Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

D IABETES OG KOMPLIKASJONER • Hyperglykemi (for høyt blodsukker) • Hypoglykemi (for lavt blodsukker)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "D IABETES OG KOMPLIKASJONER • Hyperglykemi (for høyt blodsukker) • Hypoglykemi (for lavt blodsukker)"— Utskrift av presentasjonen:

1 D IABETES OG KOMPLIKASJONER • Hyperglykemi (for høyt blodsukker) • Hypoglykemi (for lavt blodsukker)

2 H YPERGLYKEMI ( FOR HØYT BLODSUKKER ) Diabetikeren spiser for mye eller mosjonerer for lite i forhold til inntatt insulinmengde, kroppen har et underskudd på insulin SYMPTOMER Utvikles i løpet av dager eller timer og symptomene kan være Magesmerter Kvalme

3 S YMPTOMER PÅ HYPERGLYKEMI Brekninger Rødlig ansiktsfarge Hurtig og overflatisk respirasjon Acetonlukt av pusten Ubehandlet fører tilstanden til nedsatt bevissthet og koma Behandling Insulin og væske

4 H YPOGLYKEMI ( LAVT BLODSULLER ) Diabetikeren har enten spist for lite eller mosjonert for mye, uten å regulere inntaket av insulin eller blodsukkernedsettende tabletter og blodsukker faller under normalverdien og gir symptomer. Dette kalles ”føling”

5 S YMPTOMER VED HYPOGLYKEMI Symptomene kan variere fra person til person De vanligste symptomene er: Hodepine Følelse av sult Kaldsvetting Blekhet Uro Nedsatt bevissthet

6 S YMPTOMER VED HYPOGLYKEMI Helsedirektoratet (Diabetes) Lett moderat hypoglykemi  Konsentrasjonsvansker  Blekhet  Skjelving  Svetting  Parestesier i leppe/ tunge  Hjertebank  Hodepine  Sult /tørste  Forandringer i oppførsel  Kvalme Alvorlig hypoglykemi  Talevansker  Dobbeltsyn  Konfusjon  Strekt unormal evt. voldsom oppførsel  Koma

7 H YPOGLYKEMI Denne tilstanden kan oppstå i løpet av få minutter Ubehandlet kan denne tilstanden til koma og kramper (insulinsjokk) Behandling Tilførsel av glukose (melk, juice eller brus) Er brukeren bevisstløs, må han få glukose intravenøst.

8 H YPOGLYKEMI Leveren gir fra seg lagret glukose i form av glykogen som vil være med på å øke blodsukkeret dersom dette har vært for lavt Hjernen vår er helt avhengig av glukose Uten tilførsel av glukose til sentralnervesystemet vil pasienten bli bevisstløs

9 S EINKOMPLIKASJONER Årsak: avleiringer på innsiden av de små blodkarene. Dette kan føre til nedsatt blodtilførsel og gi skader i øyet, nyrene og hjertet. Øyekomplikasjoner Nyrekomplikasjoner Hjerte- og karsykdommer Fot og leggsår Tannkjøttsykdommer

10 S YKEPLEIE VED DIABETES Informasjon Støtte Veiledning Dette er viktig i forbindelse med behandling av diabetespasienter. Prinsippet er at diabetikeren må lære seg å leve med sykdommen, pasienten blir aldri frisk av sykdommen.

11 S YKEPLEIE VED DIABETES Vanligvis er det flere som er med i behandlingsopplegget rundt en diabetespasient Fastlegen Spesialisthelsetjenseten Diabetessykepleier Ernæringsfysiolog

12 S YKEPLEIE VED DIABETES Problemer som diabetespasienten kan trenge hjelp til har ofte sammenheng med at Diabetes er en livsvarig sykdom og en skjult funksjonshemming Pasienten greier ikke å holde blodsukkeret stabilt uten hjelp Pasienten trenger hjelp for å forebygge seinkomplikasjoner

13 M ÅL FOR SYKEPLEIEN Målet er at diabetespasienten Mestrer sykdommen Har stabilt blodsukker og unngår hypoglykemi og hyperglykemi Unngår seinkomplikasjoner

14 S YKEPLEIE VED DIABETES Hjelp til å mestre sykdommen og ha god livskvalitet Diabetikeren må alltid vurdere insulinbehovet ut fra aktivitetsnivå og matinntak. Insulinbehovet øker ved infeksjonssykdommer

15 B LODSUKKERET Å holde blodsukkeret stabilt og unngå hypoglykemi og hyperglykemi Blodsukkeret reguleres gjennom Kosten bestemmer hvor mye glukose (sukker vi tilfører kroppen Aktivitet som krever energi, og dermed gjør at kroppen bruker glukose Insulin eller tabletter som gjør det mulig for kroppen å bruke glukosen

16 K OSTHOLD OG DIABETES Statens råd for ernæring anbefaler det samme kostholdet for personer med diabetes som for resten av befolkningen. Maten bør innholde mye fiber og stivelse, moderat og lite salt og sukker Spise små, regelmessige måltider med 3 – 4 timers mellomrom Regulere energitilførselen, det vil si ha balanse mellom inntak og forbruk av energi (insulin virker best når vekten er normal) Spise rikelig med fiber, helst til hvert måltid Bruke mindre mettet fett og mer flerumettet fett

17 A KTIVITET Fysisk aktivitet øker opptaket av sukker i cellene. Dermed synker blodsukkeret, og behovet for insulin avtar. Aktivitet forbygger hjerte- og karsykdommer og bedrer blodsirkulasjonen i beina.

18 B LODSUKKERSENKENDE TABLETTER Blodsukkersenkende tabletter virker på forskjellige måter, men alle bidrar til å senke blodsukkeret. Tablettene har få bivirkninger Kvalme Diaré` og annet ubehag fra fordøyelsesorganene Din oppgave er å observere og rapportere om dette

19 I NSULIN Ulike typer insulin, du må sette deg inn i hvilken type insulin pasienten bruker og hvordan dette insulinet virker. Kost Aktivitet Insulin

20 O BSERVASJON Når en pasient har diabetes, må du observere og rapportere Symptomer som kan tyde på hypoglykemi eller hyperglykemi Symptomer på seinkomplikasjoner Om pasienten er motivert for og har evne til å følge opp behandlingen, eventuelt om det skjer endringer i pasientens forutsetninger

21 H VA GJØR DU VED HYPERGLYKEMI Mål blodsukkeret og kontakt lege Pasienten må ha insulin og væske Obs ved infeksjon/ feber - insulinbehovet øker med 25% for hver grad feberen øker

22 H VA GJØR DU VED HYPOGLYKEMI Mål blodsukkeret Gi saft eller melk og helst litt brød samtidig Bevisstløs pasient legges i stabilt sideleie og lege kontaktes, eventuelt smør litt honning på innsiden av kinnet

23 V ÆR OBS PÅ DISSE SYMPTOMENE Hos type 2 diabetespasienten Hodepine Dårlig nattesøvn Virker vedvarende trøtt Eventuelt uklar og forvirret Snakker utydelig Dette kan være tegn på hyperglykemi Observer pasienten godt dersom pasienten har diaré og oppkast eller spiser lite spesielt hvis pasienten bruker blodsukkersenkende tabletter

24 Å FORBYGGE SEINKOMPLIKASJONER Det viktigste for å unngå seinkomplikasjoner er å holde blodsukkeret stabilt og langtids- blodsukkeret HBA1c under 7,5 Viktig med veiledning og kontroll for å unngå komplikasjoner

25 Å FOREBYGGE TANNKJØTTSYKDOMMER OG INFEKSJONER I MUNNHULEN Flere forhold, som munntørrhet, forandringer i de små blodårer og nedsatt forsvar mot infeksjoner fører til at diabetespasientene er mer utsatt for tannkjøttsykdommer, infeksjoner i munnhulen og tannråte Forebygging  God daglig munn- og tannhygiene ved hjelp av myk tannbørste og tanntråd  Rikelig drikke, eventuelt munnskylling i vann for å forebygge munntørrhet  Årlig kontroll hos tannlegen

26 Å FOREBYGGE TANNKJØTTSYKDOMMER OG INFEKSJONER I MUNNHULEN Observer tegn på infeksjoner, hull eller tannråte, for eksempel Misfarging eller belegg på tennene, tannkjøtt eller tunge Ubehagelig lukt fra munnhulen Sår i eller rundt munnen At pasienten blør ved tannpuss

27 Å FOREBYGGE FOTSÅR Diabetikeren er utsatt for å få fotsår, fordi nerveskader kan føre til nedsatt smertesans følesans og varmesans i føttene Fottøy bør være romslig uten å være for store Strømper og sokker bør skiftes hver dag Hygiene: føttene vaskes hver dag Vask føttene i lunkent vann

28 Å FOREBYGGE FOTSÅR Negleklipp og fotstell Observasjon Legg merke til om pasienten har Hard hud, liktorn eller blemmer Begynnende gnagsår, sprekkdannelser og sår Fargeforandringer i huden og neglene Nedsatt smerte- og følesans, nummenhet

29 S YKDOMMER I SKJOLDKJERTLEN Produserer hormonet tyroxin – som påvirker stoffskiftet For mye tyroksin fører til høyt stoffskifte (hypertyrieose) For lite tyroksin fører til lavt stoffskifte (hypotyreose)

30 L AVT STOFFSKIFTE Rammer kvinner fem – seks ganger hyppigere enn menn Kan være medfødt Oftest fra og med 40-årsalderen Skyldes som oftest sykdom i kjertelen Vanligst autoimmun ødeleggelse av kjertelen – fører til nedsatt hormonproduksjon

31 L AVT STOFFSKIFTE Symptomene utvikles langsomt og er knyttet til kroppens lave stoffskifte  Pasienten føler seg slapp, trøtt og er følsom for kulde  Vekten øker  Huden blir tørr og tykk, ansiktet blir pløsete  Pasienten kan miste håret  Pulsen blir lav  Hukommelsen kan bli svekket  Forstoppelse

32 L AVT STOFFSKIFTE Pasienten kan etter hvert bli initiativløs og deprimert, sove mye og få problemer med hukommelsen - kan forveksles med demens Behandling Medikamentet tyroksin i riktig dose

33 H ØYT STOFFSKIFTE ( HYPERTYREOSE ) Forholdsvis vanlig og rammer kvinner 7-8 ganger oftere hyppigst i alderen år Synes å øke ved graviditet og i overgangsalder Autoimmun sykdom som stimulerer til økt hormonproduksjon tyroksin Godartede svulster kan produsere store mengder tyroksin

34 S YMPTOMER VED HØYT STOFFSKIFTE Pasienten klager over Varme Økt svetteproduksjon Rask puls Går ned i vekt Har diaré

35 H ØYT STOFFSKIFTE Symptomer fra nervesystemet vil nesten alltid være der Pasienten er rastløs, nervøs, har lett for å gråte og føler seg uopplagt og sliten Skjelving i munnvikene og i hendene Ved autoimmun form utstående øyne på grunn av hevelse bak øyeeplet

36 B EHANDLING Medikamenter redusere tyroksinproduksjonen Kirurgisk behandling hele eller deler av kjertelen blir fjernet Dersom hele kjertelen blir fjernet må pasienten bruke tyroksintabletter resten av livet


Laste ned ppt "D IABETES OG KOMPLIKASJONER • Hyperglykemi (for høyt blodsukker) • Hypoglykemi (for lavt blodsukker)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google