Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

GAUA sep 08 Det norske sett med nye øyne Kritisk analyse av norsk innvandringsdebatt (Marianne Gullestad) Kap. 2: ”Om å være trygg på sitt eget”

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "GAUA sep 08 Det norske sett med nye øyne Kritisk analyse av norsk innvandringsdebatt (Marianne Gullestad) Kap. 2: ”Om å være trygg på sitt eget”"— Utskrift av presentasjonen:

1 GAUA sep 08 Det norske sett med nye øyne Kritisk analyse av norsk innvandringsdebatt (Marianne Gullestad) Kap. 2: ”Om å være trygg på sitt eget”

2 GAUA sep 08 Om å være ”trygg på sitt eget” •Nasjonalstaten: den viktigste rammen rundt sivilsamfunn og demokrati i Europa •I dag: nasjonalstaten under press •Det er i ferd med å danne seg en global offentlighet •Press fra: –kapitalens globalisering –overnasjonale selskaper –bevegelser som er organisert i transnasjonale nettverk (Attac, nynazisme…)

3 GAUA sep 08 Nasjonalstaten •står overfor et bredere og mer mangslungent sett av identiteter og bevegelser •folkestyret blir utfordret av overnasjonale former for politisk og juridisk kontroll av kapitalen •behov for en revidert forståelse av hvem som tilhører nasjonen •vil norsk nasjonal identitet snart forsvinne? •høyre-venstre er ikke lenger et relevant skille •nå: de som ser globalisering som en trussel vs. de som er positive til ulike former for globalisering •Diskuter: er det mulig å være ”for” eller ”mot” globalisering? •Men uansett: for å styrke nasjonale institusjoner, er det nødvendig å ta transnasjonale livsverdener og prosesser mer på alvor •identitetspolitikk er blitt viktig •det sivile samfunn/det offentlige rom = det moralske fellesskap + problemene med ansvarliggjøring, tillit og samarbeid

4 GAUA sep 08 Endringer de siste årene… •kvinnene deltar mer i offentligheten •globalisering •internasjonalisering •europeisering •innvandring •resultat: vi blir mer opptatt av ”det norske” i kontrast til ”det fremmede” •Hvorfor er følgende utsagn problematisk: ”Det er så viktig å være trygg på vårt eget, på vår egen kultur. Bare på den måten kan vi ta imot de fremmede på en god måte”? •Hvem er ”vi”? •Hvem er ”de fremmede”? •Hva er ”vårt eget”? •Hva vil det si å være ”trygg på sitt eget”?

5 GAUA sep 08 Mah-Rukh Ali: Den sure virkeligheten •Når er man norsk? •Mah-Rukh Ali: født i Norge, norsk statsborger, pakistanske foreldre… Mange av lærerne hennes mente likevel at ”da var hun jo pakistaner”. •Hvorfor får hun ikke sin norske identitet bekreftet av de norske lærerne? •må man være enten eller? •familiebakgrunn viktigere enn statsborgerskap? •navn og utseende?

6 GAUA sep 08 Etnosentrisk diskriminering •et maktovergrep på mikronivå •identitet og selvfølelse er ikke noe man ”har” en gang for alle •det er noe som presenteres, diskuteres, forhandles, bekreftes og avvises i samvær med andre •det å bli avvist som norsk er ikke direkte mobbing eller trakassering, men kan ha en negativ effekt på selvfølelsen og menneskeverdet •stadige, små og tilsynelatende harmløse ”drypp” kan til sammen gå ut over den enkeltes selvbilde •noe av det som gjør ”oss” trygge, kan gjøre ”dem” utrygge •”vår” trygghet hviler på en grense som devaluerer statsborgerskap i forhold til avstamning •vi er med andre ord ekskluderende uten å vite om det

7 GAUA sep 08 Den norske virkeligheten i dag •forestillingene om ”oss” og ”vår egen kultur” som bygger på en polarisert kontrast mot ”de fremmede” passer ikke lenger på den norske virkeligheten •det må være mulig å være både og: ”vanlig norsk jente” + muslim, ”typisk norsk” + flerkulturell •mer komplekst samfunnsbilde •kulturmøter – den norske identiteten må utvides til å gjelde flere •er det mulig å være trygge på/i vårt eget og samtidig IKKE skade innbyggere med en annen bakgrunn? •er islam en norsk religion? •er det å ha pakistansk bakgrunn i ferd med å bli ”vårt eget”

8 GAUA sep 08 Assimilering og normalisering •selv om vi ikke lenger driver hardhendt ”normalisering” av folk vi anser som annerledes i Norge, forsvinner ikke tenkemåtene som ligger under slike praksiser •hvis identiteten som norsk skal bli mer åpen, kreves det at den enkelte kan reflektere over og drøfte de grunn- leggende begreper og tolknings- rammer som definerer ”det norske” •vi må se egne handlinger og tenkemåter som kulturelle produkter i større grad • egne selvfølgeligheter må kort sagt bli litt mindre selvfølgelige • ”vi” som tilhører flertallet er i for liten grad klar over hvilke verdier vi faktisk lever etter

9 GAUA sep 08 Trygghet som refleksiv distanse •”trygghet” er et sentralt verdibegrep i Norge, både i hverdagslivet og i politisk retorikk •Gro Harlem Brundtland: ”trygghet i hverdagen” •ordet er vanskelig å oversette til en del andre språk •safety – security - noe midt imellom + noe mer? •å ha kontroll over livet, stabilitet, forutsigbarhet, orden •”å være trygg på sitt eget” = å være forankret i noe som er fastlagt og som det ikke skal tulles med •røtter: noe selvfølgelig og derfor nødvendig •”å være trygg i sitt eget” = å holde fast ved noe som ikke er valgt, og som er forholdsvis uforanderlig (med andre ord: motstand mot omfattende samfunnsendringer)

10 GAUA sep 08 Refleksiv distanse •i et moderne samfunn finnes kanskje ikke denne tryggheten? •mennesker velger ikke familien eller nasjonen de er født inn i, men de velger hvor intenst de omfavner disse identitetene •”trygg i sitt eget” = å reflektere kritisk over – og dermed ha en viss distanse til – de tradisjoner han/hun står i •dette balanseforholdet innebærer både nærhet og distanse •nærheten har vi vært vant til å ha, og den tas som regel som en selvfølge •derfor er det distansen vi må vektlegge: refleksjon, diskusjon og kritikk demonstrerer i dag den ”trygghet” som skal til for å gjøre det sivile samfunn mer rommelig

11 GAUA sep 08 Myten om norsk homogenitet •har Norge noen gang vært et homogent samfunn, og er et homogent samfunn det normale og annerledeshet en trussel? •den etniske og religiøse pluralismen i Norge har vært atskillig mindre enn i mange andre land •MEN: vi har alltid hatt stor variasjon av etnisk og religiøs art •samer, kvener, norske jøder, sigøynere, tatere, personlig kristne, regional- og klassemessig variasjon… •dette mangfoldet har vi vært vant til hele tiden, men det har ikke manifestert seg i det offisielle kulturelle verdensbildet •forestillingen om det homogene Norge er en myte: både sann og usann, den forsegler motsetninger og fungerer som grunnlag for tenkning og handling •forestillingen skaper et skarpt skille mellom ”dem” og ”oss”: ”vi” er de homogene, og ”de fremmede” forstyrrer denne homogeniteten •dette er et hinder når nye grupper skal ”integreres” i samfunnet

12 GAUA sep 08 Disemia Disemia = spenning mellom offisielle bilder, på den ene siden, og det som mer eller mindre kollektivt utspiller seg i intimsfæren

13 GAUA sep 08 Likhet og unngåing •likhetstankegang •likhet i verdi? •like muligheter? •likhet for loven? •sosial utjevning og resultatlikhet •norsk likhet: resultatlikhet (de svakeste kompenseres), likhet i levekår (utjevning), normalitet (overgrep mot de såkalt unormale) •mange aspekter ved det sosiale liv foregår underforstått: en barnevakt sier at hun ikke trenger noen betaling for jobben, men forventer å få det •å unngå forskjellene er blitt en strategi for mange •de som er ”synlige” forskjellige utsettes for diskriminering, unngåing osv.

14 GAUA sep 08 Nye former for likhet og forskjell? •likhetsidealet står fortsatt sterkt •om sosiale kategorier, grupper og vennskapsforhold •likheten til andre (venn) kan være en måte å skape seg selv på: ”Hun er helt unik. Hun er så lik meg” •vektlegging på selvskaping: finne de man er lik, kombinere identiteter og symbolske former: sampling (nye helheter skapes ved å sette sammen biter fra allerede eksisterende identiteter) •nasjonal identitet konkurrerer med andre identiteter •selvbildene blir mangfoldige: frihet, kulturell rikdom

15 GAUA sep 08 Nye former for likhet og forskjell? •MEN: mange mennesker får ikke sine ønskede identiteter bekreftet av andre •kompleksiteten i selvbildene gjør også at det kan være mer problematisk enn før å finne andre mennesker som er i stand til å gi bekreftelse • tvang om å finne seg selv ved å skape seg selv? •en løsning er å lete etter personer som har en liknende ”identitetspakke” som en selv •en annen løsning er å se seg fornøyd med å få bekreftet en del-identitet innenfor kombinasjonen som utgjør deg selv •en person som er en minoritet i én gruppe, kan være i majoritet i en annen

16 GAUA sep 08 Skape seg selv •råvarene for å skape seg selv: slekt, barndom, oppvekststed •ikke bare innvandrerne i Norge gjør landet mer mangfoldig, men også viktige verdiendringer i majoritetsbefolkningen •mange mener at hudfarge er irrelevant, mens andre mener at hudfarge utgjør en avgjørende forskjell mellom mennesker •utdannelse, yrke

17 GAUA sep 08 Klassereisene som kulturprosess •likhetstanken kan gjøre at det som oppfattes som forskjeller, lett blir til et problem som må håndteres •Norge har alltid, i en viss forstand, vært flerkulturelt (mennesker med ulike levesett og kulturelle koder) •striler og bergensere – kulturmøter, by og land • klassereise : sosiale (og geografiske) reiser: et menneske vokser opp i en type miljø, og beveger seg så (gjennom utdannelse eller annet) over i andre miljøer, samtidig som kontakten med det opprinnelige miljøet opprettholdes (særlig kontakt med nære slektninger) •etter krigen: stor sosial mobilitet i Norge •arbeiderklasse – borgerlig tilværelse •denne klassereise-erfaringen kan åpne for tvisyn, refleksjon, kulturforståelse osv som vi har bruk for når vi skal forholde oss til andre mennesker som beveger seg mellom miljøer med forskjellige kulturelle koder og samværsformer

18 GAUA sep 08 Den reisende •må forholde seg til mange ulike steder, identiteter og miljøer •må forholde seg til et mentalt/ indre landskap som fremdeles preger vaner og tenkemåter •kompleks kombinasjon av identiteter og roller •i klassereisen oppstår nye selvbilder, nye kulturmønstre, nye handlingsmønstre •denne erfaringen bør skape en kulturell selvrefleksjon •hvorfor er ikke dette mer synlig i offentlig debatt: likhetstanken og skyldfølelse: ”Han har blitt så overlegen” eller ”Hun har nesa i sky”, ”jålete”, ”streber” •de som ikke selv har foretatt en klassereise føler seg ofte forlatt (en sårhet)

19 GAUA sep 08 Den reisende •dette fører igjen til dårlig samvittighet •de klassereisende føler ofte en ambivalens hele livet •bruk av ord som ”opphav, heime, hjembygda…” •følelsen av å være fremmed et sted kan hjelpe oss til å se hvordan innvandrere har det •de som er helt eller delvis ekskludert, har et bedre grunnlag for å formulere reglene for inklusjon enn den som glir problemløst går opp i et miljø

20 GAUA sep 08 Hva vil Gullestad? •få oss til å reflektere over hvordan utdannede elitepersoner snakker på vegne av andre grupper •”folk”, ”folk flest”, ”vi” •noen av disse fellesforestillingene fryser fast grenser mellom mennesker •spesielt: vekten vi legger på familiebakgrunn og avstamning •for å styrke demokratiet trengs det nye symboler, nye fellesforestillinger •få fram mangfoldet og kompleksiteten som finnes •Mål: likhet når det gjelder levekår og politiske rettigheter •Mål: forskjeller når det gjelder familiebakgrunn, levesett og religiøs tro


Laste ned ppt "GAUA sep 08 Det norske sett med nye øyne Kritisk analyse av norsk innvandringsdebatt (Marianne Gullestad) Kap. 2: ”Om å være trygg på sitt eget”"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google