Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lov om eiendomsregistrering / matrikkelloven Lars Elsrud Statens kartverk Eiendom Øyer 30. januar 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lov om eiendomsregistrering / matrikkelloven Lars Elsrud Statens kartverk Eiendom Øyer 30. januar 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lov om eiendomsregistrering / matrikkelloven Lars Elsrud Statens kartverk Eiendom Øyer 30. januar 2006

2 Et foredrag på 45 minutter om 51 paragrafer (2) oDel 1: Noen overordna tanker om eiendomsregistrering oDel 2: Noen innledende stikkord om matrikkelloven oDel 3:En gjennomgang av loven med litt fordypning i utvalgte temaer oDel 4:Litt om hva skjer videre utover i 2006 oDel 5:Utdrag av foredrag* ang overgangen fra GAB / DEK til Matrikkelen * Svenn Rune Systad og Olav Jenssen sine foredrag på Trøndelagskartdagan

3 Del 1 Noen overordna tanker om eiendomsregistrering

4 Et tradisjonelt eiendomsregister (3)

5 Hvilken betydning har eiendomsregistrering for samfunnet? (4) ”I Egypt har man beregnet at verdien av de fattiges uregistrerte eiendom ligger på om lag 241 milliarder dollar. Det er 55 ganger alle utenlandske investeringer i Egypt de siste 150 år, inkludert Suezkanalen. Men denne kapitalen er i realiteten død. Den kan vanskelig anvendes til investeringer, så lenge den ikke er formalisert og registrert gjennom et enhetlig system.” Statsminister Bondevik i VG 3. mai 2004

6 Del 2 Noen innledende stikkord om matrikkelloven

7 Noen innledende stikkord om matrikkelloven I (5) oViktige dokumenter oNOU 1999:1 ”Lov om eiendomsregistrering” oOt prp nr. 70 ( ) vedtatt i Stortinget juni 2005 oInnst.O.nr 118 ( ) oViktige datoer oVedtatt i Stortinget 9. Juni (OT) og 14. Juni (LT) 2005 oSanksjonert i Statsråd 17. Juni 2005 oDet tas sikte på at loven skal tre i kraft fra 1. januar 2007 oLoven avløser: oDelingsloven og signalloven

8 Noen innledende stikkord om matrikkelloven II (6) oMed overgang fra delingsloven til matrikkelloven følger også: oOvergang fra GAB (og DEK) til Matrikkelen oDet innføres et skille mellom tjeneste og myndighet i forbindelse med oppmålingsforretning og registrering av denne oDet åpnes opp for en privat ”eiendomslandmåler bransje” oDet innføres noen nye typer matrikkelenheter og nye sakstyper

9 Del 3 En gjennomgang av loven med litt fordypning i utvalgte temaer

10 Matrikkelloven - en reform (7) oDelingsloven oLovens formål er å sørge for at grensene for grunneiendom og festegrunn blir nøyaktig merket, målt og kartfestet, og dessuten at det blir ført oversiktlige og pålitelige registre over grunneiendom og festegrunn og data knyttet til dem. Loven gjelder for hele landet. oMatrikkelloven oLova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde.

11 Den nye loven og myndighetsroller I (9) oKartverket sentral matrikkelmyndighet, kommunene lokal myndighet oKartverket skal oOrganisere drifte og forvalte matrikkelen oVeilede i forståelsen av og praktisering av loven oUtforme blanketter og standarder for dokumentasjon fra oppmålingsforretning og for rapportering til matrikkelen oOrganisere en godkjenningsordning for landmålerforetak oVære klageorgan for vedtak i kommunen om utlevering fra matrikkelen og fastmerkeregisteret

12 Den nye loven og myndighetsroller II (10) oKommunen skal oFøre matrikkelen oForvalte og praktisere loven innenfor egen kommune oVedtaksmyndighet for sakstyper etter loven oBetjene publikum som ønsker innsyn i matrikkelen oMen aller først bestemme organisering for både tjenestedelen og myndighetsdelen N.B. Jfr. Ot prp s. 59: Matrikkelen må kunne tilfredsstille behovet for publisitet.

13 Den nye loven og oppmålingstjenesten (sett ut fra et kommunalt perspektiv) (11) I hovedsak 4 alternativer: oKommunen trer inn i overgangsperioden, og fatter ikke vedtak om endring oKommunen velger å legge ned oppmålingstjenesten oKommunen fatter vedtak om enerett oKommunen organiserer foretak og søker sentral godkjenning

14 Den nye loven og klage (12) oOppmålingsforretningen oForbrukerklage, bransjenemnd ? oMatrikkelføringen oForvaltningsklage etter forvaltningsloven. oMatrikkelloven regner opp alle avgjørelser som det kan klages på, uavhengig om disse strengt tatt er et enkeltvedtak eller ikke oKlageorgan oKommunen -> Fylkesmannen oKommunen -> Statens kartverk (utlevering fra matrikkelen og fastmerkeregister) oStatens kartverk -> Departementet (godkjenning av landmålerforetak)

15 Oppmålingsforretning (12A) Erstatter kart- og delingsforretning men er også noe mer/annet: oRen tjenesteproduksjon – d.v.s. at bestyrer ikke kan gjøre mindre avvik fra delingstillatelsen. oBehov for avvik skal legges frem for kommunen til godkjenning oGrenser og rettigheter skal av landmåler klarlegges og beskrives i tråd med partenes påstander og fremlagt dokumentasjon oLandmåler skal bringe frem andre opplysninger og annen dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og tinglysing

16 Grensejustering - en sakstype i endring (12B) oSkal ikke lengre tinglyses oGrensa for pant følger ny eiendomsgrense. Ikke krav om pantefrafall, men: oBegrensninger: oVerdi: 0,5 – 1 G? oAreal: 5 – 10%? oKumulativ grensejustering: Maks ?? daa, evt maks ?? daa innenfor en tidsperiode på ?? år

17 Arealoverføring - en ny sakstype (12C) oKrever tillatelse oBehøver ikke gå veien via opprettelse av ny enhet med påfølgende sammenføyning oPantefrafall

18 Matrikkelenheter etter den nye loven (13) oGrunneiendom oEierseksjon oFestegrunn oAnleggseiendom (ny) oJordsameie (ny)

19 Litt mer om festegrunn (14) oDel av grunneiendom eller jordsameie som noen har festerett til eller som kan festes bort oFestegrunn/grunneiendom oOffentligrettslig forhold oAvgjøres gjennom delingstillatelsen oRegistreres i matrikkelen oFesteforholdet oPrivatrettslig forhold oBehov for tinglysing oRegistreres i grunnboka 87/1 87/2 87/1/187/1/2

20 Litt mer om jordsameie I (15) oEr et sameie som på alle kanter er avgrensa av eiendomsgrenser oPartene er fast knyttet til andre matrikkelenheter, og slik at sameiepartene inngår i andre grunneiendommer oPart i jordsameie vil evt. være pantsatt sammen med den grunneiendommen som har parten oParten kan ikke deles fra grunneiendommen oDet må stadfestes hvilken eiendommer som har part i jordsameiet og størrelsen på partene o ingen må sette seg i mot registreringen oRegistrering innebærer IKKE endelig fastsatt hvem som har part og størrelsen på disse, eller hvor grensene går og om det faktisk er et jordsameie

21 Litt mer om jordsameie II (16) 10/1 10/2 10/3 10/1,2,3

22 Litt mer om anleggseiendom (17) oBygning eller volum som er tillatt utbygd oDokumentasjons krav: oNødvendig godkjenning etter PBL oFor ikke eksisterende anlegg: vilkåra for igangsetting av tiltaket etter PBL er oppfylt oGrensene for bygning/konstruksjon som blir søkt opprettet som anleggseiendom oSkal tilsvare de fysiske yttergrensene for enheten, med nødvendige tilpassinger. oAnleggseiendom i undergrunnen skal omfatte nødvendig sikringssone. oAnleggseiendom kan ikke opprettes for (del av) bygning/konstruksjon som funksjonelt kan etableres som eierseksjonssameie

23 Litt mer om anleggseiendom (18)

24 Litt mer om anleggseiendom (19)

25 Litt mer om anleggseiendom (20)

26 Matrikkel - ”mye mer enn eiendom” I (22) oRegisteret for offisielle adresser: oGate-/veiadresser oMatrikkeladresser oOmrådeadresser oBolignummer oInneholder også: oKretsdata oGrunnkrets oValgkrets oKirkekrets oPostblokkbase

27 Matrikkel - ”mye mer enn eiendom” II (23) oBygningsregisteret oSom i dag er viktig for: oKommunen oSSB o?? oOg som i ”morgen” skal være bedre samordnet med prosesser etter PBL og være viktig for: oKommunen oSSB o??

28 Matrikkel - ”mye mer enn eiendom” III (23A) oMatrikkelopplysninger er personopplysninger oSensitive o”Følsomme” o”Bare personopplysninger” o”Oppfattes neppe som personopplysninger” oInnsyn og utlevering

29 Del 4 Litt om hva som skjer utover i 2006

30 ”Gjøremål” (24) oDet arbeides med forskrifter ut fra at disse bør ut på høring i løpet av vinteren 2006: oKomme med høringsuttalelse? oDet arbeides med matrikkelsystemet ut fra at det skal settes i gang pilotdrift i løpet av senhøsten 2006: oDelta i pilotdriften? oKontrollere / rette opp data? oUavhengig av hvordan en velger å benytte overgangsperioden: oGebyrregualtiv som dekker ”alle muligheter”. Husk mva på tjeneste

31 ”Kjøp jord - den slags lages ikke lenger” Mark Twain

32 Del 5 Utdrag av foredrag ang overgangen fra GAB / DEK til Matrikkelen

33 OM IVERKSETTING AV OM IVERKSETTING AV Lars Elsrud, Øyer 30. januar 2006 En svært så kort versjon av Svenn Rune Systad og Olav Jenssen (Statens kartverk) sine foredrag 27. januar 2006 på Røros

34 oKvalitet oStatistikk oManglende registrering oKretsinformasjon oMatrikkelen oPlan for Konvertering oPilotkommuner oPrøvekonvertering oOppfølginspunkter

35 Adresser med koordinat

36

37 Iverksettingsplan for Matrikkelen o15. oktober 2006 – Versjon 1.0 ferdig utviklet. oFra 1. november 2006 iverksetting av små grupper av kommuner i pilot (full drift). En kommune pr Kartkontor (ikke besluttet). o1. mars 2007 => iverksetting av Matrikkelen, kommune for kommune o1. juni 2007 versjon 2.0 av Matrikkelen ferdig o31. desember 2007 konvertering ferdig? o…

38 Kommunal referansegruppe oKommunene Melhus, Oslo, Fredrikstad, Tønsberg og Alta oMandat: -Skal bidra til valg av strategi og løsninger for implementeringen av nytt matrikkelsystem i kommunal sektor. -Medvirke til dialog mellom kommunene og prosjektet for å avdekke utfordringer og for å sikre gode løsninger. oSentralt tema: Oppgradering og tilpassing av systemer som benytter matrikkeldata: -Her oppfattes ansvarsdelingen slik at kommunene har ansvar for tilpassinger i egne skreddersydde løsninger, og systemleverandørene har ansvar for eventuelle tilpassinger av sine produkter.

39 KommuneGAB oI gjeldende prosjektplan heter det at versjon 2.0 skal kunne levere endringsdata til KommuneGAB dersom det ikke er levert gode nok alternative løsninger gjennom versjon 1.0. oDet presiseres at innholdet i KommuneGAB ikke er identisk med innholdet i matrikkelen og vil da ikke kunne speile matrikkelen fullt ut. oDet vil heller ikke bli gjort noen videreutvikling på KommuneGAB, og det forutsettes at KommuneGAB avvikles etter en tid. oEventuell lokal matrikkelkopi vil være kommunens ansvar. Det er så langt ikke kjent om og eventuelt i hvilken grad kommunene vil velge å etablere slike kopier.

40 Konverteringsplan oTidsplaner for iverksetting av matrikkelen for alle kommuner oVi har en ytre ramme for iverksetting på 10 måneder. oForeløpig grov inndeling. oDet vil si at Kartkontorene har fordelt kommunene i 4 grupper / perioder i oInndelingen reflekterer en viss fordeling av størrelsene (antall eiendommer) og antall kommuner i de 4 periodene. o Det omfatter naturlig nok også kommuner med KommuneGAB i alle periodene. oGruppe 1: mars – april oGruppe 2: mai – juni oGruppe 3: september – oktober oGruppe 4: november - desember

41 Kriterier oNoen kriterier for valg (det kan være flere): oSamtidig iverksetting for kommuner som har felles drift av KommuneGAB. oDet samme kan vurderes for interkommunale samarbeid eller fellesløsninger f. eks innefor GIS eller fakturering. oAndre regionale grupperinger, for hensiktsmessig gjennomføring av samlinger, opplæring osv. oKommuner som har planlagt EUREF89 overganger i 2007 skal fortrinnsvis tas etter overgang. oDette første forslaget skal brukes som grunnlag for en mer detaljert plan som skal utarbeides i dialog med kommunene før påske 2006.

42 Pilot kommuner oPilotering vil foregå i fra november 2006 oUforpliktende tilbakemelding fra Kartkontorene på 23 aktuelle kommuner oVi planlegger nå med ca 12 kommuner som pilot – (ikke besluttet). oØnskelig med kommuner som har en viss aktivitet oAt vedkommende kommune selv er interessert oAktivt gi tilbakemeldinger om erfaringene oFerdig med matrikkelkontrollene og prøvekonverteringer innen 1. juni 2006.

43 Oppfølgingspunkter oFinn ut i hvilken grad dere har interne systemer som må klargjøres for Matrikkelen oSjekk framdriften hos Systemleverandører oBidra til å informere om reformen i egen organisasjon oKompetanse - Opplæring oUnngå tvil - Søk informasjon - vær proaktiv oDelta på opplæring i regi av Kartverket og andre oGod kvalitet på dataene – minsker risikoen ved konvertering

44 Fra Olav Jenssen sitt foredrag Hva kreves av de data som skal legges inn i Matrikkelen?

45 Dagens situasjon oTo atskilte systemer GAB og DEK oBare periodiske ”samkjøringer” i mange tilfeller oGAB oStort sett enhetlig, men vi oppdager stadig vekk ulik bruk i de enkelte kommuner oBare matrikkelenheter, adresser og bygninger er registrert uten knytning til eiendomskartet. oDEK oKommunevise baser oKun teiger er registrert, og ikke matrikkelenhetene oMange lokale variasjoner oKan være på ulike sosi-versjoner.

46 Utfordringer oTo systemer skal samkjøres til ett oDanne knytninger mellom matrikkelkartet og registerdelen oSamme opplysning kan delvis være registrert i begge oUlikheter mellom kommuner fører til at konverteringsprogrammet må ha en del inputparametre tilpasset den enkelte kommune oKommunegrensene er ikke like i nabokommuner oUlik status på overgang til Euref i nabokommuner oSosi-versjon 4.0 kommer midt i konverteringsfasen

47 Felles kommunegrenser oKommunegrensene i nabokommuner må være helt identiske ved konvertering oSamme koordinat på felles grensepunkt oAlle grensepunkter finnes i begge kommunene oSamme grenseforløp når grensen følger terrengdetaljer eller vassdrag. oNår bare en kommune er gått over til Euref89 brukes denne som ”fasit”

48 Kontrollarbeid oMatrikkelkartkontroll oDEK må over til sosi-versjon 3.4, og vil sannsynligvis bli konvertert til versjon 4.0 før konvertering av enkelte kommuner. oUlike kontroller må gjennomføres (lovlige koder, topologi, avvik mot GAB) oLegges inn i QNT, etter hvert også for kommuner som ikke har Geovekst-avtaler. oMatrikkelregisterkontroll o37 rapporter, men ikke alle må være rettet opp før konvertering. oKommunene er sentrale i kontrollarbeidet

49 Prøvekonverteringer oKartverket i Oslo i gang med testing. oProgrammet klart for alle kartkontor i februar/mars. oPrøvekonvertering av kommuner som har fullført kontrollene kan starte umiddelbart. oProgrammet logger alle avvik og feil i tillegg til statistikk over det som er konvertert. oVil være det beste grunnlaget for å sikre en smertefri overgang til matrikkelen. oInnføringstidspunktet nærmer seg med stormskritt, men vi er godt i gang.

50 Del 6 Hvis tid til overs

51 Kommunen tre inn i overgangsperioden uten å fatte vedtak om endring (25) oAlt. 1: Kommunen trer inn i overgangsperioden oDet fattes ingen vedtak om endring (§ og 4. ledd). oPrivate foretak kan ta på seg oppmålingsforretninger (fritt landmålervalg) oKommunen behøver ikke organisere foretak oIkke krav om organisatoriske tilpasning, men må opprettholde skillet mellom myndighet og tjeneste oMå anvende matrikkelloven oRett og plikt til å ta på seg og gjennomføre oppmålingsforretninger oMå opprette gebyrregulativ med påslag for MVA oKan beregne gebyr fra sak til sak ut fra medgått tid

52 Kommunene velger å legge ned oppmålingstjenesten (26) oAlt. 2: Kommunen velger å nedlegge oppmålings-tjenesten i egen regi. (§ 51, 3. ledd) oForutsetter vedtak av kommunestyret oEnten gjennom særskilt vedtak i løpet av overgangsperioden eller at man lar oppgaven ”gå ut i det fri” etter overgangsperioden oAvvikling før overgangsperioden forutsetter at det ”er eller vil bli etablert eit akseptabelt tilbod med godkjente foretak” oSkal orientere Fylkesmannen og Statens kartverk før vedtaket trer i kraft

53 Kommunene fatter vedtak om enerett (27) oAlt. 3: Kommunen velger kommunal enerett (§ 38, 5. ledd) oPrivate foretak er ekskludert fra å kunne utføre oppmålingsforretninger oForutsetter at kommunen kan tilby et fullt ut dekkende tjenestetilbud oMå oppfylle kompetansekravet men behøver ikke søke sentral godkjenning oKan leie inn private foretak til å ta unna topper som før

54 Kommunene organiserer foretak og søker sentral godkjenning (28) oAlt. 4: Kommunen søker om godkjenning som landmålerforetak (§38, ledd) oFritt landmålervalg oMå organisere matrikkelføringen på siden av foretaket


Laste ned ppt "Lov om eiendomsregistrering / matrikkelloven Lars Elsrud Statens kartverk Eiendom Øyer 30. januar 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google