn. Dette er uforståelig. Hvorfor stiller ikke både forskere og miljøvernavdelinga det mest nærliggende spørsmålet i denne sammenheng? For å sikre disse er det vel mest riktig med samme drift som har vært? Dette ble spilt inn til verneprosessen, sammen med en lokal underskriftsaksjon. Men ble ikke tatt til følge. Det ble ikke argumentert mot det, ikke på noen måte «motbevist» av vernemyndighetene. I ettertid tok imidelrtid Fylkesmannen initativ til en undersøkelse som ga Ungdomslaget rett: De truede artene hadde like gode kår i skog som hadde blitt drevet, som i urskog. Det var et generell antagelse om at «biologisk mangfold» og «bruk» var uforenlige størrelser som slo igjennom.

9 Blåfjella-Skjækerfjella
Ble nasjonalpark i 2004 Forskere også her kritiske til prosessen men: De samme forskerne som kritiserte prosessen rundt øvre dividalen er også kritiske til prosessen her. Spesielt til at et lokalt forsøk på å kjøre verneprosessen gjennom lokal planmlegging (i henhold til PBL) ble avvist.

10 Lokal forvaltning ... ... av store verneområder ble igangsatt, som et prøveprosjekt, også i Blåfjella. Forsøk med lokal forvaltning ble først initiert av Stortinget i 1996. Og evaluert, i fire del rapporter, og så samlet i en liten rapport, i 2008. Og så igjen oppsummert av meg, her og nå. Ref: Falleth, E.I. & Hovik, S., Lokal forvaltning av store verneområder, Norsk institutt for by- og regionforskning.

11 «lokal forvaltning av store .. 1
Noen resultater: Effektiv lokal administrasjon, rask saksbehandling, mindre konflikt. Liberal håndheving av «bruksinteresser» «flertydige statlige mål» har gitt «stort lokalpolitisk handlingsrom», som altså har gitt liberal bruk Til dels dårlig interkommunal samordning Til dels lokaldemokratisk skjevhet: Noen lokal bruk prioriteres framfor andre «Verneforvaltningen er godt forankret i kommunene. Ikke minst er det lokalpolitiske engasjementet betydelig.» (s. 6) «Kritikken mot statlig verneforvaltning for mangel på reell deltakelse fra berørte grupper kan ... også rettes mot kommunal forvaltning. Særlig bekymringsfullt er en manglende ivaretaking av lokale mindretallsinteresser.» (s. 6) «Forvaltningsmyndighetene gjennomfører en effektiv saksbehandling og saksbehandlingstiden er kort i alle områdene.» (s. 6) «Forvaltningsplanene er liberale og vektlegger brukerhensyn. Mange kommuner prioriterer i tillegg grunneier- og utmarksinteresser og reiselivsnæringens interesser vesentlig høgere enn det som er vanlig i verneområder når de behandler dispensasjoner fra bygge- og motorferdselforbudet.» (s. 5-6) «Flertydige statlige mål for forvaltningen av naturvernområder har gitt uklare rammer for forsøket. Dette har gitt lokalpolitikerne et betydelig handlingsrom som de har brukt til å utvikle en lokalt basert verneforvaltning.» (s. 7)

12 «lokal forvaltning av store .. 2
Noen anbefalinger fra rapporten: Stram inn den sentrale, statlige kontrollen for å bedre interkommunalt arbeid og for å kunne sanksjonere brudd på vernekravene. ... altså ikke entydig positiv, men ... Altså, ikke for å snakke denne forsamlingen etter munnen, men det er viktig å lese litt nøyere for å finne ut hva rapporten bygger sin litt kritiske kommentar til manglende styring av «vernet» på. FOR: vend

13 «lokal forvaltning av store .. 3
Vi leser også: at lokalmyndighetene utfører sine oppgaver «i all hovedsak innenfor rammene». Det er noen overtramp mot vernet (hovedsakelig nybygg i Setesdal) Men, leser vi: DN liker ikke den liberale praksisen.

14 «lokal forvaltning av store .. 4
Forts: Bruk og vern i disse områdene fungerer sammen, men ikke hvis vi lar DN (anno 2008) sette normen for «vellykket vern» (og det er på bakgrunn av DNs norm at forskeren anbefaler sterkere statlig kontroll), og ikke hvis «vern» skal forbli det samme som før, og ikke hvis «lokal forvaltning» bare skal bestå i å gi den samme vernepolitikken «lokal legitimitet». Som rapporten skriver (litt kritisk): Dette forvaltningsgrepet har blitt bruk (lokal)politisk. Sentrale organer kan ikke regne med at «lokal forvaltning» er et middel for å oppnå det sammen vernet som de ønsket seg med sentral forvaltning. (og lokalsamfunn bør vel også være klar over at bruken også må tilpasses). Hvis vi gjør som KrF-politikeren i går, og anbefaler «lokal forvaltning innenfor de sentrale rammene av vern», så vinner vi ingen ting.

15 Frivillig vern av skog En entydig suksesshistorie:
Nesten 500 km2 skog av «god verneverdi» er vernet. Konfliktnivået er vesentlig redusert. Saksbehandlingstiden er en redusert. Arronderingen er ikke ideell, men mange områder blir mer sammenhengende etter som nye grunneiere kommer til. 500 km2, i forhold til ønsket i 1980 om å verne 625 km2 skog og nyere anbefalinger om å verne km2 skog (2002). Nesten all skog siden 2003 er vernet vha frivillig vern Ref: Skjeggedal, T. mfl, Frivillig vern av skog - Evaluering av arbeidsformen, Norsk institutt for by- og regionforskning. Available at:

16 «Prøveordning» Det er betydelig vilje blant skogeiere til å tilby arealer for frivillig vern. Skogeire som har gjennomført frivillig vern, er stort sett fornøyde med resultatet. På den andre sida er naturvernorganisasjonene misfornøyde med at de ved frivillig vern først kommer inn i prosessene når det meste allerede er bestemt. De får ikke spilt inn sine ønsker og krav til nye områder som bør vernes. Miljøvernmyndighetene deler langt på vei denne innvendinga til prosessen. De godtar den likevel fordi resultatene er så gode. Dette er et sitat fra rapporten.

17 «Hierarkiet er problemet»
De fleste av evalueringene finner at det mest problematiske ved naturvernet er den hierarkiske organiseringen av det. Det vellykkede ved frivillig vern av skog er at en toppstyrt verneplan-prosess avløses av en type «markedstranasaksjoner». Hvor en skogeier tilbyr en skog for salg, og hvor vernemyndigheten vurderer hvorvidt de er interessert i å kjøpe dette «produktet». Og det finnes flere rapporter som anbefaler «flatere» former for organisering, så som nettverk av interkommunalt samarbeid uten sterk statlig styring. Men ... jeg tror ...

18 Biostrategisk natur-kultur
Ikke nok å se på «styringsstruktur» En «øko-filosofisk» verdiendring er nødvendig, i form av en redefinering av «vern» hvor bruk er vern. det finnes noen gode ansatser i den nye naturmangfoldloven, uten at jeg skal begi meg inn på noen diskusjon av denne. Et nytt «kunnskapsregime»; Biostrategi dreier seg om planeten jordens velferd: Når «KrF-fyren» i går snakket om lokal styring innenfor rammene av vern, så beholdt han vern som uforandret størrelse, og han ghjorde det med henvinsing til vårt globale ansvar for jordens biomangfold. Ulven og «økosystembasert vern/forvaltning»: Mennesket erstatter uten problemer ulven og bjørnen.