Vestlandets filmnæring – mellom nasjonsbygging og næringspolitikk Jostein Ryssevik Martin Hirth På oppdrag fra: Støttet av:

Presentasjon om: "Vestlandets filmnæring – mellom nasjonsbygging og næringspolitikk Jostein Ryssevik Martin Hirth På oppdrag fra: Støttet av:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vestlandets filmnæring – mellom nasjonsbygging og næringspolitikk Jostein Ryssevik Martin Hirth På oppdrag fra: Støttet av:

2 Bakgrunn  å få en bedre forståelse for den regionale filmindustriens virkemåte, rammebetingelser og støtteapparat  å fremskaffe detaljert kunnskap om hvordan film i mange sjangre finansieres (ut over det som er kjent når det gjelder tildelinger fra offentlige finansieringsordninger)  Gjennomført på oppdrag fra:  Vestnorsk Filmsenter  Filmfondet Fuzz  Vestnorsk filmkommisjon  Støttet av:  Filmkraft Rogaland  Innovasjon Norge  Bergen kommune  Hordaland fylkeskommune  Stavanger kommune  Film & Kino  Norske Film og TV-produsenters forening  Norsk kulturforum  Møre og Romsdal fylkeskommune  Sogn og Fjordane fylkeskommune  Gjennomført av:  ideas2evidence

3 Unik kartlegging  Spørreskjema til:  alle selskap engasjert i filmproduksjon i de fire vestlandsfylkene (både produksjonsselskap og tjenesteleverandører)  alle kommuner og fylkeskommuner  større fond, legater, sparebanker o.l, engasjert i film  Innsamling av detaljerte finansieringsplaner for alle kortfilmer, spillefilmer, dokumentarfilmer og TV-serier utviklet eller produsert av vestlandske produksjonsselskap i 2008, tilsammen 131 produksjoner  inkluderer ikke oppdrags- og reklamefilm, studentfilm og produksjoner gjennomført på Vestlandet av produsenter fra andre steder i Norge eller utlandet

4 To agendaer  Nasjonal filmpolitikk = nasjonsbygging  fremme norsk kultur og uttrykksformer  bevare det norske språket  demme opp for internasjonal kulturdominans  nasjonal identitet og stolthet  Regional filmpolitikk = næringsutvikling  sysselsetting og verdiskaping  direkte ringvirkninger  film som innsatsfaktor i andre næringer  filmturisme  filmproduksjon som attraksjons- og stedskvalitet  film som bygger av regional identitet

5 Norsk filmpolitikk – to reformer  Reformen av filmpolitikken i 2001  ny grensegang mellom statens og filmnæringens ansvar og roller  Veiviseren – for det norske filmløftet (St.meld.nr 22, 2006-2007)  økt prioritering av film  klarere grensegang mellom statens og regionenes ansvar  sentralisering - kanalisering av midler til regionene, men klarere føringer på hva disse midlene kan brukes til

6 Den største og mest komplette filmæringen utenom Oslo Sysselsatte 2004Sysselsatte 2007Endring i % Norge2664317119,0 Oslo og Akershus1275153220.1 Vestlandet42955128,4 Hordaland18127451,4 Rogaland12617639,7 Møre og Romsdal6657-13,7 Sogn og Fjordane5644-21,4 Bearbeidingsverdi 2004Bearbeidingsverdi 2007Endring i % Norge1013,41430,941,2 Oslo og Akershus687,71002,345,7 Vestlandet111,4171,854,2 Hordaland57101,477,9 Rogaland43,856,128,1 Møre og Romsdal12,69,9-6,6 Sogn og Fjordane [1] [1] n.a.4,415,8 [1] [1] Tall kun tilgjengelig fra 2006 og 2007, måler endring fra 06-07 Sysselsetting Verdiskaping Tabellene omfatter filmproduksjon, distribusjon og visning Bearbeidingsverdi = Produksjonsverdi minus kjøp av varer og tjenester Kilde: SSB

7 Vestlandets filmnæring – regional konsentrasjon  Godt over 80 % av selskapene lokalisert i Hordaland og Rogaland  Hovedtyngden i de to byregionene Bergen og Stavanger  140 selskap med kontoradresse i Bergen by  Haugesund (11 selskap), Ålesund (7 selskap) FylkeAntall selskapProsent Hordaland16753,7 Rogaland9028,9 Møre og Romsdal3210,3 Sogn og Fjordane227,1 Totalt311100.0

8 Hvorfor geografisk konsentrasjon  aktørene avhengig av nærhet til hverandre p.g.a. måten filmproduksjon er organisert på  krever en viss kritisk masse for å skape kontinuitet og vekst  de regionale filmorganisasjonenes langsiktige arbeid (Vestnorsk Filmsenter, Filmfondet Fuzz, Filmkraft Rogaland)  de lokale og regionale myndighetenes prioriteringer  TV2s lokalisering ... og universitetene ...men geografiske tyngdepunkt med større aktører som kan skape aktivitet og drive fram større prosjekt er en forutsetning for at mindre og mer spredte selskap i distriktene skal eksistere

9 Hvorfor være lokalisert på Vestlandet? Rogaland Hordaland Fem mest svarte grunner for å være lokalisert på Vestlandet – gj.snitt på skala fra 1 til 5

10 Hvorfor være lokalisert på Vestlandet? Topp-5 grunner for å være lokalisert på Vestlandet – gj.snitt på skala fra 1 til 5 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal

11 Regionale myndigheters satsing på film  Alle fire fylkeskommuner nevner film i sine handlingsplaner for kultur  I Hordaland og Rogaland er kulturnæringer (og film spesielt) eksplisitt prioritert i regionalt utviklingsprogram (RUP) og fylkeskommunene bevilger også midler over kulturbudsjettet  Samtlige fylkeskommuner har gitt direkte støtte til filmproduksjoner i 2008  Rogaland fylkeskommune eier og gir betydelig støtte til Filmkraft Rogaland  Hordaland fylkeskommune eier Vestnorsk Filmsenter og støtter Filmfondet Fuzz  Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har nylig inngått langsiktige samarbeidsavtaler med Vestnorsk Filmsenter, Western Norway Film Commission og Filmfondet Fuzz

12 Lokale myndigheters satsing på film – et sammensatt bilde  en forholdsvis stor andel av kommunene på Vestlandet gjør lite eller ingenting på filmområdet  mellom 65 og 75 prosent oppgir at kommunen i liten eller svært liten grad prioriterer film (høyest andel i Sogn og Fjordane)  bare 20 til 40 prosent av kommunene nevner film i sine handlingsplaner for kultur og næring (høyest andel i Møre og Romsdal)  mellom 25 og 35 prosent av kommunene har likevel gitt direkte støtte til en filmproduksjon i 2008 (flest i Hordaland og Sogn og Fjordane)  bare halvparten av kommunene inkluderer film i den kulturelle skolesekken (flest i Hordaland)  og bare en av fem kommuner i gjennomsnitt tilbyr kompetansehevingstiltak for lærere på filmområdet  fra 10 til 40 prosent av kommunene har filmtilbud i kulturskolen (høyest andel i Rogaland og Hordaland)  Stavanger, Haugesund og Randaberg kommune støtter og eier Filmkraft Rogaland  Bergen kommune eier Vestnorsk Filmsenter og Filmfondet Fuzz

13 De mest aktive kommunene på filmområdet  De mest aktive kommunene på filmområdet (regnet i antall oppgitte aktivitetsområder) er fra alle fire fylker  De tre byene Bergen, Stavanger og Haugesund er med, ...men flere er også forholdsvis små kommuner  alle untatt Nesset har aktive filmselskap innenfor kommunens grenser KommuneAktivitets- grad InnbyggertallFylke Bergen13252 051Hordaland Haugesund1233 665Rogaland Kvam118 338Hordaland Stavanger11121 610Rogaland Nesset93 076Møre og Romsdal Vaksdal84 110Hordaland Flora811 448Sogn og Fjordane Radøy74 825Hordaland De åtte kommune som oppgir at de er engasjert på flest av de aktivitetsområdene som vi har spurt om

14 Mange små – et fåtall mellomstore  Næringen består av noen få mellomstore produksjonsselskap og en stor underskog av mindre aktører, freelansere og uavhengige tjenesteleverandører  Nesten 75 prosent av selskapene har ingen eller bare én ansatt  Bare 4 prosent av selskapene har mer en 5 ansatte  Det er gruppen av større selskap som driver fram prosjektene og som leier inn andre aktører på kortsiktige kontrakter  Derfor avgjørende å se på årsverk i tillegg til ansatte. Selskap fordelt etter antall årsverk (%)

15 Svakt økonomisk fundament  Mange av småselskapene har ikke nok aktivitet til å gi et levebrød alene  Bare hvert fjerde selskap har over 1 mill i årsomsetning  Vel 5 prosent har mer enn 10 millioner  Omsetningen er høyest (både absolutt og per årsverk) i Hordaland og Rogaland Årsomsetning 2008 (andel selskap) Årsomsetning 2008 (gj.snitt og median)

16 Sjangre og marked  Flere marked med sin egen logikk  reklame- og oppdragsfilm  dokumentar(serier) og drama for TV-markedet  dokumentar og spillefilm for kino og DVD-markedet  kortfilm  Oppdragsfilm og reklame viktig for den vestlandske filmnæringen  Svært mange også engasjert i produksjon av dokumentarfilm  Kortfilm utbredt og viktig, ikke minst for å utvikle talenter  Nesten 18 prosent av produksjonsselskapene involvert i spillefilmproduksjon eller utvikling i 2008 Selskap involvert i ulike typer produksjoner i 2008 (prosent)

17 Filmnæringen og finanskrisen  Mange produksjonsselskap erfarer dårligere tilgang på oppdragsfilm og tildels reklamefilm  Det er også blitt hardere konkurranse om private midler, både sponsormidler og investeringer så vel som tilskudd og gaver  Tjenesteleverandører opplever krisen i form av færre oppdrag fra produksjonsselskapene  18 prosent av produksjonsselskapene leier inn færre på kontrakt  14 prosent har eller vil redusere tallet på ansatte  De to siste tallene øker til 37 prosent om vi fokuserer på selskap med mer enn 2 ansatte Selskap som mener påstandene nedenfor er relevant for dem (prosent)

18 ...men fortsatt framtidsoptimisme  én av tre produksjonsselskap venter ingen vesentlige endringer  nesten ingen venter reduksjon  mange selskap venter ekspansjon i en eller annen form, først og fremst gjennom opprettelse av nye virksomhetsområder  det er blant de største selskapene planene om ekspansjon er mest fremtredende Mest sannsynlige utviklingen de nærmeste 3 årene (prosent) NB! selskapene kunne krysse av for flere alternativ

19 Filmprosjekt i 2008 Sjanger ProduksjonUtvikling SumGj.snittAntallSumGj.snittAntall Spillefilm 52 600 79210 520 15857 245 867345 04121 Kort fiksjon 13 299 329782 313174 446 200404 20011 Serie fiksjon 26 000 000 11 122 885224 5775 TV-drama 80 000 1 Enkeltstående dokumentar (TV og kino) 30 755 8081 182 9162614 222 032507 93028 Serie dokumentar 35 960 0903 995 56695 655 368807 9107 SUM158 616 019 5832 772 352 73 Basert på skjema sendt til alle selskap med produksjoner eller utviklingsprosjekt innenfor disse sjangrene i 2008. Av disse returnerte 93 prosent av selskapene skjemaene til oss.

20 Geografisk fordeling av produksjonene Produksjons- selskapets hjemstedsfylke Produksjon Utvikling SumGj.snittAntallSumGj.snittAntall Hordaland 132 314 9352 940 3324529 901 552506 80659 Rogaland 19 856 5841 805 144112 870 800205 05714 Møre og Romsdal 6 444 000 1 Sogn og Fjordane SUM158 615 519 5732 772 352 73

21 Hvor kommer pengene fra?  Offentlig finansieringsandel: 28,6 % for produksjon, 40,1 % for utvikling  Regional finansieringsandel: 56,4 % for produksjon, 60,6 % for utvikling Finansieringskilder Produksjon Utvikling Beløp% % Filmsentre8 292 5005.25 576 15017.0 Filmfond6 445 0004.1100 0000.3 Kommuner og fylker3 630 0002.3517 5001.6 Andre regionale offentlige midler4 465 0002.8235 0000.7 Gaver, legater, stiftelser, sparebanker6 308 7504.01 815 0005.5 Privat finansiering, investering og sponsing43 074 00027.21 316 8834.0 TV-stasjoner, co-produksjon og visningsrett32 322 02320.45 767 09517.6 Norsk Filminstitutt24 648 11915.54 657 33914.2 Annen nasjonal offentlig finansiering4 512 5502.82 162 0006.6 Internasjonal finansiering6 944 4874.4315 0001.0 Egenfinasiering17 973 58711.310 310 38531.5 158 616 016100.032 772 352100.0

22 Offentlig finansieringsandel (%) Offentlig finansieringsandel inkluderer regionale filmsentre, kommuner og fylkeskommuner, annen regional offentlig finansiering, Norsk filminstitutt og annen nasjonal offentlig finansiering Kort fiksjon Enkeltstående dokumenter (tv og kino) Spillefilm Serie dokumentar

23 Norsk filminstitutts andel (%)  Norsk filminstitutt fordelte totalt 212 millioner til filmprosjekter under utvikling og produksjon i 2008 (eks. lanserings- og billettstøtte, samt direkte produsentstøtte).  Av disse gikk ca. 12.9 millioner (6 %) til filmer utviklet eller produsert av vestlandske selskap  Merk at våre tall er høyere for Norsk filminstitutt, bl.a. fordi vi har med en del prosjekt som fikk støtte i 2007 Kort fiksjon Spillefilm Enkeltstående dokumenter (tv og kino) Serie dokumentar

24 Regional finansieringsandel (%) Regional finansiering inkluderer all finansiering untatt TV-stasjonenes bidrag, Norsk filminstitutt, annen nasjonal offentlig finansiering og internasjonal finansiering. Merk at kategoriene fond og privat finansiering som er med i de regionale tallene, inneholder enkelte poster som ikke er regionale. Spillefilm Enkeltstående dokumentar (tv og kino) Kort fiksjon Serie dokumentar

25 Egenfinansieringandel (%)  Egenfinansiering er en risiko for små selskap med et svakt finansielt fundament  Dette gjelder ikke minst utvikling av spillefilm hvor egeninnsatsen er over 50 %  For å ha kontinuitet i produksjon og aktiviteter, vil et selskap av en viss størrelse alltid måtte ha mange prosjekter under utvikling Spillefilm Enkeltstående dokumentar (tv og kino) Kort fiksjon Serie dokumentar

26 ideas2evidence adr.: Sigurdsgate 8, Bergen tlf.: +47 91817197 e-post: Jostein.Ryssevik@ideas2evidence.comJostein.Ryssevik@ideas2evidence.com web: www.ideas2evidence.com Takk for oppmerksomheten!

27 Rapporten fra undersøkelsen er klar 8 oktober - ca 100 sider med analyser, grafikk og tabeller - pris: 150 kr + porto Bestilles ved å sende mail til: post@vestnorskfilm.nopost@vestnorskfilm.no eller fyll ut opplysningene nedenfor og gi oss lappen før du går: Navn:......................................................................... Adresse:..................................................................... Postnummer og poststed:........................................... Antall eks.:............